fbpx – Den norske jordmorforeningen sprer feil om Jordmorforbundet NSF i abortdebatten Hopp til hovedinnhold

– Den norske jordmorforeningen sprer feil om Jordmorforbundet NSF i abortdebatten

Bildet viser Hanne Charlotte Schjelderup, leder Jordmorforbundet NSF
INGEN MOTSETNING: – Jordmorforbundet er opptatt av å løfte fram jordmødrenes perspektiver. Ivaretakelse av kvinnen i sårbare situasjoner er ingen motsetning til dette, skriver Hanne Charlotte Schjelderup. Foto: Sunniva Gaski

– Når vi snakker om abort, la oss snakke om hvordan et felt som vekker mye følelser best kan belyses med fakta fra ulike synsvinkler, skriver lederen i Jordmorforbundet NSF.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I Aftenposten kommer Berit Mortensen og Eline Skirnisdotter Viik fra Den norske jordmorforening med en rekke uriktige påstander. Kronikken er også publisert på Sykepleien.no.

Den norske jordmorforening påstår at 341 av Jordmorforbundet NSFs 1000 medlemmer svarte i undersøkelsen. Rett antall er at 450 jordmødre svarte på hele eller deler av undersøkelsen. Det er en god svarprosent. Svarene hadde også vært statistisk signifikant om du hadde tatt høyde for alle 3500 jordmødrene i landet.

En undersøkelse blant medlemmer

Fra Den norske jordmorforening hevdes det i samme kronikk at i en pressemelding 19. august fra Jordmorforbundet NSF så oppgis det at nær halvparten av jordmødre i Norge vil reservere seg mot å bistå ved abort om abortloven utvides. Igjen er det fra Jordmorforbundet NSFs side klargjort at dette handler om en undersøkelse blant et utvalg av våre medlemmer om utvidelse av kvinners rett til selvbestemt abort. Her vises det til en journalistisk artikkel i Sykepleien, ikke en pressemelding.

Jordmorforeningen tillegger jordmødrene i NSF en slik mening i kronikken: «Vi mener det er uetisk å legge skyld, skam og ansvar over på kvinner i en allerede vanskelig livssituasjon. Vi havner dessverre der når kvinners behov for senabort fremstilles som utfordrende for jordmødre.»

Det er uheldig når loven slik den er i dag har stor oppslutning.

Det riktige er at undertegnede er bekymret for at grenseheving vil gi økt motstand mot abortloven blant helsepersonell og befolkningen. Det er uheldig når loven slik den er i dag har stor oppslutning. Det framheves at NSFs jordmødre er bekymret for at kvinner ikke ivaretas godt nok i dag under aborter. I tillegg presiseres hvor viktig det er med ivaretakelse av kvinnen som er i en sårbar situasjon.

Viktig med jordmødrenes perspektiver

Abortdebatten er på dagsorden i stortingsvalget 2021. Retorikken rundt temaet er ofte skarp. Når vi snakker om abort, la oss snakke om hvordan et felt som vekker mye følelser best kan belyses med fakta fra ulike synsvinkler. Jordmorforbundet NSF er opptatt av å løfte frem jordmødrenes perspektiver. Ivaretakelse av kvinnen i sårbare situasjoner er ingen motsetning til dette. Meningsutvekslinger skal det være, men Den norske jordmorforenings kronikk inneholder feil som uimotsagt sverter Jordmorforbundet NSF.

NSFs jordmødre er spesielt opptatt av å ivareta kvinnen i sårbar situasjon.

NSFs jordmødre er spesielt opptatt av å ivareta kvinnen i sårbar situasjon, men ser ulikt på hvordan dette skal foregå i praksis. Flertallet av jordmødrene i NSF vektlegger i svarene sine at kvinner må få tatt abort tidlig nok for å unngå unødige smerter og komplikasjoner og slippe unødig press fra partner.

Vi fikk mange gode begrunnelser både for og imot endret abortlov. Alles meninger respekteres i Jordmorforbundet NSF og er kloke innfallsvinkler som belyser saken fra mange sider.

Et etisk problem for noen jordmødre

NSF har stor respekt for at våre medlemmer vekter ulikt i denne saken. Abortvedtakene til de partiene som vil ha selvbestemt abort til uke 22 utfordrer levedyktighetsgrensen. Vår arbeidshverdag vil bli påvirket av en lovendring. Essensen i debatten er at jordmødre med en slik lovendring vil være med på livberging og samtidig abortere foster som er kommet tilnærmet like langt i fosterutviklingen vegg i vegg på landets fødeavdelinger. For noen av jordmødrene er dette etisk problematisk. Det skal respekteres.

Slik loven står i dag, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis dersom det er grunn til å anta at fosteret er levedyktig, jamfør abortloven paragraf 2. Friske fostre antas å være levedyktige etter utgangen av 22. svangerskapsuke (21 uker og 6 dager). Jordmorforbundet NSFs medlemmer er tydelige på at dagens abortlov bør bestå. Det svarer 75 prosent i undersøkelsen.

En faglig tilnærming til debatten

Fagfolks perspektiv i abortdebatten ble løftet frem i valgkampen. Arendalsuka skal ha honnør som samlet fagfolk, organisasjoner og politikere med mange ulike meninger og perspektiver om abort. De la til rette for en saklig debatt. Kirsten Hald, leder i Norsk gynekologisk forening, frontet sine medlemmers standpunkt. Det kom frem ulike perspektiver og forskjellig vekting av etiske utfordringer. En slik utfordring er fosterets rettsvern satt opp mot kvinnens økte selvbestemmelsesrett med en eventuell utvidet abortgrense. 

NSF er opptatt av å løse en prekær bemanningskrise.

Fagfolks perspektiv og arbeidshverdag ble også drøftet inngående. I den politiske abortdebatten hevdes det at økt selvbestemmelse ikke vil føre til en økning i senaborter. Det kan være gode argumenter i en slik debatt. I Norden ser det ut til å være en positiv samvariasjon mellom grad av selvbestemmelser og abortraten. Sverige, som har selvbestemt abort inntil 18. uke av svangerskapet, hadde i 2019 16,4 aborter per 1 000 kvinner. Norge hadde samme år 9,7 aborter per 1 000 kvinner. Sene svangerskapsavbrudd er sjeldne, men også raten av disse var mer enn dobbelt så høy i Sverige som i Norge.

NSF er opptatt av å løse en prekær bemanningskrise som nå utspiller seg i landets offentlige helsevesen. Jordmødre og sykepleiere opplever at pasientsikkerheten nå trues. Vårt mål er at vi er nok jordmødre og sykepleiere på jobb slik at vi kan ivareta kvinner som skal ta abort på en best mulig måte. Jordmorforbundet NSFs tilnærming til abortdebatten er faglig og vi håper Den norske jordmorforening vil være med oss i dette sporet, og at de for fremtiden gjengir fakta på en korrekt og redelig måte.

Les også:

Jordmødres abortnekt blir ikke prøvd for Menneskerettsdomstolen

Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg
AVVIST: Den europeiske menneskerettsdomstol ble opprettet i 1959 og behandler anklager om brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjonen begått av Europarådets medlemsland. Foto: Imagebroker, NTB Scanpix

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg har avvist å behandle sakene til en norsk og en svensk jordmor som ikke fikk ansettelse i Sverige etter at de ville reservere seg mot å utføre aborter.

På grunn av sitt kristne livssyn ønsker ikke den norske jordmoren Linda Steen og hennes svenske kollega Ellinor Grimmark å utføre aborter.

Sykepleien har tidligere skrevet om hvordan de to skal ha blitt nektet jobb ved svenske sykehus da de ba om å få reservere seg mot slike inngrep.

Jordmødrene hevder jobbnekten er et brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon, og har forsøkt å få sine respektive saker prøvd for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Sakene har nå blitt avvist av domstolen, og vil derfor ikke bli behandlet.

Ingen reservasjonsrett

I vedtaket for Steens sak begrunnes avvisningen blant annet med at hun ikke skal ha uttømt alle de rettslige mulighetene i Sverige.

I vedtaket heter det videre: «Sweden provides nationwide abortion services and therefore has a positive obligation to organise its health system in a way as to ensure that the effective exercise of freedom of conscience of health professionals in the professional context does not prevent the provision of such services.»

Jordmødre har ingen reservasjonsrett mot å utføre aborter i Sverige, og de to har tidligere tapt i flere svenske rettsinstanser. Avgjørelsen til EMD kan ikke ankes.

Juridisk bistand

Jordmødrene har fått juridisk bistand fra ADF International, som er del av en USA-basert kristen organisasjon kalt Alliance Defending Freedom.

Via organisasjonens nettsider kommenterer nestleder i ADF International, Robert Clarke, avgjørelsen fra domstolen slik:

– Helsepersonell burde få liv til å jobbe uten å tvinges til å velge mellom sine dype overbevisninger og sine karrierer.

Lederen for svenske RFSU (Riksförbundet för sexuell upplysning), Hans Linde, mener på sin side, ifølge nyhetsbyrået Reuters, at avgjørelsen til menneskerettighetsdomstolen vil hjelpe til med å beskytte kvinners helse, retten til god omsorg og til å bli behandlet med respekt når de ber om abort.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.