fbpx – Hvordan blir Helse-Norge etter valget? Hopp til hovedinnhold

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse