– Sykepleierutdanningen faller mellom to departementer

Jeg ble ferdig utdannet sykepleier i juni 2020 og har erfart mye forskjellig gjennom mine fem praksisperioder. De beste opplevelsene har, uten tvil, vært når praksisstedet har samarbeidet godt med utdanningsstedet. Kvalitet forutsetter at det er etablert et system der det er kontakt mellom lærested og praksissted. Det kommer alle parter til gode.

Når utdanningsinstitusjon og helseinstitusjon (praksissted) er kjent med beskrivelsene for læringsutbytte, kan studentene konsentrere seg om læring gjennom praksisstudiet. Studentene vil da bli satt til oppgaver som gir dem læringsutbytte. Altså, at studenten får lære og ikke bare være i praksis (#læreikkevære). Det beskrev også andre sykepleierstudenter som et viktig moment for læring i rapporten «Til glede og besvær – praksis i høyere utdanning» fra 2018.

Kvalitet i praksisstudiene

En rapport fra NIFU – som ble offentliggjort i slutten av januar 2021 – har «kvalitet i praksisstudiene» som tema. Rapporten tar for seg flere viktige momenter som trolig bidrar til å øke kvaliteten i praksisstudiene. Og de er:

• Organisering av praksis hvor det blir brukt kombinerte stillinger, veiledning i team og studenter i tospann.
• Forberedelse til praksis gjennom simulering og forventningsavklaringer.
• Forankring for at kombinerte stillinger skal fungere gjennom formalisert samarbeid mellom involverte aktører for å kombinere praksislærernes og praksisveiledernes ulike kompetanser.
• Flere praksisplasser.
• Veilederfunksjonen må gjøres attraktiv med økonomisk og/eller tidsmessig kompensasjon.

Må unngå ansvarsfraskrivelse

NIFU-rapporten presiserer, flere steder, at samarbeidet mellom helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene er avgjørende for kvaliteten i praksisstudiene. Samarbeidet mellom helsetjenestene og utdanningsinstitusjonene kan løftes opp på et annet nivå: Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

De to departementene bør utvikle et forpliktende samarbeid med tydelig ansvarsfordeling slik at vi unngår ansvarsfraskrivelsen i helse- og sosialfagutdanningene. Et slikt samarbeid vil trolig være med å øke kvaliteten på praksisstudiene til sykepleierutdanningen.

Et konkret eksempel på hva et samarbeid mellom departementene kan innebære, er å øke finansieringen til sykepleierutdanningen med øremerkede midler. Det vil øke kvaliteten på praksisforberedende undervisning gjennom simuleringsmuligheter. Studentene får da øvd på vanskelige prosedyrer i trygge omgivelser, noe som vil gi dem trygghet og erfaring.

Vi trenger praksisplasser nå

Økt finansiering kan i tillegg bidra til veilederkompetanse til dem som trenger det. Og det vil være anledning til å leie inn og/eller ansette personer med førstekompetanse. Om finansieringen øker, og kvaliteten på utdanningen øker, tror jeg frafallet på sykepleierutdanningen vil synke.

Det ble også nevnt – i rapporten – at flere praksisplasser må på plass. Praksisplassene må være trygge, relevante og kvalitetssikret slik at sykepleierstudentene får den kompetansen de skal.

Nina Waaler, prorektor for utdanning ved Oslomet, skrev følgende i Sykepleien i 2017:

«For at vi skal kunne levere utdanninger av høy kvalitet, trenger vi flere og bedre praksisplasser, og vi trenger dem nå. Det er liten tvil om at dette vil koste. Men det koster garantert mer å la være.»

Legg merke til at Waaler allerede i 2017 skrev at vi trenger praksisplasser nå. Nå – fire år senere – er det fremdeles et problem.

Det koster å ikke gjøre noe

Jeg stiller meg bak at «det koster garantert mer å la være». Dette begrunner jeg med tallene fra Nav om at vi i dag mangler over 5000 sykepleiere og at det er estimert en sykepleiermangel på om lag 30 000 sykepleiere innen 2030 (SSB). Tallene forteller at kvaliteten på helsetjenesten pasienten tilbys, blir påvirket. 

Ifølge database om statistikk for høyere utdanning, ble det utdannet 300 færre sykepleiere i 2020 enn i 2019. Dette er en trend som ikke kan fortsette. Samfunnet har ikke råd til det, og det er ikke vanskelig å regne seg til at sykepleiermangelen vil øke ytterligere om vi utdanner færre sykepleiere fremover.

En konsekvens kan være at helsevesenet kollapser og at pasienter i fremtiden ikke får et forsvarlig helsetilbud. Det bør være en pris ingen ønsker å betale. Om Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet samarbeider bedre enn det de gjør i dag, kan vi unngå kollaps i helsevesenet og fremtidens pasienter kan få et forsvarlig helsetilbud.