fbpx – Avskaff abortnemndene, og la kvinnene få økt selvbestemmelse Hopp til hovedinnhold

– Avskaff abortnemndene, og la kvinnene få økt selvbestemmelse

Bildet viser Kirsti Bergstø under SVs landsmøte 24. april 2021.
SELVBESTEMMELSE: – I dag er det nemndene som vurderer om kriteriene for abort er oppfylt etter uke 12, og når vi mener at nemndene skal fjernes, så må kvinnene få økt selvbestemmelse og rett til bedre rådgiving, skriver Kirsti Bergstø som her avbildet under SVs landsmøte 24. april 2021. Foto: Eirik Jeistad

– Det har vært mye debatt etter SVs vedtak om abort på landsmøtet for litt over en uke siden. Det er verdt å prøve å oppklare mest mulig om hva vi faktisk har vedtatt, skriver nestlederen i SV.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Det SV har vedtatt, er noen overordnet prinsipper som skal gjelde, nemlig: avskaff abortnemndene, og at kvinner skal få økt selvbestemmelse.

SV har ikke vedtatt selvbestemmelse til uke 22 slik mange har skrevet, men at «dagens yttergrense for lovlig abort som gjelder levedyktighet, forblir uendret, men at det er kvinnen selv som får avgjøre om en abort skal gjennomføres».

Det betyr at om medisinske fremskritt gjør at uketallet for når et foster kan være levedyktig går ned, så er det dette som gjelder.

Vi vil ikke utvide abortgrensen

SV vil ikke utvide grensen for når det skal være mulig å ta abort i Norge. Som lesere av Sykepleien vet veldig godt, åpner jo loven i dag for at aborter, etter gitte kriterier, kan utføres frem til fosteret er levedyktig. Det er det bred politisk enighet om.

Spørsmålet er hvem som skal kunne ta dette valget etter uke 12 som er dagens grense for selvbestemt abort. Skal det være kvinnen selv eller ei nemnd?

I SV har vi lyttet til kvinner som etter uke 12 har fått beskjed om at fosteret er alvorlig sykt eller ikke levedyktig, eller at kvinnen selv er alvorlig syk. Det kan for eksempel være kvinner som har fått påvist kreft og ikke kan gjennomføre kreftbehandling under en graviditet. Det kan være kvinner med store problemer eller ekstremt vanskelige livssituasjoner – som hjemløshet, vold i nære relasjoner, tungt rusmisbruk, alvorlige psykiske lidelser og en rekke andre problemer.

Disse kvinnene står overfor det vanskelige spørsmålet om de skal gjennomføre en seinabort. Deretter må de søke om å få gjennomført seinaborten, og så må de møte i en abortnemnd som tar den endelige avgjørelsen.

Kvinner må få rett på rådgivning

Vi burde alle være enige om følgende: Ingen ønsker seinaborter. Det er en stor psykisk og fysisk påkjenning å gjennomføre. Tallene tyder også på det: I 2020 ble 95,4 prosent av alle aborter gjennomført før uke 12. Av disse gjennomførte 82,6 prosent aborten før uke 9.

Og i Norge, i motsetning til USA som ofte trekkes frem, så har alle kvinner mulighet til å få utført en abort før uke 12 om de ønsker det. Det er nettopp fordi vi står ovenfor krevende spørsmål at landsmøtet også har vedtatt at kvinner som står i en vanskelig situasjonen skal ha «en lovfestet rettighet i helselovgivningen som innebærer at kvinner får rett på rådgivning i forbindelse med vurdering, gjennomføring og i etterkant av abort.

Velferd og sterke fellesskap er nødvendig for at folk skal ha reelle valg.

Rådgivningen skal gis fra en tjeneste med medisinsk og psykologisk kompetanse. Tjenesten skal ha særlig fokus på de kvinnene som gjennomgår senabort. Kvinner i hele landet skal sikres rett til tilgang på en slik tjeneste og tjenesten skal være frivillig.»

SV har også lenge vært opptatt av å sikre at alle barn som fødes skal bli tatt godt vare på. I dag er det altfor mange foreldre med barn med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelser eller annet som opplever at de ikke får den hjelpen de trenger.

Det er også mange aleneforsørgere som sliter med å få endene til å møtes. Velferd og sterke fellesskap er nødvendig for at folk skal ha reelle valg.

Fagfolk og helsearbeidere må ha en viktig rolle

Vi vil lytte til innvendinger fra helsepersonell, og det vedtaket ikke sier noe om er hvordan kriteriene i dagens lov skal håndteres i et lovarbeid. Og det er åpenbart at fagfolk og helsearbeidere må ha en viktig rolle i et slikt arbeid.

Det gjelder også dilemmaer som er trukket frem når det gjelder grenseoppgangen mellom fosterets vern og kvinnens rett til å bestemme.

I 2020 behandlet abortnemndene 377 søknader om abort mellom uke 12 og uke 18. 0,5 prosent av søknadene ble avslått. Ifølge abortloven kan ikke en abort gjennomføres etter uke 18 «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det».

Nemndene behandlet i fjor 153 søknader om abort i uke 19, 20 og 21. 3,3 prosent av søknadene om abort mellom uke 19 og 21 ble avslått.

Ingen ønsker seinabort

Tallene viser at de kvinnene som søker om seinabort har en veldig god grunn til det, og at nemndene i all hovedsak er enig i det.

Erfaringer fra andre land viser også at det ikke blir utført flere seinaborter selv om kvinner får lov til å bestemme selv. Det er ikke flere som tar seinabort i eksempelvis Sverige som har 18 uker selvbestemt abort.

Det er altså ingen sammenheng mellom regelverk og antall seinaborter.

Det er altså ingen sammenheng mellom regelverk og antall seinaborter. Grunnen er enkel – ingen ønsker å ta seinaborter. Kvinner gjør det fordi de må.

SV kommer ikke til å foreslå drastiske endringer over natta. Vi vil hente erfaringer fra andre land og inviterer til bredt samarbeid om en ny abortlov med erfaringer fra forskning, helsepersonell og mange andre relevante miljøer. Men våre prinsipper for en ny lov er tydelige: Rådgivningstjenesten må bygges ut og være tilgjengelig over hele landet, og avgjørelsen skal flyttes fra nemnd til kvinne.

Å fjerne nemndene har lenge vært et krav fra kvinnebevegelsen. Men det er nemndene som i dag vurderer om kriteriene for abort er oppfylt etter uke 12, og når vi mener at nemndene skal fjernes så må kvinnene få økt selvbestemmelse og rett til bedre rådgiving.

Hvis ikke, fjernes muligheten til å ta abort etter uke 12. Og den uunngåelige konsekvensen av å fjerne nemndene er derfor økt selvbestemmelse.

Innlegget ble først publisert av NRK Ytring.

Les også:

Ingen endring i antall foster­reduksjoner etter ny abortlov

Bildet viser St. Olavs hospital.
ST. OLAVS HOSPITAL: Tall herfra viser ingen endring i antall fosterreduksjoner. Arkivfoto: Lena Knutli

Den nye abortloven har ikke gitt noen endringer i antall fosterreduksjoner, viser tall fra St. Olavs hospital.

Det skriver P4.

Den nye abortloven ble innført 1. september 2019. Dem som er gravide med flerlinger, må nå i en abortnemnd hvis de ønsker å fjerne ett eller flere friske fostre.

Totalt ble det utført 23 fosterreduksjoner i 2019, 15 av dem var av friske fostre. Siden loven trådte i kraft, er det blitt uført seks fosterreduksjoner, noe som er normalen, ifølge Torbjørn Moe Eggebø ved Senter for fostermedisin ved St. Olavs hospital.

Nasjonal behandlingstjeneste for avansert invasiv fostermedisin ved St. Olavs hospital i Trondheim er de eneste som gjennomfører fosterreduksjoner, såkalt tvillingabort, i Norge.

Les også:

Kan tvillingabort forsvares etisk?

Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.