fbpx Vurdering av hjelpebehov ved katastrofer Hopp til hovedinnhold

Vurdering av hjelpebehov ved katastrofer

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

Anestesisykepleier Anneli Eriksson har vært på en rekke oppdrag for Leger Uten Grenser, og vet hvor vanskelig det kan være å forutse hjelpebehov når katastrofer rammer.

«Estimating needs in disasters»

Epidemier, jordskjelv, krig og andre katastrofer rammer millioner av mennesker hvert år. Behovet for hjelp er større enn tilgangen, og derfor er det viktig med gode verktøy for å estimere alvorlighetsgrad og hva som trengs hvor. Det har Anneli Eriksson sett nærmere på i sin doktorgradsavhandling.

  • Doktorand: Anneli Eriksson
  • Disputas: 8. juni 2020
  • Utgått fra: Universitetet i Bergen

3 svar fra Eriksson

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Avhandlingen tar sikte på å øke forståelsen for hvilke faktorer som bidrar til å øke katastrofers alvorlighet og hvordan disse faktorene kan måles for å vurdere hjelpebehovet. Ideen er at vi med et begrenset antall lett tilgjengelige indikatorer for sårbarhet, eksponering og omfang kan lage en indeks som forutser vanskelighetsgrad og omfang av hjelpebehov ved en katastrofe. De modelleringer jeg gjorde, ga kunnskap om forbindelser mellom kjente katastrofeutfall og indikatorer som ofte forekommer i sårbarhets- og katastrofeindekser. De valgte indikatorene kan brukes ved vurdering av hjelpebehov under komplekse katastrofer. Derimot var det ikke mulig å finne noen indikatorer som kunne forutse alvorlighet eller hjelpebehov etter et jordskjelv.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Jeg har brukt sekundære data tilgjengelig i åpne databaser og offentlige behovsanalyser produsert av FN. Med hjelp av disse har jeg laget modeller med i alt seks indikatorer for sårbarhet og eksponering ved komplekse katastrofer. Modellene ble testet ved å bruke dem på data fra pågående og historiske komplekse katastrofer og dessuten historiske jordskjelv. Jeg har brukt lineær regresjonsanalyse mellom to eller flere variabler.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen min har ikke et direkte klinisk fokus. Den har som mål å undersøke og foreslå måter å måle behovet i ulike krisesituasjoner for å sikre at nødhjelp blir finansiert og implementert basert på behov. Forskningen er imidlertid basert på en medisinsk nødssituasjon i masseskadesituasjoner der triage basert på noen få viktige parametere skal hjelpe oss å handle slik at omsorg blir gitt basert på presserende behov. Selv i en større sammenheng – når vi sammenlikner behovet mellom katastroferammede land – handler det om å redde liv, lindre nød og sikre at mennesker får hjelp der behovene er størst.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse