– Vi må gi bedre informasjon om prevensjon

Den siste tiden har Sex og samfunn blitt kontaktet av flere journalister som ønsker en kommentar rundt bivirkninger av prevensjon. Grunnen er at flere påvirkere tar opp problemer de har knyttet til prevensjon. Vi er på én side bekymret for at dårlige opplevelser hos noen skal føre til at flere slutter på prevensjonen, men vi er på en annen side også bekymret for at prevensjonsveiledningen som gis ikke er god nok.

Hva er hormonell prevensjon?

Hormonell prevensjon inneholder varianter av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, hvor sistnevnte kalles gestagen når det er i prevensjon. Noen prevensjonsmidler inneholder både østrogen og gestagen, mens andre bare inneholder hormonet gestagen. 

Det er gestagenet i hormonell prevensjon som hindrer graviditet. Dersom vi blir gravide, vil kroppen slippe ut hormonet progesteron slik at vi ikke får flere eggløsninger og ikke får menstruasjon. Det er med andre ord kroppens språk vi bruker når vi tar hormonell prevensjon. 

Østrogen er lagt til i noen prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-ring. Østrogen gjør at slimhinnen i livmoren blir mer stabil så man sjeldnere opplever å få uregelmessige blødninger. 

Prevensjon kan gi bivirkninger 

Det er ikke sjeldent med bivirkninger når man starter opp med hormonell prevensjon, men heldigvis er det sjeldent alvorlige bivirkninger, og de fleste bivirkningene går over etter tre måneder. For den enkelte kan likevel plager som humørendringer, nedsatt sexlyst eller endret hud være veldig alvorlig. Det er derfor viktig at helsepersonell snakker om bivirkninger og at vi tar alle som oppsøker oss på alvor.

Østrogen kan også gi alvorlige bivirkninger som blodpropp og hjerte- og karsykdommer. Dersom pasienten allerede har risiko for denne, skal vedkommende ikke starte på prevensjon med østrogen, og den som skriver ut resepten skal derfor stille spørsmål rundt pasientens helse samt familiens helse. 

Bivirkninger er veldig individuelt. Det er fordi det finnes forskjellige varianter av gestagenet, og kroppene våre vil reagere på disse ulikt. For mange vil hormonene gi positive effekter, blant annet mindre blødninger, mindre menssmerter og mindre premenstruelle humørendringer.

Vi må ta pasientene på alvor

Som lege ved Sex og samfunn jobber jeg daglig med prevensjon. Vi mener en god prevensjonsveiledning er utrolig viktig fordi vi ser hvor mye prevensjon kan bety for den enkelte. Vi bruker derfor mye tid på å informere om alle typer prevensjon og også hvilke mulige bivirkninger de ulike typene kan gi. 

Det er dessverre ikke alle steder at helsepersonell har denne kunnskapen. Vi ser at mange myter og feiltolkninger rundt prevensjon faktisk kommer fra helsepersonell. Mange helsepersonell vi møter opplever at prevensjon ikke fikk nok fokus i utdanningen, og de ønsker seg mer kunnskap. Da blir det utfordrende å møte pasientene som ønsker svar på mulige bivirkninger og hvordan disse kan begrenses. 

Når vi vet at prevensjon er noe en stor del av befolkningen har behov for, hvorfor får ikke undervisning om prevensjon mer plass?

Selvbestemt prevensjon

Sex og samfunn mener at alle skal få bestemme over sin egen kropp. For å kunne bestemme om vi ønsker å bruke prevensjon eller hva slags prevensjon vi skal bruke, så må vi få god nok informasjon. Denne informasjonen skal inkludere fordeler og ulemper samt informasjon om hva vi skal gjøre hvis prevensjonsmiddelet ikke passer for oss. 

Det krever mye av helsepersonellet som skriver ut reseptene, og det er kanskje ikke rart vi søker til venner eller internett dersom vi ikke får informasjon eller møter forståelse hos helsepersonell. 

Vi må derfor jobbe for at prevensjonsveiledning står sterkere i opplæringen av helsepersonell. Vi må snakke mer om prevensjon, forske mer på prevensjon og ta på alvor de pasientene som har negative opplevelser med prevensjon. 

Prevensjon gir oss muligheten til å kontrollere vår fruktbarhet slik at vi kan bestemme om vi vil ha barn og eventuelt når vi vil ha barn. Prevensjon er noe vi skal bruke fordi det øker livskvaliteten, ikke reduserer den.