– Frykt for omdømmet knebler ytrings­friheten ved helse­foretakene

Jeg skjønner det ikke. Kanskje jeg har misforstått noe, men er ikke sykehuset en offentlig institusjon som skal yte god helsehjelp – og ikke en merkevare som skal bygges med et godt omdømme?

Hvis et godt omdømme er viktig, så kommer det av seg selv med god pasientbehandling, nok ansatte, gode turnuser og en dyktig og lyttende ledelse som bygger et godt ytringsklima på arbeidsplassen.

I dag jobber kommunikasjonsavdeling og ledelse med omdømmet, tilsynelatende uten å jobbe med det som gir et godt omdømme, nemlig god pasientbehandling og gode arbeidsforhold for de ansatte. Forstå det den som kan.

Ytring og varsling kan medføre represalier

Både tillitsvalgte og enkeltansatte som bringer kritikkverdige forhold til torgs, risikerer å bli utsatt for represalier. Ansatte våger sjelden å delta i den offentlige debatten. De våger knapt å ta opp kritikkverdige forhold internt, og de våger så vidt å varsle.

Det skyldes neppe åpenhet og et godt ytringsklima, som fungerende kommunikasjonsdirektør hevder at Stavanger universitetssjukehus (SUS) har i Stavanger Aftenblad 10. juli [krever innlogging]:

«Vi kjenner oss ikke igjen i kritikken om ytringsfrihet og represalier. Åpenhet og dialog er en forutsetning for trygge og gode helsetjenester.»

Ubehaget ved å kritisere

Beklageligvis tar flere ansatte ved SUS som enten har varslet eller ytret seg, kontakt med meg. Beklageligvis, fordi de ikke skulle hatt behov for det. Beklageligvis, fordi de blir utsatt for urovekkende represalier.

Det de forteller, gjør vondt, og det er gjenkjennelig fra min egen ytrings- og varslingssak i 2014/2015 ved SUS.

Jeg ytrer meg fortsatt. Jeg har ingenting å være redd for. Jeg trenger ikke frykte represalier fra SUS lenger.

Likevel er det ubehagelig å kritisere SUS fordi ekkoet fra den gang fortsatt gjaller mellom fjellene, og jeg blir kritisert for å bringe kritikken til torgs.

Ytringsfriheten må gjelde alle

Hva er styrken på brillene til ledelsen? Hva er det de ikke ser, eller vil se, som både ansatte, pasienter og pårørende ser? Og hvorfor er de så forbannet opptatt av omdømmet?

Vi skulle nesten tro at ledelsen tror at folk ikke vil søke helsehjelp fordi noen ytrer seg kritisk om pasientbehandling, enkelte avdelinger eller organiseringen av et offentlig sykehus. Kanskje kan både ansatte og journalister begynne å tro det, så lenge det blir hevdet. Er det slik at bare en gjentar noe hyppig, så blir det en sannhet?

Å hevde at folk ikke vil søke helsehjelp hvis noen ytrer kritikk mot sykehuset, er nødvendigvis ikke sant, selv om det har blitt et mantra. Mantraet er hevdet til meg og til ansatte ved SUS.

Det er ikke ytringsfrihet. Det er heller ikke åpenhet. Det er trusler.

«Ytringsfriheten må gjelde også i helsesektoren. Det må være stor takhøyde for å si fra om noe er galt», skriver Stavanger Aftenblad på lederplass 11. juli [krever innlogging].

Amen! skriver jeg.

Arbeidsdagen går ikke opp

Kanskje det er betimelig at Aftenbladet spør de ulike avdelingene på SUS om hvor mange ansatte som har sagt opp i løpet av de siste årene, og hva disse oppsigelsene er grunnet i.

Enkelte har nemlig en arbeidshverdag som ikke går opp. De får ikke tid til god pasientbehandling. Noen blir utrygge og redde, andre går hjem med dårlig samvittighet hver eneste dag.

Arbeidsforholdene går ut over pasientsikkerheten, noe jeg er mer bekymret for enn det tilsynelatende viktige omdømmet.

Omdømmet trumfer ytringsfrihet og pasientsikkerhet

Misforståtte lojalitetskrav til arbeidsplass og ansatte kan ikke gå på bekostning av pasientsikkerheten. Hvis noen sier fra om kritikkverdige forhold – det være seg internt eller i pressen – skal de ikke utsettes for represalier.

I dag trumfer omdømmet både ytringsfrihet og pasientsikkerhet, selv om det skulle vært motsatt. For ansatte som ytrer seg kritisk, kan det handle om samvittighet overfor pasienter som trenger god helsehjelp, og behovet for en trygg og god arbeidsplass.

For ledere på ulike nivåer synes alt å handle om økonomi og omdømme. Ledere i helsetjenesten som stenger ørene for kritikk, er potensielt farlige ledere.

Lojaliteten må ligge hos pasienten

«Helsefolk har ytringsfrihet. De har plikt til å si fra om ting som kan være til skade for pasienten. Lojaliteten må ligge hos pasienten, ikke hos økonomisjefen»,sa helse- og omsorgsminister Bent Høie da han åpnet en konferanse om helsejournalistikk i Oslo 5. september 2016.

Jeg tar for gitt at han fortsatt mener det.

Denne kronikken sto første gang på trykk i Stavanger Aftenbladet 15. juli 2020.