fbpx – Moderne sykepleierutdanning omfatter både teknologi og omsorg Hopp til hovedinnhold

– Moderne sykepleier­utdanning omfatter både teknologi og omsorg

Bildet viser en mannlig sykepleiestudent ved Universitetet i Agder
HØY FAGKUNNSKAP: Sykepleierstudentene skal lære både profesjonell omsorg og teknologi. Uavhengig av hva de skal lære av fag, er respekten for enkeltmennesket helt sentralt. Hver enkel pasient skal møtes med høy fagkunnskap, men også med omsorg, skriver innleggsforfatterne. Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum

– I løpet av de siste 100 år er 8300 sykepleiere utdannet i vår landsdel. Kompleksiteten i helsetjenesten øker krav til breddekompetanse hos sykepleierne, skriver Fossum, Findal Dahl og Slettebø.

Historien til dagens sykepleierutdanning ved Universitetet i Agder (UiA) er både fra Arendal og Kristiansand før miljøene ble samlet ved høgskolefusjonen i 1994. I Arendal startet historien for 100 år siden, i 1920, samtidig som Arendal fikk sitt nye moderne sykehus.

Et annet innhold i utdanningen

Endringer i samfunnet har hatt en direkte innvirkning på innholdet i sykepleierutdanningen. De mange handlekraftige og dyktige sykepleierne håndterer alt fra følger av en pandemi til konsekvenser av langvarig og kronisk sykdom. Det er et synlig bevis på at utdanninga har innfridd.

Sykepleiere må håndtere covid-19 i alle ledd i helsetjenesten – fra testing til pleie av respiratorpasienter. Pasientene som sykepleierne møter, har komplekse sykdomstilstander. For eksempel kreft og demens i en økende aldrende befolkning. Sykepleierne må være rustet til å møte de sammensatte og komplekse utfordringene.

Det er viktig med en god balanse mellom teori og praksis i sykepleierutdanningen. Krav til teoretisk kunnskap er høyt og har økt fra 1970 og frem til i dag. Kompleksiteten i helsetjenesten, og den medisinsk-tekniske utviklingen, har hatt en direkte innvirkning på omfang og innhold av teori og praksis.

Kompetansen blir utfordret

Manglende fagkunnskap og ressurser kan bidra til økt bruk av tvang og føre til brudd på rettigheter i helsetjenesten. Dette har dagspressen satt søkelyset på i mange alvorlige saker. Forsømmelser i grunnleggende sykepleie, slik som svikt i tann- og munnhygiene, manglende eller ukorrekt sårstell, ernæringssvikt eller feil ved medikamenthåndtering, skal ikke forekomme.

Tillit er spesielt viktig for yrkesgrupper som jobber direkte med mennesker.

Det refereres til at sykepleierne har høy tillit og støtte i befolkningen. Tillit er spesielt viktig for yrkesgrupper som jobber direkte med mennesker. Økt brukermedvirkning og mer koordinerte og samordnede tjenester gjør at krav og forventninger hos pasientene endres. Samfunnsendringene utfordrer kompetansen hos sykepleierne som utdannes til arbeid i helsetjenesten.

Utdanningsinstitusjonene har krav om å innfri samfunnets forventninger til helsepersonell. I klasserommet og på Anatomuia – UiAs egen Instagramkonto – lærer studentene om kroppens oppbygning. I praksis møter studentene utfordringer som krever kunnskap om sykepleie, etikk og jus.

Samfunnet forventer at sykepleierne, den største yrkesgruppen i helsetjenesten, kan håndtere krevende situasjoner. Det er covid-19 pandemien et godt eksempel på.

Stiller høyere krav

Utdanningene og helsetjenestene over hele Norge har sammen utviklet nye studieplaner for alle helse- og sosialfaglige utdanninger i prosjektet RETHOS. Høsten 2020 ble de nye studieplanene innført. Studieplanene inneholder høyere krav til sluttkompetansen hos sykepleierne.

Halvparten av sykepleierutdanninga foregår i et samspill mellom utdanning og helsetjenestene. Samarbeidet mellom underviserne på UiA, studentene våre og sykehus og sykehjem er grunnleggende for å tilby en utdanning med stor relevans for arbeidslivet i Helse-Norge.

Samspillet mellom oss som underviser og våre partnere i sykehusene og i de mange kommunene i Agder, er viktig for kvaliteten på sykepleierutdanninga. Samarbeidet er også avgjørende i årene fremover. Med gode partnere kan vi kunne opprettholde og videreutvikle en sykepleierutdanning som innfrir samfunnets forventninger.

Studiebarometeret er en årlig spørreundersøkelse til alle studenter i Norge. Der skårer sykepleierutdanninga ved UiA høyt på kvalitet, og i den årlige kandidatundersøkelsen skårer vi høyt på relevans. Studentene våre er raskt i jobb etter endt utdanning. Men dette tar ikke universitetet for gitt. Vi jobber systematisk med kvalitet i alle deler av utdanningsprogrammene våre.

Teknologi bidrar til bedre helsetjenester

Det er ingen tvil om at sykepleie er et praktisk fag. Å gi medisiner, sette sprøyter og skifte på sår er sentrale ferdigheter for sykepleiere. På samme tid har sykepleierutdanningene i dag en solid akademisk tradisjon i Norge, også ved UiA. Masterutdanning og doktorgradsutdanning for sykepleiere gjør at vi kan rekruttere til forskning og på den måten fortsette å utdanne sykepleiere med et solid teoretisk og praktisk grunnlag. 

Hver enkel pasient skal møtes med høy fagkunnskap, men også med omsorg.

Teknologi bidrar til bedre helsetjenester. Omsorgsroboter med kunstig intelligens skremmer ikke studentene. Sykepleierstudentene skal lære både profesjonell omsorg og teknologi. Uavhengig av hva de skal lære av fag, er respekten for enkeltmennesket helt sentralt. Hver enkel pasient skal møtes med høy fagkunnskap, men også med omsorg.

Innbyggerne har krav på helsetjenester som bygger på forskning. Forskning og utdanning innenfor sykepleie ved UiA vektlegger både teknologi og profesjonell omsorg som sentrale elementer i sykepleierutdanningen. På den måten utdanner vi sykepleiere med en bred kompetanse. Vi utdanner sykepleiere som er beredt til å møte dagens og morgendagens utfordringer.

Innspillet ble først publisert i Agderposten.

Les også:

– Vi får ikke gode sykepleiere uten god sykepleierutdanning

Bildet viser en sykepleierstudent som øver seg på en pasientdukke
SIMULERING: Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene ved Universitetet i Agder får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Foto: Jon-Petter Thorsen, Aptum

– Mange av våre studenter har spilt en nøkkelrolle under koronaepidemien. Det skyldes at de er flinke, men så har de også fått en god utdannelse, skriver innleggsforfatterne.

Nå har vi utdannet sykepleiere i 100 år i vår landsdel. Hvert år uteksaminerer Universitetet i Agder over 200 sykepleiere som går direkte ut i arbeid i norsk helsevesen.

Landsdelen har tross alt 100 års erfaring med å utdanne sykepleiere. Det begynte på Kloppene i Arendal i 1920 med fire studenter det første året. I dag underviser vi våre godt og vel 900 sykepleierstudenter på Universitetet i Agder i Kristiansand og Grimstad.

Høyteknologisk utstyr

Hovedverktøy den gang – for 100 år – siden var lite teknologisk. I dag er det høyteknologiske verktøy som dominerer utdannelsen.

Men fremdeles må sykepleierstudentene lære seg å gjenkjenne pasienters behov ved ulike sykdomstilstander. De skal lære seg riktige handlinger og væremåter på en trygg måte. Det er viktig når de kommer i praksis og møter virkelige mennesker i helsetjenesten.

Sykepleiestudenter utdannes til å mestre en variert hverdag. Derfor får de i studietiden trening i å møte pasientens behov, enten de får jobb i hjemmesykepleie, på sykehjem eller sykehus.

Avanserte pasientdukker

Sykepleierne skal dekke pasientens grunnleggende behov for pleie og omsorg. Behovene endres når man blir syk. Pasienter kan for eksempel få behov for annen mat når de er syke. For å bli gode sykepleiere må studentene lære og møte både pasientens og pårørendes behov.

UiA har gode fasiliteter og moderne – og god – sykepleierutdanning. Ikke minst har vi et flott klinikklaboratorium som står til sykepleiestudentenes disposisjon gjennom studietiden. Der kan studentene lære hvordan de skal gi praktisk og god sykepleie til pasienter som trenger stell og oppfølging.

Sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner.

Et simuleringslaboratorium er en del av klinikklaboratoriet, som i tillegg består av en sengepost med senger og fullt sykehusutstyr. Her har vi også avanserte pasientdukker (simulatorer), fullstappet av moderne teknologi.

Pasientdukkene kan svette og reagere på smerte. Det innebærer at sykepleierstudentene får øve seg på realistiske pasientsituasjoner. Pasientdukken kan styres til å presentere ulike sykdomstilstander som for eksempel hjertestans, høyt og stigende blodtrykk og pusteproblemer.

Kunnskaper, ferdigheter og holdninger

Simulering som pedagogisk virkemiddel er etter hvert mye brukt i sykepleierutdanningen. Ved hjelp av det kan studentene lære å håndtere både fysisk sykdom og psykiske helseutfordringer. Utviklingen samsvarer med de teknologiske endringene helsetjenesten gjennomgår. Det er den virkeligheten studentene møter mens de er studenter og ikke minst når de er ferdig utdannede sykepleiere.

Sykepleierstudenter skal tilegne seg omfattende kunnskap om kropp og helse. Men de skal også danne seg holdninger til hvordan de skal gi god sykepleie.

De skal møte pasient og pårørende som enkeltmennesker. Studentene skal ha praktiske ferdigheter til viktige oppgaver som å måle opp medisindoser, sette en sprøyte og trøste i kriser. Hos en velutdannet sykepleier er kunnskaper, ferdigheter og holdninger tre deler av en helhetlig kompetanse.

Virkelighetsnær undervisning

Sykepleieren må ha kunnskaper om hva som skjer i kroppen når sykdom inntreffer. For eksempel må de vite hva som skjer ved blodtrykksfall. De må ha kunnskaper om hva de kan gjøre for å motvirke dette. De må ha ferdigheter i å måle blodtrykk. Videre må de ha holdninger der de møter pasienten slik at pasienten føler seg trygg i en akutt situasjon. Denne kompetansen må brukes til å vurdere og mestre pasientens endrede tilstand. 

Treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Dette lærer sykepleierstudentene blant annet ved hjelp av pasientdukkene. Den store fordelen med pasientdukken er at det er en virkelighetsnær undervisningssituasjon og at treningen kan foregå i trygge omgivelser.

Undervisningen lærer studentene å bli bevisst om at det er forskjell på pasientdukker og mennesker. I reelle situasjoner er det et levende menneske med tanker og følelser som trenger omsorg og behandling.

Mennesket bak diagnosen

Å se mennesket bak diagnosen og lære å håndtere pasientens reaksjoner i en reell, men samtidig kontrollert situasjon, er viktig i utdanningen. Erfaringer og studier viser at pasientdukken glemmes fort som teknisk hjelpemiddel når den viser akutte symptomer på forverring av tilstand.

Til sammen vil bruk av pasientdukker og levende skuespillere bidra til at sykepleierstudentene lærer god og helhetlig sykepleie. De får kunnskaper, ferdigheter og holdninger som bidrar til at pasienter i helsetjenesten møter godt kvalifiserte sykepleiere når behovet for helsehjelp oppstår.

Norsk helsevesen har så langt håndtert koronapandemien godt. Det skal sykepleierne ha sin del av æren for.

Nå som UiA og landsdelen har 100-årsjubileum som utdanningsinstitusjon for sykepleiere, kan det passe godt å minne om nasjonale målinger av sykepleieutdanningen.

UiA-studentene ligger helt i toppen av karakterskalaen på nasjonale prøver fra Nokut. Og på målinger av studentenes trivsel under utdanningen og kvalitet av sykepleierutdanningen her i landet, har UiA de siste årene skåret høyt og vært blant de fremste (Studiebarometeret).

Innspillet ble først publisert i Fædrelandsvennen