fbpx En bauta i sykepleiefaget er død Hopp til hovedinnhold

En bauta i sykepleiefaget er død

Kjellaug Lerheim ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Sykepleierforbund i 1995. Hennes engasjement for sykepleiefaget og -profesjonen, varte livet ut. Foto: Privat

Kjellaug Lerheim er død, 93 år gammel. Hun viet hele sitt profesjonelle liv til utviklingen av faget og etableringen av sykepleie som akademisk profesjon. 

Kjellaug var fra Langevåg ved Ålesund. Hun utdannet seg til sykepleier ved Røde Kors Sykepleieskole i Oslo fra 1952 til 1955, og frem til 1958 arbeidet hun som sykepleier ved Røde Kors klinikk. Da hun høsten 1958 fikk et vikariat som sykepleielærer ved Røde Kors sykepleieskole, var det starten på hennes karriere som sykepleiepedagog og sykepleieforsker.

Glødende engasjement

Hun tok etter hvert eksamen både ved Norges Høyere Sykepleierskole og ved Teachers College ved Colombia University, NY. I 1976 tok hun pedagogisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo. 

Kjellaug Lerheim var lektor i sykepleiefaget ved Norges Høyere Sykepleierskole frem til 1979. Hun hadde et stort og glødende engasjement for sykepleiefaget, og underviste i pedagogikk, sykepleieteori, sykepleieforskning og sykepleiens historie. I 1979 ble hun rektor ved skolen – en stilling hun hadde frem til skolen ble nedlagt i 1984. 

Akademisk disiplin

Det var som rektor ved Norges Høyere at Kjellaug startet det arbeidet som er hennes arv til sykepleieprofesjonen i Norge – arbeidet med å synliggjøre sykepleiekunnskapen som en vitenskap som hører til i universitetssystemet. Åpningen for studier i sykepleievitenskap ved Universitetet i Bergen i 1978 var første skritt på denne veien.

Nedleggelsen av Norges Høyere Sykepleierskole og den påfølgende opprettelsen av Institutt for sykepleievitenskap ved Universitetet i Oslo i januar 1985 var resultat av Kjellaugs utrettelige arbeid. Det stadfestet sykepleievitenskapen som akademisk disiplin. Kjellaug Lerheim ble den første bestyrer ved Avdeling for sykepleievitenskap.

Bedre pleie   

Kjellaug Lerheim var forfatter og redaktør for en rekke fagbøker og forskningsrapporter. Hennes forskning handlet i hovedsak om sykepleievitenskapens betydning for sykepleien til pasientene – rett og slett at kunnskap i sykepleie som er vitenskapelig basert, gir bedre pleie av syke mennesker.

Hun deltok i løpet av sin karriere i en rekke råd og utvalg, både nasjonalt og internasjonalt. Hun har sittet i Røde Kors Norges sentralstyre og i NSFs utdanningskomité og forskningskomite. Hun satt i Røde Kors’ rådgivende sykepleiekomité, i Europarådets kollokvium og i 1993 ble hun utnevnt som konsulent for Europarådets ekspertgruppe for sykepleieforskning i Strasbourg. Hun var med på å stifte Workgroup of European Nurse Researchers i 1978. 

Den kunnskapsbaserte sykepleien

Kjellaug Lerheim gjorde en helt unik innsats for etableringen av det moderne sykepleiefaget i Norge. Hun var en respektert, engasjerende og inspirerende lærer og veileder for flere generasjoner av norske sykepleiere, og hennes arbeid har lagt grunnen for utviklingen av den kunnskapsbaserte sykepleien som alltid har pasientenes beste som mål.

Æresmedlem i NSF

Hun var et aktivt og aktet medlem i Norsk Sykepleierforbund gjennom hele yrkeslivet, og ble utnevnt til æresmedlem i Norsk Sykepleierforbund i 1995. Hennes engasjement for sykepleiefaget og -profesjonen varte livet ut. I mange tilfeller var hun mer oppdatert på sykepleieforskning enn selv yrkesaktive.

Kjellaug holdt tett kontakt med Norsk Sykepleierforbund helt frem til for et par år siden og var genuint opptatt av forbundets politikk og aktiviteter. Hun bodde på Eiksmarka i Bærum til hun flyttet i omsorgsbolig på Bekkestua for noen år siden. Kjellaug sovnet stille inn på kvelden lørdag 21. mars 2020. 

Takk for utrettelig innsats for sykepleieprofesjonen, Kjellaug! Hvil i fred. 

6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burde utføre

Illustrasjon: Monica Hilsen

Renhold og kjøkkenarbeid stjeler tid i en hektisk arbeidshverdag, mens sentrale sykepleieroppgaver må vente, viser en ny undersøkelse.

Det er et stort sprik mellom hva sykepleiere ­mener de burde bruke tiden sin på, og hva de faktisk gjør, ifølge en ny undersøkelse ­Sykepleien har gjennomført blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund.

85 prosent av sykepleierne oppgir at de ukentlig eller ­oftere utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver. 62 prosent (6 av 10) svarer at dette er noe de opplever daglig. Kun 1,6 prosent mener at de aldri utfører slike oppgaver.

Oppgavene som stjeler mest tid, er ifølge undersøkelsen knyttet til renhold, mat og måltider, mens sykepleierne ­mener det blir altfor lite tid til kvalitets- og kompetanseutvikling.



9 av 10 gjør andres oppgaver

Gruppen som i aller størst grad mener de gjør andres jobb, er sykepleiere ansatt i hjemmetjenesten.

Av disse oppgir over 90 prosent at de ukentlig eller oftere utfører oppgaver andre burde gjort, mens for ansatte på sykehus er det 84 prosent som svarer det samme. Tallet for ansatte på sykehjem er 88 prosent.

Det er primært helsefagarbeidere, renholdspersonell og kjøkkenpersonell som sykepleiere mener de overtar oppgavene til.

75 prosent oppgir at de ukentlig eller oftere utfører helsefagarbeideres oppgaver, mens tilsvarende tall for oppgavene til og renholds- og kjøkkenpersonell er 69 og 66 prosent.

48 prosent oppgir at de ukentlig eller oftere utfører oppgaver de mener leger burde gjort.

LES OGSÅ: – Ja, jeg setter sykepleiere til å styre kjøkkenet



    Ideal vs. realitet

    I undersøkelsen har vi også forsøkt å kartlegge hva ­sykepleierne faktisk gjør i løpet av en typisk arbeidsuke. Totalt har vi forhørt oss om 82 oppgaver innen ulike kategorier.

    Oppgavene som her scoret aller høyest, var «Administrering av medikamenter etter forordning» og «Journalføring og ­dokumentasjon (begge 95,9 prosent), «Håndtere søppel» (91,7 prosent), «Ta innkomne telefoner til avdelingen» (91,5 prosent) og «Observasjon og kartlegging av symptomer og sykdomsprogresjon» (89,6 prosent).

    [Artikkelen fortsetter under diagrammet.]



    Når vi siden har spurt om hva deltakerne ser på som ­klare ­sykepleieroppgaver og hva som er andres eller delt ansvar, ser vi at det er til dels store avvik mellom ideal og virkelighet.

    Tre av fire at de ukentlig vasker opp og rydder etter ­måltider, samtidig som en like stor andel mener dette primært er andres oppgave.

    Drøyt 70 prosent av sykepleierne mener andre bør vaske ­toaletter etter søl, mens 67 prosent oppgjør at de likevel ­utfører slike oppgaver i løpet av en normal arbeidsuke.



    Delte meninger

    Undersøkelsen avdekker også til dels delte meninger blant ­sykepleierne om hva som primært er deres ansvar.

    Drøyt 40 prosent mener for eksempel at rekvirering av laboratorieundersøkelser primært er en sykepleieroppgave, mens rundt 27 prosent svarer at dette primært er andres oppgave.

    53 prosent mener det primært er en sykepleieroppgave å ta blodprøver, mens 23 prosent mener andre heller bør ta seg av dette.

    LES OGSÅ ELI GUNHILD BYS KOMMENTAR: – Skulle ønske jeg kunne be sykepleiere si nei til arbeidsoppgaver

    Også når det gjelder ansvaret for spesialiserte prosedyrer, som blodgass, spinalpunksjon, intubering med mer, er meningene delte.

    42 prosent mener slikt primært er sykepleieres oppgaver, mens 37 prosent svarer at det primært er andres oppgave. I underkant av 18 prosent mener at ansvaret varierer eller er delt.



    Lite tid til utvikling

    Enkelte typer oppgaver stjeler mer tid enn andre. De oppgavene flest sykepleiere oppgir at de bruker for mye tid på er renhold (70 prosent), mat og måltider for brukere (58 prosent) og vedlikeholdsoppgaver på avdelingen (53 prosent).

    46 prosent synes administrative oppgaver tar for mye av ­deres tid.

    Det flest synes de bruker for liten tid til er kompetanseutvikling (73 prosent), kvalitetsutvikling (63 prosent) og tverrfaglig samarbeid (38 prosent).

    De oppgavene flest sykepleiere oppgir å bruke passe tid på, er medikamenthåndtering (67 prosent), pasientnære observasjoner og tiltak (63 prosent) og prosedyrer knyttet til ­medisinsk behandling (60 prosent).



    Aldersforskjeller

    Yngre sykepleiere opplever noe oftere at de utfører arbeidsoppgaver de ikke vil definere som sykepleieoppgaver.

    Mens 67 prosent av sykepleierne under 30 år oppgir at de ­utfører slike oppgaver daglig, er det tilsvarende tallet for sykepleiere over 60 år kun 44 prosent.

    Årsaken til denne differansen kan både være at yngre sykepleiere utfører andre oppgaver, men også at de har en annen oppfatning av hva som bør defineres som sykepleieoppgaver.

    For eksempel mener 65,9 prosent i aldersgruppen 26 til 30 år at tilbereding av mat til brukere primært er andres ansvar, mens kun 40,8 prosent av sykepleiere over 60 år deler denne oppfatningen.

    1 av 4 sykepleiere under 26 år mener det å sitte hos urolige pasienter primært er andres oppgave, mens rundt 1 av 30 over 56 år mener det samme.

    Fritatt for kjøkkentjeneste?

    Resultatene indikerer at spesialisering kan være en måte å ­utdanne seg vekk fra visse oppgaver.

    63 prosent av sykepleierne oppgir at de daglig utfører oppgaver de ikke vil definere som sykepleieroppgaver, mens kun 45 prosent av spesialsykepleierne svarer det samme.



    Forskjellene blir enda tydeligere om vi ser på hvilke grupper respondentene mener burde utføre oppgaver de selv tar seg av.

    For eksempel oppgir én av to sykepleierne, men kun én av ­fire spesialsykepleiere, at de daglig utfører helsefagarbeideres oppgaver.

    30 prosent av sykepleierne mener de daglig utfører oppgaver pasienten eller brukerne kunne gjort selv, mens 13 prosent av spesialsykepleierne svarer det samme.

    Ifølge undersøkelsen er det omtrent dobbelt så vanlig for ­sykepleiere å tilberede mat til brukerne, som det er for spesial-­sykepleiere å gjøre slikt.

    67 prosent av sykepleierne oppgir at de vasker toaletter ­etter søl i en normal arbeidsuke. 27 prosent av spesialsykepleierne svarer det samme.