fbpx – Vi må gi bedre informasjon om prevensjon Hopp til hovedinnhold

– Vi må gi bedre informasjon om prevensjon

Bildet viser et utsnitt av et elskende par. De holder hverandre i hendene.
BEHOV FOR PREVENSJONSVEILEDNING: – Hormonell prevensjon kan gi bivirkninger, men bivirkninger kan være svært individuelle. Derfor er det viktig å gi god veiledning i prevensjon. For prevensjon er noe vi skal bruke fordi det øker livskvaliteten. Ikke reduserer den, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– God prevensjonsveiledning er utrolig viktig fordi vi ser hvor mye prevensjon kan bety for den enkelte. Men dessverre er det ikke alle steder at helsepersonell besitter nok kunnskap, skriver Aarvold.

Den siste tiden har Sex og samfunn blitt kontaktet av flere journalister som ønsker en kommentar rundt bivirkninger av prevensjon. Grunnen er at flere påvirkere tar opp problemer de har knyttet til prevensjon. Vi er på én side bekymret for at dårlige opplevelser hos noen skal føre til at flere slutter på prevensjonen, men vi er på en annen side også bekymret for at prevensjonsveiledningen som gis ikke er god nok.

Hva er hormonell prevensjon?

Hormonell prevensjon inneholder varianter av de kvinnelige kjønnshormonene østrogen og progesteron, hvor sistnevnte kalles gestagen når det er i prevensjon. Noen prevensjonsmidler inneholder både østrogen og gestagen, mens andre bare inneholder hormonet gestagen. 

Det er gestagenet i hormonell prevensjon som hindrer graviditet. Dersom vi blir gravide, vil kroppen slippe ut hormonet progesteron slik at vi ikke får flere eggløsninger og ikke får menstruasjon. Det er med andre ord kroppens språk vi bruker når vi tar hormonell prevensjon. 

Østrogen er lagt til i noen prevensjonsmidler som p-piller, p-plaster og p-ring. Østrogen gjør at slimhinnen i livmoren blir mer stabil så man sjeldnere opplever å få uregelmessige blødninger. 

Prevensjon kan gi bivirkninger 

Det er ikke sjeldent med bivirkninger når man starter opp med hormonell prevensjon, men heldigvis er det sjeldent alvorlige bivirkninger, og de fleste bivirkningene går over etter tre måneder. For den enkelte kan likevel plager som humørendringer, nedsatt sexlyst eller endret hud være veldig alvorlig. Det er derfor viktig at helsepersonell snakker om bivirkninger og at vi tar alle som oppsøker oss på alvor.

Bivirkninger er veldig individuelt.

Østrogen kan også gi alvorlige bivirkninger som blodpropp og hjerte- og karsykdommer. Dersom pasienten allerede har risiko for denne, skal vedkommende ikke starte på prevensjon med østrogen, og den som skriver ut resepten skal derfor stille spørsmål rundt pasientens helse samt familiens helse. 

Bivirkninger er veldig individuelt. Det er fordi det finnes forskjellige varianter av gestagenet, og kroppene våre vil reagere på disse ulikt. For mange vil hormonene gi positive effekter, blant annet mindre blødninger, mindre menssmerter og mindre premenstruelle humørendringer.

Vi må ta pasientene på alvor

Som lege ved Sex og samfunn jobber jeg daglig med prevensjon. Vi mener en god prevensjonsveiledning er utrolig viktig fordi vi ser hvor mye prevensjon kan bety for den enkelte. Vi bruker derfor mye tid på å informere om alle typer prevensjon og også hvilke mulige bivirkninger de ulike typene kan gi. 

Det er dessverre ikke alle steder at helsepersonell har denne kunnskapen. Vi ser at mange myter og feiltolkninger rundt prevensjon faktisk kommer fra helsepersonell. Mange helsepersonell vi møter opplever at prevensjon ikke fikk nok fokus i utdanningen, og de ønsker seg mer kunnskap. Da blir det utfordrende å møte pasientene som ønsker svar på mulige bivirkninger og hvordan disse kan begrenses. 

Når vi vet at prevensjon er noe en stor del av befolkningen har behov for, hvorfor får ikke undervisning om prevensjon mer plass?

Selvbestemt prevensjon

Sex og samfunn mener at alle skal få bestemme over sin egen kropp. For å kunne bestemme om vi ønsker å bruke prevensjon eller hva slags prevensjon vi skal bruke, så må vi få god nok informasjon. Denne informasjonen skal inkludere fordeler og ulemper samt informasjon om hva vi skal gjøre hvis prevensjonsmiddelet ikke passer for oss. 

Det krever mye av helsepersonellet som skriver ut reseptene, og det er kanskje ikke rart vi søker til venner eller internett dersom vi ikke får informasjon eller møter forståelse hos helsepersonell. 

Prevensjon er noe vi skal bruke fordi det øker livskvaliteten, ikke reduserer den.

Vi må derfor jobbe for at prevensjonsveiledning står sterkere i opplæringen av helsepersonell. Vi må snakke mer om prevensjon, forske mer på prevensjon og ta på alvor de pasientene som har negative opplevelser med prevensjon. 

Prevensjon gir oss muligheten til å kontrollere vår fruktbarhet slik at vi kan bestemme om vi vil ha barn og eventuelt når vi vil ha barn. Prevensjon er noe vi skal bruke fordi det øker livskvaliteten, ikke reduserer den.

Les også:

Sykepleieren bak p-pillen

Fotomontasje Margaret Sanger
Foto: Ukjent Montasje: Sykepleien

Margaret Sanger ville gi kvinnen kontroll over egen fertilitet. For det ble hun satt i fengsel.

«Vitenskapen må gjøre kvinnen til
eieren av, til herskerinnen over, seg selv.»

Margaret Sanger


Hun er kalt p-pillens ideolog, den amerikanske sykepleieren Margaret Sanger. Født inn i en fattig familie, som ett av elleve barn, var hun overbevist om at mulighet til å kontrollere egen fertilitet var avgjørende for å løfte kvinner ut av fattigdomsspiralen.

Ble spurt om hemmeligheten

Hun utdannet seg til sykepleier, og på universitetet ble hun opptatt av kampen for kvinners frigjøring, men også i sex, som hun så på som en kilde til blant annet helse og lykke.

Sammen med sin første mann, arkitekten William Sanger, flyttet hun til New York City. Her ble hun del av et radikalt, intellektuelt miljø, og hun jobbet som sykepleier blant fattige immigranter. Hun så hvordan kvinnenes helse var svekket som følge av for mange svangerskap, spontanaborter og fremprovoserte aborter.

Mange av dem spurte om hun kunne fortelle dem «hemmeligheten». De antok at en utdannet kvinne visste hvordan de kunne begrense antallet graviditeter.

Kvinnene selv syntes ikke å ha kunnskap om sin egen fertilitet, og Sanger ville gi dem kunnskap. Uansett hva det ville koste. Hun ville skrike fra hustakene.

Fra 1912 dedikerte hun seg til å opplyse om seksualitet og familieplanlegging, blant annet ved å skrive artikler. 

Bildet viser oppslag fra boken What Every Girl Should Know.
HVA ALLE JENTER MÅ VITE: I 1912 gav Margaret Sanger opp sykepleien, og viet seg til prevensjon og seksualundervisning. Hun skrev blant annet spalten: What Every Girl Should Know.

En politisk fange

Hun hadde blant annet en spalte i den sosialistiske avisen The Call, kalt What Every Girl Should Know, eller hva alle jenter må vite. For dette ble det utstedt arrestordre på henne. Anklagen var at hun spredte obskønt materiale via post, noe som var forbudt.

The Call responderte ved å trykke en tom spalte der teksten hennes skulle stått, med skriften «Ingenting, etter ordre fra USAs postvesen».

Etter et opphold i Europa, der hun innledet et forhold til sexologi-pioneren Havelock Ellis, åpnet hun en illegal fødselskontrollpoliklinikk. Den ble raskt stengt av politiet, og Sanger ble satt i fengsel. Hun mente selv at hun var en politisk fange.

Og hun lot seg ikke stoppe. Nå satte hun seg enda større mål, og hun gikk i front for en bevegelse som jobbet for kvinners reproduktive rettigheter. Denne bevegelsen vant mange seire, som at det ble lovlig å veilede om prevensjon.

Bildet viser Margaret Sanger ved en pult, omgitt av mange kvinner.
OMGITT AV KVINNER: Her sitter Margaret Sanger ved en pult. Året er 1924. Foto: Everett Collection/NTB Scanpix

Uetisk utprøving

Allerede i 1922 skal Sanger ha hatt en idé om en magisk pille som kunne forhindre graviditet og bidra til nytelse. Hun skal ha hatt stor tro på at vitenskapen kunne gi kvinner styring over egen fertilitet. Forskere skal ha ristet på hodet av ideen, men hos biologen Gregory Pincus, omtalt som p-pillens far, fant hun gehør. Sammen med Pincus, legen John Rock og den styrtrike enken og biologen Catherine McCormick, drev hun frem utviklingen av p-pillen.

Den førte til en revolusjon for kvinner, men ikke uten omkostninger.

Tidlige versjoner av p-pillen ble blant annet testet på kvinner uten at de ble tilstrekkelig informert, på psykiatriske pasienter og fattige kvinner i Puerto Rico.

Rasehygiene

Det er også stilt kritiske spørsmål ved at hun samarbeidet med eugenikere, eller rasehygienikere.

Men hennes engasjement for å gi kvinner rett til å styre egen kropp, var bygget på humanisme og tanken om at det ville gi kvinnene bedre liv. Engasjementet var like sterkt for afroamerikanske kvinner og immigranter, som for hvite arbeiderklassekvinner.

Den kjente feministen Gloria Steinem stiller spørsmål ved om samarbeidet kan ha vært et politisk grep Sanger gjorde for å nå frem med budskapet sitt, snarere enn en ideologisk overbevisning.

Prevensjon ble tillatt

Margaret Sanger døde i 1966, året etter at høyesterett i USA fastslo at bruk av prevensjon er lovlig for gifte, og at det er en rettighet beskyttet av grunnloven. I 1972 ble denne rettigheten utvidet til også å gjelde ugifte.

Helt i Margaret Sangers ånd.

På denne tiden brukte flere millioner kvinner i USA p-pillen. I 1967 ble den godkjent i Norge.

Bildet viser en bokforside.
FORMET AMERIKA: På Library of Congress sin liste over bøker som formet Amerika, er Margaret Sangers Family Limitation. Det var forbudt å sende den i posten, men den ble spredd fra Sangers klinikk og gjennom kvinnenettverk. Foto: Library of Congress
Sykepleieråret 2020