fbpx – Hvorfor blir ikke tenner regnet som en del av kroppen? Hopp til hovedinnhold

– Hvorfor blir ikke tenner regnet som en del av kroppen?

Bildet viser tenne til en mann som smiler
VELKOMMEN: – Dagens tannlegeordning er ikke til det beste for alle lag i befolkningen. Derfor ønsker jeg en ny tannhelsereform velkommen, skriver sykepleieren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Vi må betale for all tannbehandling selv. Det er bare spesielle tilfeller, ved sykdom og misdannelse, som gir opptjening til frikort. Er det slik vi ønsker å ha det? spør sykepleieren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg var nylig på den årlige kontrollen hos tannlegen. Med klamme hender og overflatisk pust entret jeg tannlegekontoret. Nå skulle tenner sjekkes med røntgenbilder, lupe og lys.

Etter tips fra tannlegen, masserte jeg hardt området mellom tommel og pekefinger for å roe nervene. Jeg fokuserte hardt på alle gode, lyse tanker om tidligere forelskelser og varme badestrender for å holde unna angsten.

Betaler høflig

Heldigvis slapp jeg unna tannlegeboret for denne gang. Det som går gjennom marg og bein slik at det går frysninger gjennom hele kroppen. Etter røntgenbilder, undersøkelse og fjerning av tannstein på en knapp halvtime, får jeg regningen på 1600 kroner. Med et stivt smil betaler jeg høflig.

Jeg har jeg beskjeden fra tannlegen i bakhodet – at jeg bør få en ny rotfylling til 8000 kroner. Jeg spurte tannlegen om jeg kunne få behandlingen dekket. «Nei», svarte vedkommende og så på meg med unnskyldende øyne.

Innhogg i økonomien

For en del år tilbake droppet jeg å gå til tannlegen i noen år fordi jeg hadde andre viktige ting å bruke penger på. Etter hvert begynte smertene å komme, og den bredte seg fra tennene og til ansiktet. Det er tegn på at nervene i tennene begynner å bli påvirket. Jeg klarte meg til slutt ikke uten smertestillende, og jeg var pent nødt til å bestille time hos tannlegen.

Selv om både mannen min og jeg har høyere utdanning, blir det et godt innhogg i økonomien.

Jeg måtte ha en rotfylling, og det kostet meg 6000 kroner. Med et avstivet smil dro jeg bankkortet. Selv om både mannen min og jeg har høyere utdanning, og vi begge har 100 prosent fast jobb, så blir en ny rotfylling til 8000 et godt innhogg i økonomien vår.

Behandling i utlandet

Vi har fire barn, og jeg tror vi er mange som kan skrive under på at barn er en stor utgiftspost. Da kommer barna i første rekke og tenner i andre, tredje, fjerde eller tiende rekke.

Vi har også vært så heldige å få barn med tenner på tørk og som derfor har hatt behov for kjeveortopedisk behandling. Det er også en utgiftspost, men heldigvis har vi fått dekket deler av behandlingen.

Når 8000 kroner er mye penger for oss, hva da med lavtlønnede, uføretrygdede, arbeidsledige, aleneforeldre og så videre? Noen reiser rett og slett til utlandet for å få behandlet tennene. Jeg har utenlandske kolleger som reiser til hjemlandet fordi tannlegebehandlingen er så dyr i Norge.

Ikke bruk superlim

For en del år tilbake jobbet mannen min i en jernvarehandel i Oslo. En dag han var på jobb, observerte han at en av byens løse fugler kom inn og spurte etter superlim mens han hadde den løse tanna i hånda. Superlim er beregnet til bruk på metall, stein, porselen, gummi, hard plastikk, tre og lær.

Superlimet er lokalirriterende, og man må passe på at det ikke kommer i kontakt med hud og øyne. Derfor er superlim et dårlig egnet hjelpemiddel i tannbehandling. Men denne uheldige mannen så ikke sin arme råd annet enn å kjøpe superlim for å lime tannen på plass igjen.

Trenger en tannhelsereform

Går vi til legen, er egenandelstaket på 2460 kr i 2021. Betaler vi mer enn det, får vi tilbakebetalt utgiftene. Går vi til tannlegen, må vi som regel betale for all behandling selv. Det er bare ved spesielle tilfeller, slik som ved sykdommer og misdannelser i munn og kjeve og ved behandling av tannkjøttsykdommer, man kan gi opptjening til frikort. Er det slik vi ønsker å ha det?

Med dette så ønsker jeg hjertelig velkommen en ny tannhelsereform. Dagens tannlegeordning synes jeg ikke er til det beste for alle lag i befolkningen. Den fungerer nok bra for de rike, men det er mange av oss som ikke er det. Det er på høy tid at tenner blir medregnet som en del av kroppen.

Les også:

Mener tannhelse er særlig forsømt blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser

SKAM: – Om en pasient ikke drar til tannlegen på grunn av mye angst eller skam for å vise tennene sine, blir tannhelsen enda verre. Det blir en ond sirkel, sier psykiater Tordis Sørensen Høifødt. Illustrasjonsbilde: Mostphotos / stockyimages

– Vi skal ikke undervurdere betydningen av tannhelse for selvfølelsen og livskvaliteten, sier Tordis Sørensen Høifødt som er psykiater ved Psykisk helse- og rusklinikken ved Universitetssykehuset Nord-Norge.

– Vi har vært ute på sengeposter og snakket med helsepersonell som jobber med pasienter med alvorlig psykiske lidelser, og vi ser at tannhelse er særlig forsømt, sier Høifødt.

Hun er også førsteamanuensis ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

Høifødt har tatt del i forskningsprosjektet «Bedre psykosebehandling» hvor de ser nærmere på fire områder: medikamentell behandling, familieoppfølging, livsmestring og fysisk helse. Høifødt har jobbet mest med sistnevnte, og deriblant tannhelse.

– Ofte er det er mange problemer hos en pasient som krever oppmerksomhet, som psykosesymptomer, angst og andre lidelser. Det blir fort til at man tenker at tannhelsen må tas senere, sier hun.

Sammen med psykiater og professorstipendiat Anne Høye og doktorgradsstipendiat Elisabeth Lund-Stenvold, skrev Høifødt nylig en kronikk om tematikken i Tidsskrift for Den norske legeforening. 

Varierende oppfølging av tannhygiene

Psykiateren forteller at sykepleiere ofte er gode på å følge opp personlig hygiene hos pasientene, men at tannhygiene ikke uten videre sees som en del av dette.

– Noen sykepleiere forteller at de tenker på tannhygiene til pasientene i det daglige. De følger med på om tannbørsten brukes. Mens andre sier at de ikke har like mye oppmerksomhet på den delen av den personlige hygienen. Noen sykepleiere opplever å være påtrengende når de spør pasientene om munnhygiene, sier Høifødt.

Les også: – Noen pasienter blir genuint overrasket over at de skal pusse tennene to ganger om dagen

Store forskjeller i tannhelsen

Det har skjedd store endringer i tannhelsen til befolkningen de siste 30–40 årene, forteller Høifødt.

– I dag er det generell god tannhelse i befolkningen, blant annet på grunn av økt bruk av fluor, god oppfølging og generelt høyere levestandard.

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser og personer med rusavhengighet har ikke fulgt med i denne utviklingen, forteller Høifødt.

– Lovisenberg Diakonale Sykehus har utført en undersøkelse om dette som viser at det er store forskjeller. Der hvor tallet på antall tenner med karies var 0,8 blant friske mennesker mellom 35–44 år, var tallet 7,6 blant pasienter med psykiske lidelser og rusavhengige i aldersgruppen 30–39 år.

Sammensatte årsaker

– Tannhelse må ikke bagatelliseres. Vi vet at pasienter med dårlig munnhelse har større hyppighet av sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner. I tillegg påvirker det tyggefunksjon og talefunksjon, som igjen påvirker ernæring og det sosiale, sier hun.

Medikamentbruk kan påvirke spyttproduksjonen, som oftest ved at det produseres mindre spytt. Dette kan forverre munnhelsen.

– Når det blir mindre spytt som renser munnen, blir man mer utsatt for karies og infeksjoner, sier Høifødt.

Årsakene til at pasienter med alvorlige psykiske lidelser har dårligere tannhelse er flere og sammensatte, men Høifødt viser til kosthold, røyking, økonomi, tannlegefrykt og evne til å ivareta personlig hygiene som hovedårsaker.

– Hva slags rammer vedkommende har rundt seg, spiller inn. Vi vet at en del pasienter må minnes på å ivareta sitt tannstell. De behøver mer støtte til dette enn et friskt menneske. Det er undersøkelser som viser at motivasjon hjelper dem til å ivareta egen helse.

Økonomisk terskel

For mange er økonomien en stor terskel for å ivareta tannhelsen.

– Dagens lovgivning gjør det ikke økonomisk enkelt å ivareta tannhelsen for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Tannbehandling er ofte kostbart. Pasienter må ha vært innlagt på institusjon eller ha mottatt ukentlig hjemmesykepleie i minst tre måneder får å få gratis tannlegetjenester.

– Det finnes andre støtteordninger, men det er utfordrende og kan kreve mye innsats fra helsepersonell å søke om disse.

Pasienter under legemiddelassistert rehabilitering (LAR) har rett på gratis tannbehandling. Samtidig ser Høifødt at det er mer enn økonomi som spiller inn.

– Likevel er det ikke alle som får nødvendig tannbehandling på grunn av andre terskler for å dra til tannlege, som frykt og vanskeligheter med å følge opp avtaler for å nevne noen mulige årsaker, sier hun.

– Det påvirker selvbildet

Skamfølelse gjør at flere pasienter med alvorlige psykiske lidelser ikke drar til tannlegen.

– Om en pasient ikke drar til tannlegen på grunn av mye angst eller skam for å vise tennene sine, blir tannhelsen enda verre. Det blir en ond sirkel.

Tannhelse påvirker både den fysiske og psykiske helsen, forteller Høifødt.

– Dårlig munnhelse blir synlig utad, og det påvirker selvbildet. Vi skal ikke undervurdere betydningen av tannhelse for selvfølelsen og livskvaliteten.

Psykiateren mener det er viktig å ha oppmerksomhet rundt tematikken.

– Vi må synliggjøre at tannhelse er en del av å ivareta kroppen.

– Arbeidsdelingen, der tannleger ser på tann- og munnhelsen og legene ser på resten av den fysiske helsen, gjør kanskje at man ikke ser helheten.

Oppnår mestringsfølelse

Et tannlegesystem som er kompetent til å møte pasienter med alvorlige psykiske lidelser, er også viktig, mener Høifødt.

– Tannleger jobber med hvordan de skal møte pasienter med psykiske vansker og rusproblematikk. Det er kompetansesentre hvor de jobber spesielt med behandling av pasienter med frykt og angst for tannbehandling, som for eksempel personer som har opplevd overgrep.

– Noen behøver narkose for behandling, men mange tannleger erfarer at om de bruker tid på å trygge pasienten, går det ofte bra uten narkose. Da oppnår pasienten også en mestringsfølelse som kan bidra til å redusere frykten for tannbehandling, sier hun.

Et fellesarbeid

For sykepleiere som jobber med pasienter med alvorlige psykiske lidelser, tror Høifødt det er viktig å minne seg selv og hverandre om tannhelsen.

– Det er viktig å ha et blikk også for tannhelsen. En sykepleier fortalte at hun ga en tannbørste til en pasient, men en uke senere oppdaget hun at den ikke var åpnet, og at ingen hadde bemerket det.

Det er et fellesarbeid å fremme bedre tannhelse, mener Høifødt.

– Vi må spørre oss hva pasienten trenger av hjelp for å oppnå god tannhelse. Det er relevant for alle i helsevesenet, fra tannleger, leger, og sykepleiere i spesialisthelsetjenesten og ute i kommunene, sier Høifødt.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.