Forsker på for tidlig fødte
Premature barn er ekstra utsatte og må derfor fanges opp tidlig.
– Forskningen vår viser at det stort sett går bra, men at for
tidlig fødte har ulike utfordringer, forteller Bente Johanne
Vederhus.
Hun har nylig skrevet doktoravhandling om hvordan det går med
ekstremt premature barn – som barn og unge voksne.
– Langtidsperspektivet er viktig i studien; å undersøke hvordan
premature barn utvikler seg fra barn til voksne når det gjelder
helse og livskvalitet. Målet med å forske på ekstremt for tidlig
fødte, i ulike livsfaser, var å følge deres utvikling på områder
man har begrenset kunnskap om.
Ved tiårsalder
Doktoravhandlingen består av fire artikler; to
tverrsnittsstudier og to longitudinelle studier. I den ene
artikkelen er helserelatert livskvalitet hos 35 tiåringer, som ble
født mellom 1991 og 1992 i 28. uke eller tidligere, rapportert av
foreldrene. Disse ble sammenliknet med en kontrollgruppe med
tiåringer født på termin. Totalt sett var disse prematurfødte en
frisk gruppe; ingen hadde alvorlige funksjonsnedsettelser.
– Foreldrene til de premature barna rapporterte likevel
gjennomgående lavere helserelatert livskvalitet hos barna sine enn
foreldrene i kontrollgruppen. Og det var stor forskjell på
kjønnene; guttene skilte seg mer fra kontrollguttene enn jentene,
forteller Vederhus.
Foreldrene til de premature tiåringene rapporterte om
betydelige atferds- og emosjonelle problemer, særlig for guttene.
Foreldrene hadde store bekymringer for barnas helse og begrenset
egentid.
– Har det noe å si for resultatene at det er foreldrene som
svarer på spørsmålene og ikke barna selv?
– Vi diskuterte hvorvidt foreldrene kan vurdere barnas
livskvalitet og valgte å stole på at de kan det. Foreldre med syke
barn har gjerne større innsikt i barna sine enn andre foreldre.
Samtidig undervurderer de dem kanskje også; de tror de har det
verre enn det som faktisk er tilfellet.
Må fanges opp
Funnene ble også sammenliknet med data de samme gruppene
rapporterte åtte år senere. På dette tidspunktet hadde de premature
barna nærmet seg kontrollgruppen – både når det gjaldt livskvalitet
og psykisk helse, ifølge foreldrene. Og fremgangen gjaldt særlig
guttene som ved tiårsalderen skilte seg mer fra kontrollgruppen enn
jentene.
– Som 18-åringer rapporterte de prematurfødte at helserelatert
livskvalitet og psykiske helse var ganske lik kontrollgruppens,
forteller Vederhus.
Vederhus påpeker at de som hadde betydelige emosjonelle og
atferdsmessige problemer ved tiårsalder, også hadde mindre
forbedring i helserelatert livskvalitet ved 18-årsalderen.
– Dette viser at det er viktig at man fanger opp disse barna
tidlig og er oppmerksomme på at de kan være ekstra utsatte. Slik
kan vi kanskje forebygge problemer senere.
Unge voksne
En annen gruppe på 46 tilsvarende premature barn, født 1982–85,
ble fulgt fra de var 17 og til de ble 24 år.
– Her fant vi at ved 17-årsalder var helserelatert livskvalitet
ganske lik kontrollgruppens, mens ved 24-årsalderen hadde de
redusert psykososial livskvalitet og opplevde mer psykiske
helseplager.
– Det kan være mange ting som spiller inn. Blant annet var
denne gruppen født noen år før dem som deltok i undersøkelsen – som
ti- og 18-åringer – slik at behandlingstilbudet kan ha vært
annerledes, sier hun.
– Men det kan også bety at utfordringene man møter som voksen
og i etableringsfasen kan være tøffere for dem som er født
premature enn for andre unge voksne. Når man er 17 år vet man ikke
helt hva livet har å by på. Man er kanskje mer ubekymret.
24-åringer skal stå på egne ben i større grad, noe som kan oppleves
som mer utfordrende.
Lavere smerteterskel
Vederhus har også sett på om det er noen forskjell på hvordan
barn som er født prematurt takler smerte i forhold til dem som er
født på termin. Dette ble gjort med en standardisert isvannstest.
De 18-årige prematurfødte i 1991–92-gruppen og kontrollgruppen satt
med hånden i isvann så lenge de klarte det eller inntil testen ble
stoppet. De prematurfødte ungdommene, særlig guttene, trakk hånden
tidligere opp fra isvannet, selv om de karakteriserte smerten likt
på en skala fra en til ti.
– Ekstremt premature blir utsatt for mye smerte og stress i
sine første leveuker sammenliknet med barn født på termin. Dette
kan føre til at de ikke tåler smerte og stress like bra senere i
livet, mener Vederhus.
– Men det kan også handle om faktorer av mer psykologisk
karakter som at de hadde lavere forventning til egen evne til
mestring.
Vederhus sine funn viser at det er viktig at barn som er født
for tidlig følges opp av lærer og helsepersonell. Og at hele
familien inkluderes i oppfølging og behandling.
– På Barneklinikken lærer vi foreldrene opp i å lese barnas
signaler helt fra starten av, forteller Vederhus. Til dette bruker
vi NIDCAP – en familiesentrert omsorgsmodell for å tilpasse pleie
og omsorg etter barnets behov. Vi ønsker å styrke
foreldre–barnrelasjonen, trygge foreldrene og fremme barnets vekst
og
utvikling.
0 Kommentarer