Kjærlighet i forbundethet – en kraft i gamle menneskers åndelighet og verdighet

Bakgrunn: Åndelighet blir regnet som en viktig bestanddel i den helhetlige omsorgen, men mange studier påpeker at det er vanskelig å gi menneskets åndelige dimensjon et innhold i praksis. Åndelige spørsmål har hatt lite fokus i norsk eldreomsorg. Utgangspunktet for avhandlingen er at det kan være en sammenheng mellom å ivareta menneskets åndelighet og det å ivareta menneskets verdighet.

Hensikt: Å søke etter ny, eller utvidet forståelse av substansen i menneskets åndelige rom, samt aspekter som kan utgjøre et fundament for menneskets verdighet. I tillegg utforskes betydningen av åndelighet og verdighet i omsorgen for gamle mennesker.

Metode: Gadamers filosofiske hermeneutikk anvendes. Delstudie I er en kvalitativ metasyntese av 17 forskningsartikler. Delstudie II er en intervjustudie av 17 gamle mennesker. Delstudie III er en teoretisk litteraturstudie av 20 forskningsartikler og en tekst av Tillich.

Resultat: Funnene tyder på at åndelighet innebærer menneskets forbundethet med sitt indre rom og forbundethet utover seg selv. Kjærlighet i forbundethet framstår som en kraft både i åndelighet og verdighet. Andre temaer er menneskets åndelige rom, religiøsitet, verdighet og åndelig omsorg. Sammenhengen mellom verdighet og åndelighet kan ses i bekreftelsen av menneskets verdi og ivaretakelsen av hele mennesket, inkludert den åndelige dimensjonen, noe som er en forutsetning for opplevd verdighet. Funnene viser at det er viktig at gamle mennesker føler seg verdsatt, elsket, ikke forlatt, og levende.

Konklusjon: Forbundethet kan skape rom for menneskets oppfatning av egen verdighet og hellighet. Kjærlighet i forbundethet er en virksom kraft i søken mot helhet og tilblivelse i helse.