Hadde Florence varme hender?

På den internasjonale sykepleierdagen, 12. mai 2020, er det 200 år siden Florence Nightingale ble født. Hun er den første moderne sykepleieren. Jeg mener Nightingale beskrev selve kjernen i sykepleie. Det handler om å se pasienten, ikke diagnosen.

Hvordan sykdom og lidelse uttrykker seg i kroppen, og hvordan pasienten reagerer på sin sykdom eller tilstand, fysisk og psykisk – det er det vi som sykepleiere skal vite. Vi må observere, vurdere og dokumentere.

Vi skal lindre pasientens ubehag, enten han eller hun har smerter, er kvalm, for kald eller for varm, ligger eller sitter vondt, er trist eller redd. Frisk luft, ro og rent miljø bidrar til velvære. Vi skal ivareta menneskers grunnleggende behov, forebygge sykdom og fremme helse.

Mange i dag tar master

Sykepleie er et akademisk fag, der både forsknings- og erfaringsbasert kunnskap danner grunnlaget for våre ferdigheter og vår kompetanse.

Det fantes ingen akademisk utdannelse for sykepleiere på midten av 1800-tallet, men Nightingale leste vitenskapelig litteratur og tilegnet seg kunnskap – noe som ikke var forventet at sykepleiere trengte å ha for å ta seg av de syke. Vi vet bedre i dag.

Forsknings- og erfaringsbasert kunnskap danner grunnlaget for våre ferdigheter og vår kompetanse.

Nå gir sykepleierutdanningen en akademisk bachelorgrad, flere og flere sykepleiere oppnår master- eller doktorgrader.

Florence var første sykepleieforsker 

Florence Nightingale var ikke bare den første moderne sykepleieren, hun var også den aller første sykepleieforskeren. På et feltsykehus under Krimkrigen samlet og registrerte hun data om soldaters skader og helsetilstand, om de overlevde eller døde, og om mulige årsaker til død.

Hun fant at dårlig hygiene og dårlige sanitærforhold, dårlig mat og skittent vann bidro til høy dødelighet. Hun igangsatte hygiene- og ernæringstiltak og sørget for rent vann. Dødeligheten sank fra 60 prosent, deretter til 42 prosent og til slutt til 2,2 prosent.

Blant statistikere er hun mest kjent for å ha funnet opp «rosediagrammet», som hun brukte til å visualisere kompleks statistikk. Som om ikke det var nok, startet hun den aller første sekulære sykepleierskolen i verden, ved St. Thomas’ Hospital i London i 1860.

Sykepleiere har ikke «varme hender»

Nightingale viste tydelig for mer enn 150 år siden at virkningsfull sykepleie bygger på kunnskap og forskning, krever kompetanse og utgjør en forskjell for liv og helse. Det strever vi dessverre med å overbevise politikere og ledere om den dag i dag.

Det var hodet hun brukte da hun observerte, analyserte, systematiserte og konkluderte.

Om Florence hadde varme hender, vet jeg ikke – men det var hodet hun brukte da hun observerte, analyserte, systematiserte og konkluderte. La oss slå et slag for å begrave begrepet «varme hender» når vi snakker om sykepleie og sykepleiere, og be politikere, venner og bekjente om å gjøre det samme.

Forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen leder an i et intervju i Klassekampen 4. januar: «Jeg er så lut lei uttrykket «varme hender». Så føkkings lei! Sjimpanser har varme hender. Det er ikke varme hender sykepleierne skal tilby, det er faglig kompetanse.»