fbpx – Kjære kollega, hvordan går det egentlig med deg? Hopp til hovedinnhold

– Kjære kollega, hvordan går det egentlig med deg?

BRY DEG: – Det er overtid, sykemeldinger og overfylte avdelinger. Vi må ikke glemme å se hverandre midt oppi det hele. Og vi må se hverandre som mennesker, skriver innleggsforfatteren.  Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– La oss forsøke å være genuine, rause og ta oss tid til å høre med hverandre hvordan det faktisk går. Det kan bety så mye for den enkelte, skriver sykepleier Emilie Solberg.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Øyne som ser meg og undrer
Hvordan jeg har det
Tankene virvler:
Oppturer og nedturer 
Fjell og daler 
Vind som skifter retning 

Hånda strekkes ut 
Vil du ta den, du nysgjerrige? 

Hvordan går det med deg? Det er ett enkelt spørsmål som vi undervurderer styrken av. Det er et åpent spørsmål som utfordrer mottakeren til å kjenne etter hvordan han eller hun har det helt innerst i hjertet og til å dele hva som rører seg i livet.

Det er et spørsmål som lar mottakeren velge hvor mye som skal deles og hva som skal deles. Det er et genuint spørsmål som gjenspeiler omsorg for den enkelte.

Tøffe arbeidsdager

Det er intet nytt at hverdagen som sykepleier kan oppleves som travel og hektisk. Ikke sjeldent er det høyt tempo på jobb, og følelsen av å ikke strekke til eller ha nok tid til den enkelte pasient gnager på samvittigheten.

Det er overtid, sykemeldinger og overfylte avdelinger. Vi må ikke glemme å se hverandre midt oppi det hele. Og vi må se hverandre som mennesker. 

Det kan være praktisk å stille lukkede spørsmål. Ofte kan det være det enkleste å forholde seg til og det er minst tidkrevende.

Jeg tar meg selv i å haste forbi kolleger, eller komme inn på pasientrom og spørre «går det bra?». Det er spørsmål som i utgangspunktet kun har en god intensjon, men som også er delvis retorisk. Det kan reflektere dårlig tid og samtidig utelukke muligheten for verdifulle samtaler.

Vi må se hverandre

«Hvordan har du det?», spurte jeg en pasient her forleden. Samtalen ble lang. Den var først preget av stillhet, men deretter etterfulgt av tanker og følelser. Pasienten var en tilsynelatende positiv person som bar på tanker og bekymringer.

Jeg ble senere stilt det samme spørsmålet av en kollega. Spørsmålet skapte rom for faglig refleksjon og samtidig ventilering av følelser som jeg bar på i etterkant av samtalen med pasienten.

Så hvordan går det med deg, kjære kollega? Eller hvordan har du det – du som opplever sykdom? La oss forsøke å være genuine, rause og ta oss tid til å høre med hverandre hvordan det faktisk går. Det kan bety så mye for den enkelte.

Noen ganger er det viktigste å bare lytte og vise at man er til stede. Et lite minutt, fem minutter, ti minutter – fordi jeg ser deg. 

Dette er en oppfordring til oss alle.

Les også:

Fortell om de fine dagene!

Bildet viser en pleier som serverer kaffe til en eldre dame/pasient.
SMIL: Det er ikke bare stress og mas å være sykepleier, mener forfatteren. Foto: Mostphoto

Har du husket å fortelle om den dagen da du fant på noe sprell med en kollega og fikk frem smilet hos pasientene, spør student Elise Fiske, som mener det å være sykepleier på mange måter er hva du selv gjør det til.

Superenkel forskning blant studievenner og bekjente har vist at flere ikke ønsker seg 100 prosent stilling etter endt studietid. Faktisk kan det virke som om flere nærmest gruer seg til å være ferdig med studiene. Men superenkel forskning blant ferdigutdannede viser også at mange har det kult på jobb, trives i hverdagen og har et yrke som oppleves givende.

Snakker vi ned yrket vårt? Risikerer vi å skremme bort kjekke, potensielle kolleger?

Den dagen vi fant på noe gøy

Vi har jo vært vikarer og assistenter. Vi har sett sykepleierne løpe rundt. Vi har hørt frustrasjonen. Noen ganger har vi ikke tatt oss pause, vi heller. Har ikke tid, rett og slett.

Men er det alltid slik? Hva med de dagene du har tatt deg ekstra tid til den ene pasienten, dagene da du gjorde en forskjell? Hva med den pårørende som ikke spurte, men som åpenbart hadde massevis av spørsmål, som du stoppet og pratet med? Hva med den kollegaen du fant på noe sprell med, til pasientenes store glede? Hva med den dagen det var musikk, og du tok tak i rullestolen og danset med pasienten, som lo og jublet? Har du husket å fortelle om de dagene til vennene dine?

En oppgave av gangen

Det å være sykepleier er på mange måter hva du gjør det til selv. Du kan være en solstråle i noens hverdag. En som gir et oppløftende smil på morgenkvisten eller er en støttende bauta og trygg skulder. Tenk at du har muligheten til ikke bare å hjelpe legen med å hjelpe pasienten medisinsk, men også til å gjøre en forskjell for et menneske som har opplevd at livet ikke gikk slik det skulle. For en ære!

Stol på magefølelsen din, og vit at noen ganger er den riktig, og noen ganger er den feil.

Om du løper for to, er det jo uansett ikke behov for å ansette en til. Og om det ikke er behov for å ansette en til fordi du løper så fort – ja da får du i hvert fall ikke bedre tid. Det vil være tidvis hektisk, og det er tidvis travelt. Men begynn i en ende: Ikke løp med mindre det er krise, ta heller lange skritt. Pust! Start med det viktigste først, og jobb deg fremover, en ting av gangen. Ta pause, spis maten din!

Nyt jobben!

Nyt jobben din når du har mulighet til å gjøre det lille ekstra, og skru på superkreftene når jobben krever at du er skjerpa og rask. Still de ubehagelige spørsmålene, og ikke vær redd for svaret du får. Stol på magefølelsen din, og vit at noen ganger er den riktig, og noen ganger er den feil.

Det går fint, det er slik vi lærer. En situasjon av gangen, en utfordring av gangen, et langt skritt av gangen, en dans med rullestolbrukeren av gangen. Husk det, og husk å fortelle det til vennene dine også – at du har verdens tøffeste jobb.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.