fbpx Bruk av pasientrapporterte data i diabetesbehandling Hopp til hovedinnhold

Bruk av pasientrapporterte data i diabetesbehandling

Illustrasjonen viser en oppslått bok med ulike grafer som kommer ut. Over svever en klode med symboler rundt. Et diplom ligger over kloden. Nederst til høyre står teksten "Doktorgrad".

En ny doktorgrad ser nærmere på hvordan bruk av pasientrapporterte data kan gi mer målrettet og personsentrert oppfølging av personer med diabetes.

«Using Patient-Reported Outcome Measures (PROMs) in clinical diabetes consultations»

Når diabetespasienter får oppfølging på sykehus, kan ofte biomedisinske aspekter få mye oppmerksomhet, mens det vies mindre tid til pasientenes vurderinger av egen situasjon, problemer og bekymringer. I sin doktorgradsavhandling har diabetessykepleier Ingvild Hernar sett nærmere på hvordan pasientrapporterte data blir brukt og kan brukes i diabetesoppfølgingen. Avhandlingen inngår i et større prosjekt for å utvikle, teste og evaluere et dataverktøy der unge voksne med diabetes type 1 gir informasjon om problemområder og utfordringer i forkant av konsultasjoner.

  • Doktorand: Ingvild Hernar
  • Disputas: 9. september 2021
  • Utgått fra: Universitetet i Bergen

3 svar fra Hernar

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Forskningen tilfører ny innsikt i kompleksiteten av utvikling og testing av gjennomførbarhet av en kompleks intervensjon i klinisk diabetespraksis. Spesifikt bidrar studiene med kunnskap om elektronisk innhenting og bruk av pasientrapporterte data vedrørende diabetesrelaterte problemer og bekymringer i poliklinisk oppfølging av voksne med diabetes type 1. Samlet viste resultatene at kartlegging av og samtaler om diabetesrelaterte problemer og bekymringer ble vurdert som svært relevant for studiedeltakerne og noe de ønsket for fremtidig oppfølging. Samtidig avdekket vi behov for tilpasninger av intervensjonen før effekten kan testes i en fullskala RCT.
  2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? I doktorgradsarbeidet har jeg brukt kvantitative og kvalitative metoder på bakgrunn av arbeidets overordnede mål som var å teste og evaluere gjennomførbarheten av en nyutviklet intervensjon. De ulike metodiske tilnærmingene ga komplementære data som utfylte hverandre godt og dermed bidro til en bredere forståelse for den planlagte intervensjonens gjennomførbarhet og studiedeltakernes aksept av initiativet. Vi ville ikke klart å fange opp den sammen bredden av data ved å bruke kun én forskningsmetode. Jeg anser en slik pragmatisk tilnærming med innsamling flere datatyper om objektive og subjektive aspekter fra flere kilder som svært fordelaktig og nødvendig i slike forskningsprosjekter.
  3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Forskningen er relevant for personer innen ulike helseprofesjoner i klinisk praksis, men kanskje spesielt innen oppfølging av personer med diabetes. Studienes resultater indikerer at den systematiske og målrettede bruken av pasientrapporterte data bedret legers og sykepleieres oppmerksomhet overfor studiedeltakernes diabetesrelaterte problemområder og deres personlige opplevelse av å leve med diabetes. Videre medførte kartleggingen nytte ved at flere pasienter fikk diskutert diabetes-relaterte problemer som gjerne ikke var direkte knyttet til biomedisinske aspekter, men som likevel kan påvirke både biomedisinske og andre helseutfall.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse