Dagliglivet i familier med barn med ADHD og helsesøstres oppfatninger av sin rolle

Bakgrunn: ADHD er en av de mest forekommende utviklingsforstyrrelsene hos barn.

Hensikt: Den overordnede hensikten for avhandlingen var å beskrive og undersøke dagliglivet i familier med barn med ADHD, samt helsesøstres rolle knyttet til disse familiene.

Metode: Et eksplorativt og deskriptivt design, hvor kvalitativ og kvantitativ metode ble benyttet. I studie I, ble datasamlingen gjennomført med individuelle intervjuer med ni foreldre, og analysert med fenomenologi. I studie II, ble datasamlingen gjennomført med individuelle intervjuer med 17 familiemedlemmer, og analysert med fenomenografi. I studie III var datasamlingen  gjennomført med spørreskjema, hvor 265 foreldre svarte, og analysert med statistikk. I studie IV, ble datasamlingen gjennomført med intervjuer i gruppe og individuelt med 19 helsesøstre, og analysert med fenomenografi.

Resultater: Familienes dagligliv ble påvirket av å leve i uforutsigbarhet mens de strevde for forutsigbarhet. Opplevelsen av å være foreldre var beskrevet som å kjempe i, og å tilpasse seg, hverdagslivet, som å vindsurfe i uforutsigbare farvann. Foreldrene balanserte mellom å opprettholde seg selv og foreldrerollen (I). Familien forsøkte å ivareta en fungerende familie ved å mestre dagliglivet og utvikle spesielle ferdigheter, både innad i familien og i samfunnet. De kjempet for å bli akseptert og inkludert, både knyttet til det sosiale nettverket og de profesjonelle. Søsken var både opprørere og diplomater, og deres sosiale liv var påvirket (II). Samarbeidet med profesjonelle var tungrodd og et samarbeid bygget på åpenhet, støtte, tillit og veiledning var essensielt (I, II). Foreldrenes opplevelse av sammenheng, barnets atferd, støtte fra det sosiale nettverket og kommune- helsetjenesten hadde innvirkning på familiefunksjonen. I familier hvor barnet var medisinert for ADHD, rapporterte foreldrene mindre atferdsproblemer hos barnet, bedre familiefunksjon og mer sosial støtte enn de med ikke medisinerte barn (III). Helsesøstrene beskrev sin rolle som både perifer og som en samarbeidspartner, og de etterspurte retningslinjer og tverrfaglig samarbeid (IV).

Konklusjon: Dagliglivet i familie med ADHD er både krevende og givende. Aksept og støtte fra det sosiale nettverket og veiledning av profesjonelle er essensielt. Helsesøster er i en unik posisjon i forhold å støtte og veilede disse familiene.