fbpx – Omdisponering av helsesykepleiere til reint smittearbeid vil gå utover barn og unge Hopp til hovedinnhold

– Omdisponering av helsesykepleiere til reint smittearbeid vil gå utover barn og unge

Bildet viser en gruppe med skolebarn.
SKOLEBARN: – Når de som bestemmer har en større forståelse og kunnskap om vårt arbeid vil det muligens være en høyere terskel for å omdisponere oss og forstå at det går utover en sårbar gruppe, skriver forfatteren av dette innlegget. Foto: Mostphotos

– Det ligger også et ansvar hos helsesykepleierne å tydeliggjøre overfor politikerne og bevisstgjøre dem om den jobben vi allerede gjør, skriver innleggsforfatteren.

I den siste tiden har flere ytret bekymring for at helsesykepleiere blir satt til å arbeide med smitteoppsporing og informasjonsarbeid i forbindelse med koronapandemien.

Helsesykepleiere blir omdisponert

I en spørreundersøkelse utført av Sykepleien i mai, svarer 6 av 10 helsesykepleiere at de var blitt satt til andre arbeidsoppgaver. Hvorfor skjer dette? Svaret er sammensatt og har flere sider. Jeg mener en av grunnene til at helsesykepleiere blir omdisponert for å arbeide rettet mot pandemien er fordi mange ikke vet hva en helsesykepleier egentlig jobber med. For hva gjør egentlig en helsesykepleier utenom å vaksinere?

«En som setter sprøyter»

De gangene jeg har spurt elever på skolen om hva en helsesykepleier jobber med svarer de fleste: «Det er en som setter sprøyter». Når en 2.-klassing tror dette er hovedoppgaven kan jeg heller ikke forvente at for eksempel en eldre mann i 50 åra skal ha større innsikt. 2.-klassingen har mest sannsynlig sett en helsesykepleiere oftere i arbeid de siste årene enn en 50 år gammel politiker med pengesekken og myndigheten godt plassert på kontorpulten.

Dårlig oversikt over en helsesykepleiers oppgaver

Når de som bestemmer og delegerer ikke har god oversikt over det arbeidet en helsesykepleier utfører er det også lettere å sette helsesykepleieren til andre oppgaver. Det kan virke som at helsestasjons- og skolehelsetjenesten har hatt vansker med å beskrive sitt arbeid i klar tale. Forebyggende arbeid er også til tider vanskelig å beskrive og måle.

Politikerne må bevisstgjøres

Derfor er jeg heller ikke helt enig med det Kristin Ørmen Johnsen skriver i Drammens Tidende 23. september. Der mener hun at når helsesykepleiere i skolehelsetjenesten blir omdisponert sendes det ut signaler om at barn og unge ikke er viktige. Jeg mener at dette er noe av virkeligheten, men det ligger også et ansvar hos helsesykepleierne å tydeliggjøre overfor politikerne og bevisstgjøre dem om den jobben vi allerede gjør. Når de som bestemmer har en større forståelse og kunnskap om vårt arbeid vil det muligens være en høyere terskel for å omdisponere oss og forstå at det går utover en sårbar gruppe.

Jobben som helsesykepleier består også av å fremme yrket, fortelle om de oppgavene vi utfører og synliggjøre hvem vi er som yrkesgruppe.

 

Vi må vise frem yrket vårt

Vi må snakke om yrket vårt i klartekst og vise det frem for allmennheten. En politiker i slutten av 50 åra har kanskje ikke vært på en helsestasjon med sin 2 åring på over 30 år. Skolehelsetjenesten besto også nesten bare av vaksinering den gang han/hun var i skolepliktig alder. Da er det ikke rart det oppleves naturlig at helsesykepleierne bør drive med smittearbeid og delta i en eventuell massevaksinering. Helsesykepleiere har tidligere hatt vaksinering og smittevern som en av sine hovedoppgaver. Da er det lett å tro at dette fremdeles er vår hovedoppgave.

Lett å føle seg misforstått

Det er lett å ta for gitt at alle andre vet hva vi holder på med og derfor føle oss misforstått eller feilaktig omdisponert i arbeidet rundt koronapandemien. Mange vet ikke om alle de oppgavene som faller inn under vårt arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Helsesykepleiere er samfunnsaktører

Jobben som helsesykepleier består også av å fremme yrket, fortelle om de oppgavene vi utfører og synliggjøre hvem vi er som yrkesgruppe. Altså være en samfunnsaktør. Først da kan politikere lettere forstå at å omdisponere helsesykepleiere til reint smittearbeid vil gå utover barn og unge.

Helsesykepleiere frykter vaksineringskaos

Ann Karin Swang
MASSEVAKSINERING. – Vi helsesykepleiere kan dette med å organisere vaksinering, men vi må få ressursene til å gjøre det, sier leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Ann Karin Swang. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Bent Høie håper å kunne vaksinere to tredjedeler av den voksne befolkningen mot covid-19 i løpet av neste år. Helsesykepleiere venter spent på hvem som blir satt til å gjøre selve jobben.

– Min største frykt er at covid-19-vaksinering vil skape kaos og overbelastning for våre medlemmer, sier leder av Landsgruppen av helsesykepleierne i Norsk Sykepleierforbund, Ann Karin Swang.

Hele verden venter nå i spenning på en effektiv vaksine mot covid-19. Det gjør også mange norske helsesykepleiere, som har minst én ekstra grunn til å være spent.

Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

For hva skjer når en eventuell vaksine faktisk skal ut til store deler av befolkningen? Hvem blir satt til å gjøre selve jobben?

– Vi husker godt hvordan det var under svineinfluensaen. Da gjorde vi lite annet enn å vaksinere i lang tid, sier Swang.

Hun uttrykker sterk bekymring for at hennes medlemmer nok en gang vil måtte nedprioritere sine ordinære arbeidsoppgaver for å organisere, utføre og følge opp covid-19-vaksinering når og om en effektiv vaksine foreligger.

Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres og hvem som blir involvert i arbeidet

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har fått oppdraget med å administrere gjennomføringen og oppfølging av vaksineringen på landsbasis.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, forteller til Sykepleien at de jobber med planer og har levert en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er foreløpig ikke besluttet hvordan vaksinasjon skal organiseres, og hvem som blir involvert i arbeidet, sier han.

Geir Bukholm, områdedirektør i FHI
IKKE BESLUTTET: Ifølge områdedirektør i Folkehelseinstituttet, Geir Bukholm, er det ennå ikke besluttet hvem som blir involvert i arbeidet med å vaksinere befolkningen mot covid-19. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix

Blir fortsatt omdisponert

I over et halvt år har koronapandemien trukket kapasitet ut av helsestasjoner og skolehelsetjeneste rundt om i landet.

I en spørreundersøkelse Sykepleien gjennomførte i mai, oppga 6 av 10 helsesykepleiere i skolehelsetjenesten at de var blitt satt til andre arbeidsoppgaver da skolene stengte i mars. Som del av kommunenes smittevernteam, ble mange satt til smittesporing og informasjonsarbeid.

Selv om Helsedirektoratet allerede i april understreket at tilbudet ved helsestasjoner og i skolehelsetjenesten burde opprettholdes eller gjenopprettes til normal aktivitet, opplever fremdeles helsesykepleiere å bli omdisponert etter at skolene startet opp igjen i høst.

I midten av august kunne leder for helsesykepleierne i Oslo, Wenche Andresen, fortelle til Aftenposten at hennes medlemmer nok en gang opplevde å bli omdisponert, og at enkelte hadde fått beskjed om å drive med smitteoppsporing ut året.

Massevaksinering

Foreløpig er det mye usikkert når det gjelder utvikling, godkjenning, produksjon og distribusjon av en effektiv covid-19-vaksine, men et stort antall kandidater har kommet langt på rekordtid.

På et presseseminar om temaet tirsdag 22. september fortalte administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, at ni av rundt 180 vaksiner under utvikling nå har nådd fase tre, der de testes ut klinisk på en større gruppe.

Flere produsenter har uttalte ambisjoner om å levere de første, klare dosene innen utgangen av 2020. Dette er langt tidligere enn et anslag fra WHO i sommer om at vaksineproduksjon for utstrakt bruk tidligst kunne forventes å starte opp høsten 2021.

Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig.

Bent Høie, helse- og omsorgsminister

Under det ovennevnte seminaret fortalte helse- omsorgsminister Bent Høie at et optimistisk mål er at Norge kan sette de første dosene i løpet av førstkommende vinter, og at to tredeler av den voksne befolkningen i landet vil være vaksinert for covid-19 i løpet av 2021.

– Vi har som utgangspunkt at det er mulig å få til en effektiv vaksine, og det er mye som skjer nå for at det skal bli mulig, uttalte Høie.

Departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Bjørn-Inge Larsen, påpekte at målet med vaksineringen i Norge i første omgang vil være å beskytte dem som er i størst risiko og dessuten helsepersonell for at de igjen skal kunne beskytte de mest sårbare.

Områdedirektør i FHI, Geir Bukholm, fortalte under tirsdagens seminar at de har som mål å sette opp en retningslinje innen 1. desember for hvilke grupper av befolkningen som skal prioriteres.

En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Ann Karin Swang, leder Landsgruppen av helsesykepleiere NSF

– Den endelige prioriteringen vil ikke komme før vi vet hvilken vaksine som skal brukes, sa Bukholm.

Han viste til at ulike typer vaksiner kan beskytte på ulike måter, og at dette vil påvirke hvem som bør prioriteres i vaksinasjonsarbeidet.

Ressurskrevende

Leder av landsgruppen av helsesykepleiere, Ann Karin Swang, påpeker at uansett hvem som prioriteres først, vil vaksinering kreve store ressurser.

– En ting er å sette selve vaksinen. Det går for så vidt raskt. Men alt skal organiseres, dokumenteres og følges opp.

Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå

Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF

Swang påpeker at det krever ressurser å registrere og dokumentere, og dessuten passe på alle som vaksineres i minst 20 minutter, i tilfelle noen får reaksjoner.

– Alt dette skal gjøres på dertil egnede steder der alle kan holde én meter avstand før, under og etter selve vaksinasjonen. Om det skal vaksineres vinterstid og med sårbare grupper, må alt foregå innendørs. 

Husker svineinfluensaen

Swang forteller om hvordan hennes medlemmer under svineinfluensaen, for rundt ti år siden, reiste rundt til barnehager, skoler og arbeidsplasser for å vaksinere.

– Vi gjorde ikke noe annet i lang tid, og jeg frykter det samme kommer til å skje nå, advarer hun.

Swang er opptatt av at kommunene må bygge opp et mer permanent smitteverns- og vaksineringsberedskap og ikke basere seg på at helsesykepleiere alltid kan omdisponeres ved behov.

– Vi ser det nå i forbindelse med sesongens influensavaksine, sier hun.

– Vi har allerede fått flere henvendelser fra medlemmer som har blitt bedt om å sette av både dager og uker til å vaksinere befolkningen. Da snakker vi om den voksne delen, som i utgangspunktet ikke er i helsesykepleiernes målgruppe i det hele tatt.