Viktig å vite om hjerneslag

Når man har mistanke om hjerneslag, haster det. Få minutter kan avgjøre om pasienten får alvorlige mén eller ikke. Det er derfor viktig å vite på forhånd hva man skal gjøre. 

Iskemisk slag

Den vanligste formen for hjerneslag er iskemisk slag, som står for 85 prosent av tilfellene, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Iskemisk slag vil si at noen av hjernens blodårer har gått helt eller delvis tette, slik at blodet ikke når fram til en del av hjernen. Hjerneceller dør av mangel på oksygen etter ganske kort tid. 

Hemoragisk slag

Den andre typen hjerneslag, hemoragisk slag eller hjerneblødning skyldes blødning fra noen av hjernens blodårer, og blodet fra denne blødningen vil danne et mottrykk som hindrer gjennomstrømning av blod til hjernen. 

Behandling

Selv om virkningen av begge typer hjerneslag er den samme, er behandlingen forskjellig. Ved iskemisk slag vil det være viktig å få blod fram forbi «proppen» eller fjerne den, mens ved hemoragisk slag vil det i noen tilfeller være viktig å drenere blødningen dersom det er mulig. 

Akutt hjerneslag

Huskeregelen FAST (Facialisparese, Armparese, Språk-Tale-problemer) er viktig for å vurdere raskt om det kan dreie seg om et hjerneslag. Ett eller flere FAST-symptomer er til stede hos over 80 prosent av pasienter med akutt hjerneslag, ifølge Legemiddelhåndboken.

Ressurser

Det offentlige nettstedet Helsebiblioteket.no har en rekke gode ressurser for den som vil sette seg inn i fagområdet. 
Hvis det dreier seg om et akutt tilfelle, vil Legevakthåndboken gi oversiktlig og konsis veiledning til helsepersonell.
Legevakthåndboken har vært tilgjengelig gjennom Helsebiblioteket for alle i Norge siden 2012, både som mobilapp og som nettjeneste. Har du en iPhone eller Android-telefon, bør du laste ned Legevakthåndboken slik at du har den tilgjengelig på telefonen din. I skrivende stund har appen blitt lastet ned til over 85 000 telefoner. 

Kunnskapspyramiden

Hvis du derimot trenger mer spesiell informasjon eller skal gjøre et omfattende søk, vil det som regel være nyttig å tenke ut fra kunnskapspyramiden (1).
Øverst i pyramiden finner du sykehusets prosedyrer, retningslinjer og andre normerende dokumenter. På neste nivå finner du oppslagsverk og oppsummert forskning, og på det nederste nivået finner du enkeltstudier (forskningsartikler). Dette er en grov forenkling av kunnskapspyramiden, men den kan være nyttig for å huske tenkemåten. Mens kunnskap blir til nedenfra, gjennom enkeltstudier, bør den hentes fram ovenfra, slik at man slipper å lese absolutt alt som er skrevet om et tema. Ofte holder det å sjekke hva prosedyren eller retningslinjen sier.

Prosedyrer

Prosedyrer beskriver gjerne hvordan konkrete oppgaver skal utføres. De kan være ganske detaljerte, men likevel kortfattete. Helsebiblioteket publiserer prosedyrene fra Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. Der finner du en rekke fagprosedyrer for hjerneslag. Blant annet: 

• Hjerneslag – ernæring i akuttfasen
• Skyveatferd og hjerneslag – kartlegging og behandling i akuttfasen

Retningslinjer

Retningslinjer er mer omfattende og overordnete dokumenter enn prosedyrer. Helsebiblioteket har publisert en rekke retningslinjer selv og har lenket til mange flere. Du finner retningslinjene for hjerneslag her: 

• Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
• Dersom du arbeider med rehabilitering av hjerneslagpasienter, vil du antakelig finne mest relevant stoff i retningslinjens kapittel om rehabilitering. Der vil du også finne slikt som organisering.

Oppslagsverk

Helsebiblioteket abonnerer på noen av verdens beste medisinske oppslagsverk. Det oppslagsverket som er lettest å finne fram i, er BMJ Best Practice. Dette oppslagsverket er spesielt godt strukturert, og det har samme kapittelinndeling for alle sykdommer. 

Best Practice har oversiktskapitler, det vil si oversikter over bestemte problemområder. Det finnes et eget slikt kapittel for hjerneslag: Overview of stroke. Her får du se underoppdelingen i forskjellige tilstander, som iskemisk slag, stenose i karotidarteriene, transitorisk iskemisk attakk (TIA, «drypp»), hjerneblødning (hemoragisk slag), hjerneaneurysme og subaraknoidal blødning. 

Best Practice har delt opp behandlingen i første- og andrelinjebehandling, samt hvilken tilleggsbehandling som kan være aktuell. Oppslagsverket har sortert differensialdiagnoser og komplikasjoner i vanlige og mindre vanlige, slik at det skal være lett å se hva man først bør tenke på.

UpToDate

Det mest omfattende oppslagsverket er UpToDate, som først og fremst er skrevet for sykehusleger. Men også sykepleiere kan ha stor nytte av dette oppslagsverket. 

Startbildet i dette oppslagsverket er først og fremst et søkefelt. Søket oversetter mellom synonymer, så du vil som oftest få opp svært relevante treff. Hvis du foretrekker å navigere deg inn mot stoffet istedenfor å søke, har UpToDate et menysystem (Contents) øverst i venstre hjørne av skjermen. 

Felleskatalogen og Legemiddelhåndboken er to av de mest brukte medisinske oppslagsverkene i Norge. Legemiddelhåndboken har både kapitler om sykdommer og om de enkelte legemidlene som brukes for å behandle dem. Både Felleskatalogen og Legemiddelhåndboken er tilgjengelige som mobilapper. 

Oppsummert forskning

Det beste stedet for å finne oppsummert forskning av høy kvalitet er Cochrane Library. Det er gratis tilgjengelig for alle i Norge. Hvis du på Cochrane Librarys nettsted velger Cochrane Reviews og så Browse by review group, vil du få se at Cochrane Library har forskjellige spesialgrupper, og en av dem er Stroke. Klikker du på den, får du opp oppsummert forskning om hjerneslag.  

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har mange tidsskrifter innen nevrologi og kardiovaskulære sykdommer, samt noen få spesifikt om hjerneslag. Du finner Helsebibliotekets tidsskrifter på www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter 

Aktuelle lenker: 

www.fagprosedyrer.no 
www.helsebiblioteket.no 
www.lvh.no 

Referanse

1. Haynes, RB. Of studies, syntheses, synopses, summaries, and systems: the «5S» evolution of information services for evidence-based healthcare decisions. Evid Based Med, 2006;11(6):162–4.