fbpx Helsepersonells forventninger til e-konsultasjon – en kvalitativ studie Hopp til hovedinnhold

Helsepersonells forventninger til e-konsultasjon – en kvalitativ studie

Dette er en vitenskapelig artikkel, vurdert av uavhengige fagfeller og godkjent av Sykepleien Forsknings redaktør.

Sammendrag

Bakgrunn: Digitale tjenester har potensial til å erstatte og effektivisere områder av helsetjenesten, redusere helseutfordringene samfunnet står overfor, samt gi pasienten bedre muligheter til å medvirke i egne behandlingsvalg. Stadig flere pasienter får tilbud om digital pasientportal og e-konsultasjon i tillegg til, eller i stedet for, tradisjonelle konsultasjoner på sykehus. Tilbudet i en digital pasientportal varierer, men i hovedsak får pasienter tilgang til egne helseopplysninger og mulighet til å kommunisere asynkront med sine behandlere.

Hensikt: Hensikten med studien er å utforske helsepersonells forventninger til å implementere og bruke asynkron, tekstbasert e-konsultasjon i en digital pasientportal ved poliklinisk oppfølging av pasienter med en alvorlig kronisk sykdom.

Metode: Studien har et utforskende kvalitativt design, der vi gjennomførte ni semistrukturerte, individuelle intervjuer av helsepersonell som skulle ta i bruk e-konsultasjon. Utvalget besto av sykepleiere (n = 4) og leger (n = 5). Materialet ble analysert med tematisk innholdsanalyse.

Resultat: Hovedtemaene som kom frem i analysen, var følgende: Seleksjon av pasienter, Faglig forsvarlig helsehjelp og Reorganisering av praksis. Informantene mente at pasienter som får tilbud om oppfølging via e-konsultasjon, må selekteres. Pasientene må oppfylle visse kriterier, spesielt ha tilstrekkelige norskkunnskaper, digitale ferdigheter og høy grad av helsekompetanse og -informasjonsforståelse. Informantene var bekymret for hvorvidt tekstbasert e-konsultasjon ivaretar krav om faglig forsvarlighet, ettersom muligheten til å observere og gjøre kliniske undersøkelser reduseres. Selv om e-konsultasjon kan være egnet til å effektivisere det daglige arbeidet, forventet informantene at en innføring vil endre rutiner og kreve en reorganisering av praksis.

Konklusjon: Helsepersonell er opptatt av hvorvidt e-konsultasjon sikrer faglig forsvarlig helsehjelp, samtidig som de forventer at den kan endre praksis og organiseringen av helsetjenesten. Det bør derfor være en viktig prioritet fremover å lytte til helsepersonell både når digitale tjenester implementeres, brukes og utvikles videre, for å sikre at det ytes faglig forsvarlig helsehjelp.

Helse- og omsorgstjenesten blir stadig mer digitalisert (1). Digitale tjenester har potensial til å overta og effektivisere områder av helsetjenesten, redusere helseutfordringene i samfunnet, effektivisere pasientforløp og gi pasienten bedre muligheter til å medvirke i behandlingsvalg. Samtidig er det viktig å sikre at pasienter har tilgang til enkle og trygge digitale tjenester for å styrke brukermedvirkningen (2).

Denne studien undersøker helsepersonells forventninger til å ta i bruk asynkron, tekstbasert e-konsultasjon i en digital pasientportal. Pasienter med en alvorlig, kronisk sykdom ønsket et tilbud om en mer fleksibel poliklinisk oppfølging ved at noen kontroller flyttes til en digital pasientportal istedenfor tradisjonell konsultasjon.

Digital pasientportal

Digitale pasientportaler gjør det mulig for pasienter å se sin egen helseinformasjon, bestille resepter og ha tekstbasert elektronisk konsultasjon (e-konsultasjon) med helsepersonell. E-konsultasjon innebærer sikker asynkron kommunikasjon med behandlere (3).

På tross av omfattende forskning på digitale tjenester i helsesektoren beskriver få studier betydningen av slike tjenester, fordi metodene for å evaluere og undersøke effekten er oppstykket og fragmentert (4). Det er imidlertid dokumentert at bruken av tjenester i en digital pasientportal kan forbedre pasientens mestringsfølelse og kontroll over egen helse, dersom den er tilpasset den enkelte pasientgruppen (5, 6).

Bruk av e-konsultasjon kan også forbedre pasientsikkerheten og den kliniske omsorgen og styrke beslutningstakingen hos pasienter med kroniske sykdommer, der egenoppfølging og egendisiplin har stor betydning (7).

Flere områder i primær- og spesialisthelsetjenesten i Norge har tatt i bruk e-konsultasjon, og alt tyder på at bruken vil øke fremover (8). Bare som følge av covid-19-pandemien økte antallet e-konsultasjoner i Norge med 300 prosent fra uke 11 til 12 i 2020 (9).

Pasientens forutsetninger

Å styrke pasientens mestringsevne regnes som de viktigste målene med digitale helsetjenester (10), slik at pasienten settes bedre i stand til å ta kontroll over egen helse (11). Pasienter som aktivt benytter pasientportaler, forteller om mer brukermedvirkning, selvkontroll og engasjement rundt egen helse (12).

Slik bruk forutsetter imidlertid at portalenes brukervennlighet og funksjonalitet samsvarer med pasientens helseinformasjonsforståelse (12). Helsekompetanse eller helseinformasjonsforståelse kan defineres som «personers evne til å forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta kunnskapsbaserte beslutninger relatert til egen helse» (1, s. 5).

Yngre pasienter med høy digital kompetanse, helseinformasjonsforståelse og kronisk sykdom benytter i større grad en digital pasientportal enn andre pasientgrupper (13). Pasienter som anvender en digital pasientportal, har også større tillit til behandlerne sine (3).

Mestringsevne, helseinformasjonsforståelse, etnisitet, utdannelse og kunnskap om egen sykdom beskrives som faktorer som påvirker pasienters bruk og nyttiggjørelse av en digital pasientportal (7, 14).

Studier viser at pasienter som ikke bruker slike tjenester ofte, er usikre på hvorvidt personsensitive opplysninger blir behandlet konfidensielt, kan ha dårlig erfaring eller er ikke klar over tilbudet (15, 16).

Helsepersonells forventninger og erfaringer

Flere faktorer har betydning for hvorvidt e-konsultasjon i en digital pasientportal innføres og tas i bruk. At det avsettes nok tid til grundig opplæring og informasjon, er – i tillegg til helsepersonells ferdigheter – en viktig forutsetning (7, 10).

Helsepersonells digitale kunnskap og motivasjon, holdninger til innovasjon og endring samt engasjement anses som tilretteleggere for bruk og har betydning for hvorvidt pasientene vil bruke portalene (16). Mangel på ressurser, grad av tilgjengelighet og fravær av oppfattet nytteverdi anses som barrierer (17).

Helsepersonell mener at pasientens grad av helseinformasjonsforståelse er avgjørende for hvorvidt de anvender digitale tjenester (16). Samtidig antar de at enkelte pasienter ikke kommer til å bruke e-konsultasjon, fordi de ikke er i stand til det eller ikke er interesserte (10, 18).

Forskning viser også at helsepersonell frykter at deres profesjonelle autonomi trues når pasienten får en mer aktiv rolle i e-konsultasjonen (10). Under covid-19-pandemien viser en spansk studie en drastisk økning i antallet e-konsultasjoner som følge av tiltak for sosial distansering, der tidligere opplevde barrierer mot implementering tilsynelatende er borte eller redusert (19).

Hensikten med studien

Hensikten med studien var å utforske helsepersonells forventninger til å innføre og bruke asynkron e-konsultasjon i en digital pasientportal ved poliklinisk oppfølging av pasienter med en alvorlig kronisk sykdom.

Metode

Studien har et utforskende kvalitativt design med semistrukturerte, individuelle intervjuer som metode for datainnsamling.

Utvalg og prosedyre

Informantene ble rekruttert ved en poliklinisk avdeling på et sykehus i Norge. Avdelingslederen fikk informasjon om studien og videreformidlet henvendelsen om å delta i studien. Ni av elleve mulige informanter samtykket til å delta. Både sykepleiere (n = 4) og leger (n = 5) deltok. Sju var kvinner og to menn.

Poliklinikken skulle delta i et pilotprosjekt og ta i bruk e-konsultasjon via en digital pasientportal i oppfølgingen av et utvalg pasienter som aktivt ba om et e-konsultasjonstilbud. E-konsultasjonen skulle bestå av asynkron skriftlig kommunikasjon mellom pasienter og behandlere.

Pasienten skulle fylle ut et digitalt skjema før konsultasjonen. Dette skjemaet var basert på helsepersonellets daværende rutine for fysisk konsultasjon med pasienter som har den aktuelle sykdommen. Helsepersonellet ville få beskjed når pasienten hadde sendt skjemaet, og kunne besvare og stille spørsmål, fornye resepter og avtale videre behandling.

Datainnsamling

Datainnsamlingen ble gjennomført ved å bruke en semistrukturert intervjuguide (vedlegg 1). Førsteforfatteren utførte intervjuene på informantenes arbeidssted høsten 2019. Ingen av forfatterne hadde noen relasjon til informantene. Vi gjorde lydopptak, som varierte i lengde fra 13 til 45 minutter (gjennomsnittlig 27,5 minutter). Opptakene ble transkribert ordrett.

Dataanalyse

Vi kodet og tematisk analyserte det transkriberte datamaterialet etter fremgangsmåten til Braun og Clarke (20). Først ble meningsbærende enheter i transkripsjonen identifisert og kodet. Deretter tematiserte vi kodene i ulike underkategorier, som ble samlet til tre hovedtemaer (tabell 1).

Tabell 1. Analyseprosess av utdrag fra transkripsjonen

Etiske overveielser

Det var frivillig å delta i studien. Deltakerne ble informert om studien og signerte på samtykke. Alle opplysninger ble anonymisert og behandlet konfidensielt. Vi utførte lydopptakene via en mobil enhet og sendte dem direkte til Tjenester for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo.

Studien var godkjent av Norsk senter for forskningsdata (NSD) (referansenummer 428901) og personvernombudet ved det aktuelle sykehuset (referansenummer 19/21438).

Resultater

Informantene fortalte om flere forhold som hadde betydning for hvorvidt de skulle ta i bruk e-konsultasjon via en digital pasientportal. Hovedtemaene som kom frem i analysen, var følgende: Seleksjon av pasienter, Faglig forsvarlig helsehjelp og Reorganisering av praksis (figur 1).

Figur 1. Temaer og underkategorier fra analysen av intervjuene med helsepersonell

Seleksjon av pasienter

Informantene fremhevet at et tilbud om e-konsultasjon er mest egnet for pasienter som selv ønsker en slik oppfølging, og at de må oppfylle visse kriterier eller forutsetninger: «Dette er for dem som går én gang i året, men som ikke synes det er noen vits, og som føler seg friske. De må jo sikkert være litt interessert, for det er jo litt å sette seg inn i, du må jo ha en PC, du må jo kunne skrive norsk, så det er absolutt ikke noe for alle» (informant 1).

Flere informanter, både sykepleiere og leger, forventet at kommunikasjonen med pasienter via e-konsultasjon kunne bli uoversiktlig dersom pasientene ikke er strukturerte: «Når du skal sitte og skrive og chatte med en pasient, så kan det bli veldig mye frem og tilbake hvis de ikke er veldig ryddige» (informant 2).

En annen informant sa: «Forventningene mine er at pasientene er klar over hva det går ut på, slik at de ikke forventer å få mer hjelp fra oss eller kan bruke det hyppigere enn det som er utgangspunktet» (informant 5).

Disse utsagnene viser at informantene var opptatt av at pasienter som skal få tilbud om e-konsultasjon, har de nødvendige ressursene, er interesserte, har tilstrekkelige norskferdigheter og forstår og aksepterer premissene. I tillegg bør de være i stabil fase av sykdommen. Informantene mente derfor at pasienter må selekteres til tilbudet basert på hvorvidt de oppfyller disse kriteriene.

Faglig forsvarlig helsehjelp

Informantene fremhevet at fravær av kliniske undersøkelser og observasjoner kan medføre at pasientene over tid kan bli sykere fordi innarbeidede rutiner ved standard konsultasjon utgår: «Det er klart det er farer ved ikke å se pasienten. Det kan ha skjedd noe med medisiner eller bivirkninger som de ikke har tenkt på å spørre om, og ikke merket selv» (informant 2).

En annen sa dette: «Det er fint å se pasienten, for da ser man kroppsspråk, hvordan pasienten har det, endringer i vekt, utseende, hud, alle disse praktiske tingene som man ikke klarer å se når man skriver til hverandre» (informant 5).

Økt risiko for misforståelser var også noe informantene pekte på og var bekymret for: «Det jeg synes er dumt med det, er at ting kan misforstås. Sender du et skriftlig svar, så vet du ikke om mottakeren har forstått det du har skrevet, så lenge de ikke svarer tilbake og spør da, men kanskje tror at de har forstått det, men jeg vet jo ikke om de har forstått» (informant 3).

Økt risiko for misforståelser var også noe informantene pekte på og var bekymret for.

Alle informantene var bekymret for hvordan bruk av e-konsultasjon kan påvirke forholdet de har til pasientene, og forårsake mulige negative innvirkninger på behandlingen og oppfølgingen: «Jeg tror vi overser veldig mye, og at vi i tillegg mister en sånn kontakt som vi har når vi sitter sammen i samme rom» (informant 9).

Det ble også poengtert at pasienter kan ha behov for den sosiale og mellommenneskelige kontakten som ligger i fysiske konsultasjoner: «Vår jobb er å gjøre deres tilværelse så normal som mulig. For enkelte er vi de eneste i verden som vet at de har denne sykdommen» (informant 2).

Samtidig var det flere som trodde at bruk av e-konsultasjon kan føre til at pasientene tør å åpne seg mer: «For noen kan det jo være en bedre måte å tørre å åpne seg på, hvor de synes det er lettere å prate om vanskelige ting når man fysisk ikke sitter sammen. Det er kanskje lettere å skrive enn å si det face to face» (informant 5).

Informantene var altså opptatt av mulighetene eller vilkårene for hvorvidt faglig forsvarlig helsehjelp ivaretas ved bruk av e-konsultasjon, når muligheten til å observere pasienten direkte reduseres.

I tillegg var de bekymret for at digital kommunikasjon kan påvirke den mellommenneskelige relasjonen og dermed ha negative konsekvenser for pasienten. På den annen side ble det også påpekt at pasienter kan oppleve det som enklere å åpne seg når de bruker e-konsultasjon.

Reorganisering av praksis

Flere trodde at det ville bli tidkrevende både å implementere og yte helsehjelp via e-konsultasjon: «Det må ta mer tid, for nå skal pasienten skrive spørsmålet sitt, og så skal jeg vente på at det kommer opp på min skjerm, så skal jeg skrive tilbake. At pasienten slipper å komme hit, er effektivt for ham, men jeg tror ikke det blir mer effektivt for meg. Jeg tror det blir mer jobb» (informant 1).

Mange fremhevet at e-konsultasjon ikke nødvendigvis ville effektivisere arbeidshverdagen, men dersom det gjorde det, kunne det frigjøre tid: «Jeg tror ikke det blir mindre å gjøre, men hvis det er innenfor visse rammer, kan det bli et greit supplement. Hvis vi sparer tid, kan vi bruke den tiden på pasienter som er mer trengende» (informant 9).

Mange fremhevet at e-konsultasjon ikke nødvendigvis ville effektivisere arbeidshverdagen.

En annen informant sa dette: «Jeg har ikke så store forventninger, med mindre det erstatter noe annet, og det tror jeg ikke det vil gjøre. Jeg tror det blir enda en kanal å forholde seg til» (informant 6).

Informantene var også opptatt av å lage rutiner for å bruke e-konsultasjon: «Vi må jo legge om arbeidssituasjonen vår. Hvis vi skal sitte med dette, må vi ha mulighet til å sitte helt uforstyrret.Vi må lage noen rutiner på hvordan vi vil ha det» (informant 5).

At e-konsultasjoner likestilles med ordinær konsultasjon, både tidsmessig og økonomisk, var noe alle informantene mente var viktig: «At det blir satt av tid i timebok, og at det blir betalt for på lik linje som en fysisk konsultasjon, slik at det ikke blir usynlig merarbeid» (informant 8).

Oppsummert forventet ikke informantene at e-konsultasjon vil erstatte andre kommunikasjonskanaler eller effektivisere arbeidet, og de mente at den må likestilles med ordinær konsultasjon.

Diskusjon

Faktorer som forventes å påvirke e-konsultasjon

Informantene pekte på flere viktige forutsetninger for at pasienter skal få tilbud om e-konsultasjon: et veletablert og stabilt behandlingsforløp, medisiner som administreres etter forordning og gjennomføring av nødvendig egenobservasjon. Disse momentene viser at sykdomsinnsikt og høy grad av helseinformasjonsforståelse øker sannsynligheten for å anvende og nyttiggjøre seg e-konsultasjon (27).

Når pasientene følges opp digitalt, må de selv observere og vurdere symptomer i større grad enn tidligere. De må kunne formidle endringer til helsepersonell og forstå det som blir kommunisert tilbake, hvilket innebærer både gode språkferdigheter og akseptabel helseinformasjonsforståelse (14, 21, 22).

Når pasientene følges opp digitalt, må de selv observere og vurdere symptomer i større grad enn tidligere.

Pasientene må ha et grunnleggende nivå av digital og teknisk kompetanse, interesse for digitale tjenester og tilgang til PC eller smarttelefon for å logge seg på pasientportalen (16).

Helsepersonell må videre ha tillit til at pasientene har tilstrekkelig forståelse for sin egen helsesituasjon, og at de deler relevante opplysninger. I en studie hvor pasienter med diabetes fikk veiledning av helsepersonell via e-konsultasjon, var det avgjørende at det første møtet var ansikt-til-ansikt (23).

Slik ble et empatisk forhold etablert, og sammen kunne de legge en hensiktsmessig plan for en vellykket digital veiledning. Asynkron e-konsultasjon bør derfor settes inn i en behandlingskontekst der pasienten og helsepersonellet kjenner hverandre fra tidligere.

Et annet sentralt funn i denne studien er informantenes bekymring for at faglig forsvarlig helsehjelp ikke ytes i tilstrekkelig grad ved e-konsultasjon. Denne bekymringen knyttes spesielt til at muligheten for kliniske observasjoner og undersøkelser reduseres, og at endringer eller symptomer hos pasienten dermed oppdages senere enn ved ordinære konsultasjoner. Det kan kreve andre ferdigheter av helsepersonellet å avdekke symptomer og behov hos pasienten via e-konsultasjon (24).

Informantene pekte også på faren for misforståelser, ettersom det blir vanskeligere å vite om pasienten har forstått informasjonen. E-konsultasjon stiller også krav til at pasienten klarer å gjøre seg forstått skriftlig. Det er dokumentert at helsepersonell er opptatt av formuleringer og ofte tilpasser språket for å unngå misforståelser ved bruk av e-konsultasjon.

I tillegg er det lettere å oppdage om pasienten har forstått det som blir formidlet ansikt-til-ansikt, enn ved skriftlig kommunikasjon, som fremheves som en kvalitet ved fysisk konsultasjon (17, 21, 24). Hensiktsmessig seleksjon av pasienter som får tilbud om e-konsultasjon, der man legger vekt på språkferdigheter, helseinformasjonsforståelse og motivasjon, kan være avgjørende for å sikre faglig forsvarlighet og redusere forekomsten av misforståelser.

Informantene antok at det var trygt å bruke e-konsultasjon, og at personvernet var ivaretatt, og pekte på at portalen må være både lett og rask å bruke for at den skal være faglig nyttig. Tidligere forskning fremhever at de digitale tjenestene må være effektive og brukervennlige for at de skal anvendes, og at utviklingen av slike tjenester bør involvere pasienter og helsepersonell for at dette skal oppnås (6, 15).

Informantene antok at det var trygt å bruke e-konsultasjon, og at personvernet var ivaretatt.

Informantene antok at få pasienter ville ønske å benytte seg av tilbudet, fordi de trodde at pasienter foretrekker direkte kommunikasjon med helsepersonell. Dette synet understøttes i forskning, der pasienter som ikke benytter e-konsultasjon, sier at de foretrekker fysisk konsultasjon, og tror at forholdet til helsepersonell vil endres (3, 25, 26). Pasienter som har benyttet digitale tjenester, opplever imidlertid større tilfredshet og er beskrevet som mer aktive i beslutningsprosesser (22, 27).

Informantene anså at det sosiale og mellommenneskelige samspillet som oppstår i den fysiske konsultasjonen, var sentralt i helsehjelpen til den aktuelle pasientgruppen. Mens noen trodde at pasientene ville bli ærligere og ta opp problemstillinger de ellers ikke ville spurt om i en e-konsultasjon, var andre bekymret for at pasientene kunne bli mer isolert fordi de mister en mulighet til å dele erfaringer om sykdommen.

Informantene i studien forventet at forholdet til pasientene ville endres med e-konsultasjon, noe som samsvarer med forventningene til helsepersonell i en finsk studie om implementering av en digital pasientportal (10).

E-konsultasjonens forventede nytteverdi

Informantene forventet en omlegging av praksis når e-konsultasjon ble innført, og var opptatt av å videreføre kvalitetene ved tradisjonell konsultasjon. De antok at e-konsultasjon ville medføre økt arbeidsmengde fordi pasientene får enda en kanal å nå helsepersonellet på. Dette synet støttes i en studie der helsepersonell uttrykte bekymring for ikke-intenderte konsekvenser ved å bruke e-konsultasjon (28).

Informantene fryktet at pasientene som benyttet den nye konsultasjonsformen, likevel måtte ringe avdelingen for å avklare misforståelser i meldingsutvekslingen, da ikke alt kan avklares digitalt. Også McInnes og medarbeidere beskriver en slik bekymring (29).

For å unngå merarbeid mente informantene at bruken av tjenester i en digital pasientportal må ha tydelige retningslinjer som pasienter og helsepersonell er innforstått med. Tydelige rammer for bruk anses som viktig for å unngå økt arbeidsmengde (28).

Informantene mente dessuten at de digitale konsultasjonene må likestilles med ordinære konsultasjoner, både økonomisk og tidsmessig, noe som støttes i en annen norsk studie (26).

Informantene så ingen umiddelbar nytteverdi med e-konsultasjon i eget arbeid, men trodde derimot at den kan være nyttig for pasientene. De mente også at dersom den kan effektivisere arbeidet, kan den frigjøre tid som kan brukes på pasienter som trenger mer oppfølging. Dette var imidlertid sagt før covid-19-pandemien.

Behovet for løsninger som ikke krever oppmøte, har nå blitt høyaktualisert, og de kan ha en helt annen opplevd nytteverdi i dag. Mange av covid-19-tiltakene baserer seg på synkron videokonsultasjon og ikke asynkron, tekstbasert, prosedyrestyrt kommunikasjon. Erfaringer fra det siste året kan ha påvirket helsepersonellets forventninger til hvorvidt pasienter vil ønske å benytte e-konsultasjon.

Studiens begrensninger

Flere resultater fra denne kvalitative studien, slik som reorganisering av praksis og seleksjon av pasienter, sammenfaller med tidligere forskning. Det styrker funnenes troverdighet. Funnene kan derfor ha en viss overføringsverdi til andre polikliniske avdelinger som skal ta i bruk e-konsultasjon til pasienter med kronisk sykdom.

En svakhet ved studien er at dataene er hentet fra kun ni informanter ved en poliklinisk avdeling. Disse informantene hadde imidlertid god kjennskap til den aktuelle praksisen og representerte både sykepleiere og leger, noe som kan styrke studiens troverdighet.

Førsteforfatteren utførte intervjuene og transkripsjonene. Deler av kodingen og analysen ble utført i samarbeid av medforfatterne for å kvalitetssikre arbeidet. Materialet ble samlet inn høsten 2019. Covid-19-erfaringene våren 2020 kunne ha påvirket informantene, selv om det er grunn til å tro at funnene om faglig forsvarlig helsehjelp ikke ville ha endret seg.

Konklusjon

Det viktigste funnet i denne studien er informantenes bekymring for hvorvidt tekstbasert e-konsultasjon sikrer faglig forsvarlig helsehjelp. De pekte derfor på at helsekompetanse, seleksjon av pasienter og omorganisering av praksis var viktig for en vellykket bruk av e-konsultasjon, der faglig forsvarlighet ivaretas.

Mer forskning på e-konsultasjon og digitale pasientportaler, og spesielt ulik funksjonalitet og metoder som måler effekt, er nødvendig for å forstå kompleksiteten rundt bruken.

Videre er helsepersonells og pasienters erfaringer med å bruke e-konsultasjon viktig i videre utvikling og bruk av digitale tjenester, slik at de tilfredsstiller krav om pasientsikkerhet og forsvarlighet, og samtidig oppleves som nyttige og effektive for både pasienter og helsepersonell.

Hva studien tilfører av ny kunnskap
  • Studier viser at e-konsultasjon og digitale pasientportaler er nyttige for pasienter ved at de får tilgang til egen helseinformasjon på en trygg og enkel måte. Slik tilgang gir pasientene bedre innsikt i egen helse og styrker deres helsekompetanse og brukermedvirkning i behandlingsvalg. Faktorer som tilstrekkelig opplæring og avsatt tid til å anvende e-konsultasjon, er avgjørende for at tekstbasert e-konsultasjon skal oppleves nyttig for helsepersonell.
  • I denne studien intervjuet vi helsepersonell om deres forventninger til å ta i bruk tekstbasert e-konsultasjon. Informantene var ansatt på en avdeling der de skulle implementere slik e-konsultasjon for en spesifikk pasientgruppe.
  • Resultatene støtter tidligere forskning om helsepersonells forventninger om å bruke tekstbasert e-konsultasjon. Samtidig tilfører studien ny kunnskap om at helsepersonell er bekymret for hvorvidt tekstbasert e-konsultasjon kan ivareta krav om faglig forsvarlig helsehjelp. Dette bidraget er nyttig for å bevisstgjøre helsepersonell som anvender e-konsultasjon, men også for dem som utvikler og implementerer slike digitale tjenester.

Referanser

1.       Helse og omsorgsdepartementet. Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019–2023. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2019. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/97bb7d5c2dbf46be91c9df38a4c94183/strategi-helsekompetanse-uu.pdf (nedlastet 10.11.2020).

2.       Meld. St. 9 (2012–2013). Én innbygger – én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2012.

3.       Anthony D, Campos-Castillo C, Lim P. Who isn't using patient portals and why? Evidence and implications from a national sample of US adults. Health Affairs. 2018;37(12):1948–54. DOI: 10.1377/hlthaff.2018.05117

4.       O’Connor S, Hanlon P, O’Donnell CA, Garcia S, Glanville J, Mair FS. Understanding factors affecting patient and public engagement and recruitment to digital health interventions: a systematic review of qualitative studies. BMC Med Inform Decis Mak. 2016;16(1):120. DOI: 10.1186/s12911-016-0359-3

5.       Lancaster K, Abuzour A, Khaira M, Mathers A, Chan A, Bui V, et al. The use and effects of electronic health tools for patient self-monitoring and reporting of outcomes following medication use: systematic review. J Med Internet Res. 2018;20(12):e294. DOI: 10.2196/jmir.9284 

6.       Huygens M, Vermeulen J, Swinkels I, Friele R, de Witte L. Expectations and needs of patients with a chronic disease toward self-management and eHealth for self-management purposes. BMC Health Serv Res. 2016;16(1):232. DOI: 10.1186/s12913-016-1484-5

7.       Zanaboni P, Ngangue P, Mbemba GIC, Schopf TR, Bergmo TS, Gagnon MP. Methods to evaluate the effects of internet-based digital health interventions for citizens: systematic review of reviews. J Med Internet Res. 2018;20(6):e10202. DOI: 10.2196/10202

8.       Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse. Rapport. E-konsultasjon – Helsedirektoratet og Direktoratet for e-helse. E-konsultasjon og triage hos fastlege 2019 [internett]. Oslo: Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse; 01.11.2019 [oppdatert 05.12.2019, sitert 10.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/e-konsultasjon-helsedirektoratet-og-direktoratet-for-e-helse

9.       Direktoratet for e-helse. Kraftig økning i bruk av digitale helsetjenester under koronakrisen [internett]. Oslo: Direktoratet for e-helse; 30.11.2018 [oppdatert 05.12.2019, sitert 10.11.2020]. Tilgjengelig fra: https://ehelse.no/aktuelt/korona-okt-bruk-av-digitale-helsetjenester-i-befolkningen

10.     Kujala S, Hörhammer I, Kaipio J, Heponiemi T. Health professionals' expectations of a national patient portal for self-management. Int J Med Inform 2018;117:82–7. DOI: 10.1016/j.ijmedinf.2018.06.005

11.     Verdens helseorganisasjon (WHO). Ottawa: WHO; 1986. Tilgjengelig fra: https://www.who.int/teams/health-promotion/enhanced-wellbeing/first-global-conference (nedlastet 10.11.2020).

12.     Tulu B, Trudel J, Strong DM, Johnson SA, Sundaresan D, Garber L. Patient portals: an underused resource for improving patient engagement: an underused resource for improving patient engagement. Chest. 2016;149(1):272–7. DOI: 10.1378/chest.14-2559

13.     Hoogenbosch B, Postma J, De Man-Van Ginkel JM, Tiemessen NAM, Van Delden JJM, Van Os-Medendorp H. Use and the users of a patient portal: cross-sectional study. J Med Internet Res. 2018;20(1):e262. DOI: 10.2196/jmir.9418

14.     Javier SJ, Troszak LK, Shimada SL, McInnes DK, Ohl ME, Avoundjian T, et al. Racial and ethnic disparities in use of a personal health record by veterans living with HIV. J Am Med Inform Assoc. 2019;26(8–9):696–702. DOI: 10.1093/jamia/ocz024

15.     Otte-Trojel T, de Bont A, Rundall TG, van de Klundert J. What do we know about developing patient portals? A systematic literature review. J Am Med Inform Assoc. 2015;23(e1):e162–8. DOI: 10.1093/jamia/ocv114

16.     Kooij L, Groen WG, van Harten WH. Barriers and facilitators affecting patient portal implementation from an organizational perspective: qualitative study. J Med Internet Res. 2018;20(5):e183. DOI: 10.2196/jmir.8989

17.     Zhao JY, Song B, Anand E, Schwartz D, Panesar M, Jackson GP, et al. Barriers, facilitators, and solutions to optimal patient portal and personal health record use: a systematic review of the literature. AMIA Annu Symp Proc. 2018;2017:1913–22. Tilgjengelig fra: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/29854263/ (nedlastet 10.11.2020).

18.     Grünloh C, Myreteg G, Cajander Å, Rexhepi H. «Why do they need to check me?» Patient participation through eHealth and the doctor-patient relationship: qualitative study. J Med Internet Res. 2018;20(1):e11. DOI: 10.2196/jmir.8444

19.     Sust PP, Solans O, Fajardo JC, Peralta MM, Rodenas P, Gabaldà J, et al. Turning the crisis into an opportunity: digital health strategies deployed during the COVID-19 outbreak. JMIR Public Health Surveil. 2020;6(2):e19106. DOI: 10.2196/19106

20.     Braun V, Clarke V. Using thematic analysis in psychology. Qual Res Psychol. 2006;3(2):77–101. DOI: 10.1191/1478088706qp063oa

21.     Irizarry T, Dabbs AD, Curran CR. Patient portals and patient engagement: a state of the science review. J Med Internet Res. 2015;17(6):e148. DOI: 10.2196/jmir.4255

22.     Kruse CS, Bolton K, Freriks G. The effect of patient portals on quality outcomes and its implications to meaningful use: a systematic review. J Med Internet Res. 2015;17(2):e44. DOI: 10.2196/jmir.3171

23.     Brandt CJ, Søgaard GI, Clemensen J, Søndergaard J, Nielsen JB. Determinants of successful eHealth coaching for consumer lifestyle changes: qualitative interview study among health care professionals. J Med Internet Res. 2018;20(7):e237. DOI: 10.2196/jmir.9791

24.     Das A, Faxvaag A, Svanæs D. The impact of an eHealth portal on health care professionals’ interaction with patients: qualitative study. J Med Internet Res. 2015;17(11). DOI: 10.2196/jmir.4950

25.     Zickmund S, Hess R, Bryce C, McTigue K, Olshansky E, Fitzgerald K, et al. Interest in the use of computerized patient portals: role of the provider–patient relationship. J Gen Intern Med. 2008;23(supplement 1):20–6. DOI: 10.1007/s11606-007-0273-6

26.     Lyles CR, Allen JY, Poole D, Tieu L, Kanter MH, Garrido T. «I want to keep the personal relationship with my doctor»: understanding barriers to portal use among African Americans and Latinos. J Med Internet Res. 2016;18(10). DOI: 10.2196/jmir.5910

27.     Wong JIS, Steitz BD, Rosenbloom ST. Characterizing the impact of health literacy, computer ability, patient demographics, and portal usage on patient satisfaction with a patient portal. JAMIA Open. 2019;2(4):456–64. DOI: 10.1093/jamiaopen/ooz058

28.     Miller DP jr., Latulipe C, Melius KA, Quandt SA, Arcury TA. Primary care providers' views of patient portals: interview study of perceived benefits and consequences. J Med Internet Res. 2016;18(1):e8. DOI: 10.2196/jmir.4953

29.     McInnes DK, Solomon J, Bokhour B, Asch S, Ross D, Nazi K, et al. Use of electronic personal health record systems to encourage HIV screening: an exploratory study of patient and provider perspectives. BMC Res Notes. 2011;4:295. DOI: 10.1186/1756-0500-4-295

Les også:
Illustrasjonen viser en lege som sitter ved en pult. En hånd holder en mobil, og det er flere "snakkebobler" rundt med ulike digitale helsetjenester
ASYNKRON KOMMUNIKASJON: Helsepersonellet forventet ikke at e-konsultasjon vil erstatte andre kommunikasjonskanaler eller effektivisere arbeidet. Derfor må den likestilles med ordinær konsultasjon og ikke bli usynlig merarbeid. Illustrasjon: Robuart/Mostphotos

Skriv ny kommentar

Kommenter artikkel

Helsepersonell blir sakte, men sikkert mer fornøyd med digitale tjenester

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse
SER FREMGANG: – Helsepersonell har blitt mer klar over muligheter, men også begrensninger innen e-helse, mener fungerende e-helsedirektør Karl Vestli. Foto: Direktoratet for e-helse

43 prosent av helsepersonell frykter viktig pasientinformasjon ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon. – Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier fungerende e-helsedirektør Karl Vestli.

– Vi vil nok aldri få hele sektoren til å gå helt i samme takt, men vi kan gå i samme retning. Som alle andre skulle vi gjerne sett raskere bedring.

Slik kommenterer fungerende direktør i Direktoratet for e-helse, Karl Vestli, resultatene fra en spørreundersøkelse direktoratet har gjennomført blant 2500 helsepersonell, hvorav drøyt halvparten er sykepleiere.

De fleste indikatorene beveger seg i riktig retning

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse

I undersøkelsen oppgir rundt halvparten at de i ganske eller svært liten grad har tilgang til nødvendig informasjon om pasienter registrert hos andre behandlere.

43 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «jeg er bekymret for at pasientenes helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon». I en tilsvarende undersøkelse fra året før var tallet 47 prosent.


 


 

 

– De fleste indikatorene beveger seg i riktig retning, påpeker Vestli.

Han viser blant annet til at flere enn tidligere er kjent med nasjonale e-helseløsninger på helsenorge.no, og at de anbefaler dem videre til pasienter.

Helsepersonellundersøkelse om e-helse

Spørreundersøkelse gjennomført av Direktoratet for e-helse desember 2020 til januar 2021. Resultatene ble presentert i en rapport våren 2021.

2503 respondenter deltok hvorav 1350 sykepleiere (54 prosent).

Resultatene sammenlignes med en tilsvarende undersøkelse gjennomført året før.

Resultater

  • Under halvparten, 46 prosent, er fornøyde med de digitale helsetjenestene i Norge (ned fra 47 prosent året før).
  • Rundt halvparten svarer at de i liten grad har tilgang til nødvendig informasjon om pasienter registrert hos andre behandlere.
  • 43 prosent er helt eller delvis enige i påstanden «jeg er bekymret for at pasientenes helseopplysninger ikke vil være tilgjengelig i en akutt situasjon» (ned fra 47 prosent året før).
  • Mer enn dobbelt så mange (23 prosent) har gjennomført videokonsultasjon eller oppfølging av pasient over video sammenlignet med 2019.
  • 49 prosent mener digitale helsetjenester gjør det lettere for dem å komme i kontakt med pasientene (opp fra 44 prosent året før).
  • 49 prosent av helsepersonell er svært eller ganske fornøyd med EPJ-systemet de bruker (opp fra 45 prosent året før).
  • 45 prosent av helsepersonellet innrapporterer data til nasjonale helseregistre eller kvalitetsregistre. Leger og jordmødre rapporterer oftest.

Kilde: Direktoratet for e-helse

– Et veldig sammensatt system

E-helsedirektøren understreker at det er langt igjen før digital informasjonsutveksling fungerer sømløst i helsesektoren.

– Dette er et veldig sammensatt felt. Digital samhandling er komplisert, og mye skal klaffe for at vi skal komme helt i mål, sier han.

En ting er at ulike systemer rent teknisk kan sende og motta data seg imellom uten at det medfører en stor ekstrajobb for helsepersonell. I tillegg må lovverk om utveksling være på plass.

En av våre største utfordringer for å få bedre samhandling er at sektoren har såpass mange beslutningstakere, og alle gjør sine selvstendige valg

Karl Vestli, fungerende direktør i Direktoratet for e-helse

Direktoratet for e-helse har blant annet som mandat å være en pådriver i utviklingen av digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren.

– En av våre største utfordringer for å få bedre samhandling er at sektoren har såpass mange beslutningstakere, og alle gjør sine selvstendige valg. Det tas beslutninger på spesialisthelsetjenestenivå, i kommuner og hos fastleger. Samhandling handler ikke bare om å være enige om beslutninger, men i stor grad om å få en viss samtidighet i beslutningene.

Pandemieffekt

Vestli mener koronaåret 2020 har bidratt til mer bevisstgjøring om digitalisering på mange områder i helsevesenet. Mange har måttet ta i bruk nye verktøy, og spørreundersøkelsen viser da også en stor økning i andelen helsepersonell som oppgir at de har benyttet seg av digitale konsultasjoner.


 


 

– Helsepersonell har blitt mer klar over muligheter, men også begrensninger, innen e-helse, påpeker Vestli.

Han utdyper:

– Samtidig som noen flere har blitt trygge på at helseopplysninger vil være tilgjengelig i en akutt situasjon, har også flere blitt klar over at informasjonen finnes digitalt, men at man ikke har tilgang på den.

Ny fase for Akson

Direktoratet for e-helse har hatt ansvaret for Akson, et stort, nasjonalt forprosjekt for å bedre den digitale samhandlingen i Helse-Norge.

Det todelte prosjektet har hatt som mål å etablere en felles journalløsing for kommunene, samt helhetlig samhandling mellom digitale løsninger på ulike nivåer i hele helsesektoren.

Vi trenger systemer som i større grad kan utveksle og dele informasjon. Det gjelder både internt i kommunene, mellom ulike kommuner og mellom nivåene i helsetjenesten

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

Akson har nå gått over i en ny fase der direktoratet jobber videre med den tekniske samhandlingsdelen for hele sektoren, mens KS og foregangskommuner tar journalprosjektet videre under navnet Felles kommunal journal.

– Vi trenger systemer som i større grad kan utveksle og dele informasjon. Det gjelder både internt i kommunene, mellom ulike kommuner og mellom nivåene i helsetjenesten, sier Vestli.

– Da er det blant annet viktig å få mer strukturert innhold i pasientjournaler og ikke bare fritekst. En utfordring er å få til dette uten at det blir merarbeid for helsepersonell og lite brukervennlige systemer.

Stolt av kjernejournalen

Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016 og har dermed vært virksomt i snart fem og et halvt år.

– Hva er det viktigste direktoratet har oppnådd på denne tiden?

– Vi har fått helsesektoren til å gå mye mer i samme retning når det gjelder utviklingen av e-helse. Nå er det en utbredt erkjennelse av at aktører må samhandle mer og utveksle data – at man må utvikle teknologi, språk og samhandlingsprosesser som gjør at data kan deles mellom tjenestene.

– Da vi startet opp, var det verken lov eller teknisk mulig å dele helsedata mellom ulike aktører. Her har det skjedd mye, mener Vestli.

Jeg tror alle sykepleiere vil oppleve at digitalisering – om den innføres riktig – vil gjøre arbeidssituasjonen deres bedre, og ikke verre

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

Han trekker frem Kjernejournal som et eksempel.

– Det er en løsning vi er veldig stolte over at vi har fått på plass sammen med sektoren og Norsk Helsenett. Det krevde både lovverksutvikling, teknisk utvikling, endring av arbeidsprosesser hos helsepersonell og en infrastruktur i bunn.

– Fremdeles er det likevel en stor utfordring at mange ikke får brukt kjernejournal i deler av kommunehelsetjenesten fordi ansatte ikke har elektronisk id som tillater at de kan logge seg på.

Selv om spørreundersøkelsen stort sett viser relativt små endringer mellom 2019 og 2020, mener Vestli totalbildet er positivt.

– Svarene viser at helsepersonell er opptatt av digitalisering og av at det kommer bedre løsninger. Jeg tror alle sykepleiere vil oppleve at digitalisering – om den innføres riktig – vil gjøre arbeidssituasjonen deres bedre, og ikke verre.

Bør slippe å dokumentere dobbelt

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i 2019 om sykepleieres tidsbruk, var «journalføring og dokumentasjon» det flest sykepleiere oppga at de brukte tid på hver uke.

Registrering og skjemautfylling kan ta store jafs av arbeidstiden, og Vestli mener gode digitale samhandlingsløsninger kan bedre situasjonen, ikke minst for sykepleiere.

Nettopp fordi mange opplever utfordringer med dagens digitale løsninger, må vi finne nye løsninger som letter byrden

Karl Vestli, fungerende e-helsedirektør

En sykepleier i kommunen bør, ifølge Vestli, slippe å måtte dokumentere på nytt det spesialisthelsetjenesten allerede har dokumentert. Eller registrere samme pasientopplysninger både i journalsystem og nasjonale registre.

– Nettopp fordi mange opplever utfordringer med dagens digitale løsninger, må vi finne nye løsninger som letter byrden, sier han.

– Mer automatisk rapportering er et mål. Direktoratets for e-helses oppgave er å være pådriver for at ulike aktører beveger seg i en retning som gjør at man får realisert det.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.