fbpx Legene styrer Helse-Norge Hopp til hovedinnhold

Legene styrer Helse-Norge

VIKTIG KOMPETANSE: Det er ikke min intensjon å yppe til profesjonskamp. Men det er grunn til å minne om at sykepleierne er i flertall blant sykehusansatte, og de innehar en unik og viktig kompetanse. Illustrasjon: Nils Kr. Reppen/Mostphotos

Myten om at blårussen har overtatt styringen av helseforetakene står for fall. Det er legene som dominerer de øverste sjefsplassene i våre helseforetak. Det burde vært flere sykepleiere på de øverste ledernivåene.

Vi i Tidsskriftet Sykepleien har gjennomført en kartlegging av den faglige bakgrunnen og kompetansen til lederne i alle landets helseforetak. Og tallenes tale er klar: Det er flest leger i sjefsstolene. Jo høyere opp i hierarkiet du kommer, jo flere leger finner du. For sykepleiere er det omvendt. Økonomene dominerer ikke blant antall ledere.

La meg si det klart og tydelig med en eneste gang. Jeg mener det først og fremst er betryggende at leger med sin medisinskfaglige kompetanse er sentrale i styringen av våre helseforetak. Det skulle bare mangle. Jeg skulle imidlertid gjerne sett flere sykepleiere i noen av de gjeveste sjefsstolene, og på alle ledernivåer.

Både sykepleiere og leger

Det er ikke min intensjon å yppe til profesjonskamp. Men det er grunn til å minne om at sykepleierne er i flertall blant sykehusansatte, og de innehar en unik og viktig kompetanse. For meg er det selvsagt at både leger, sykepleiere og annet kvalifisert helsepersonell har sin naturlige plass på alle nivåer i ledelsen av helseforetakene.

Les også: Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Det må ikke være enten eller, men både og. Sammen skaper de ulike profesjonene den beste helsetjenesten for pasientene. Også økonomene må ha en sentral plass rundt lederbordene. Vi snakker om komplekse organisasjoner med milliardbudsjett fra det offentlige. Da må vi få mest mulig ut av hver krone, og det må være god styring og kontroll på pengebruken.

Enhetlig ledelse på godt og vondt

1. januar 2001 ble det lovpålagt med enhetlig ledelse på alle nivåer i sykehusene. Det skapte en bred debatt om hvordan sykehusene skal ledes og hvilke kvalifikasjoner ledere i norske sykehus skal ha. En sentral kontrovers da dette kom, var om det primært er lederkvalifikasjoner og i mindre grad helsefaglige kvalifikasjoner som skulle legges til grunn ved rekruttering av ledere i helseforetak.

I den tradisjonelle lederstrukturen før dette, var det en legelinje og en sykepleierlinje. Det sikret at to viktige yrkesgrupper var representert på alle ledernivåer.

Kartleggingen til Sykepleien 20 år etter at enhetlig ledelse ble lovpålagt, viser at legene nå er i flertall i lederstillingene i Sykehus-Norge. Leger har det medisinskfaglige ansvaret for pasientbehandling. Ingen kan utfordre det. Men å ta lederansvar betyr å ta ansvar for personell, fagutvikling og økonomi. Det er ikke gitt at leger i kraft av sin medisinskfaglige kompetanse nødvendigvis er de beste lederne. Det gjelder selvsagt også sykepleiere.

Helseledere på alle nivåer må ha lederegenskaper og lederkompetanse uavhengig av profesjon. Samtidig er medisinskfaglig og sykepleierfaglig kompetanse helt avgjørende for god ledelse av helseforetak som skal gi behandling av god kvalitet. Jo nærmere pasientbehandlingen vi kommer, jo viktigere blir fagkompetente ledere.

For mye økonomi og for lite pasientfokus

Blant helsepersonell er det etablert en oppfatning av at økonomene og pengemakten styrer helseforetakene. Fag og kvalitet må vike når knappe ressurser skal fordels og budsjettrammer holdes, hevdes det.

Helseforetaksmodellen fra 2002 får som oftest skylden. Det er ingen tvil om at det er mer fokus på økonomi og styring i sykehusene nå enn før. At det både provoserer og frustrerer alle dem som hver dag strekker seg langt og lengre enn langt for å gi pasientene sine det aller beste, er lett å forstå.

Jeg er likevel usikker på om det er foretaksmodellen i seg selv som er årsaken, og om alt blir bedre og eventuelt som før, dersom den vrakes. Det er på sin plass å minne om at før 2002 gikk sykehusene med dundrende underskudd. Ventelistene for pasientbehandling var lange som et vondt år og økte i faretruende høyt tempo.

Ingen Sareptas krukke

Det var bakteppet da daværende helseminister Tore Tønne (Ap) kom med sin «magiske medisin – foretaksmodellen». Nærmest helt uten utredninger kjørte han igjennom en reform som fjernet to tredjedeler av virksomheten i fylkeskommunene, som innebar kraftig sentralisering, sterk økning av statlig makt og en organisering av sykehusene etter modell fra næringslivet.

Jeg er ingen ukritisk tilhenger av helseforetaksmodellen. Men den har bidratt til kortere ventetider og bedre økonomisk kontroll. Foretaksmodellen må gjerne vrakes for min del. Modellen har åpenbare svakheter. Kritikken mot sentralisert ledelse, for mange ledere for langt unna pasientbehandlingen, og mindre stedlig ledelse, er helt på sin plass.

Les også: Her har fire av fem klinikkdirektører sykepleierutdanning

Sykehusdrift handler til syvende og sist om at syke mennesker får riktig og god behandling og god pleie og omsorg på riktig sted og til rett tid. Men det handler også om økonomi og styring. Dessverre så har heller ikke helsetjenesten en Sareptas krukke som aldri går tom. Så er det all grunn til å spørre om pendelen har gått for langt i retning av styring og kontroll. Og det er helt på sin plass å diskutere om sykehusbudsjettene er store nok.

Mindre sykepleiermangel med flere sykepleierledere?

Det er grunn til å spørre om sykepleiermangelen hadde vært tatt mer på alvor med flere sykepleiere i sentrale lederposisjoner. Da pandemien kom, og intensivavdelinger over hele landet ble fylt opp av alvorlig syke covid-19-pasienter, ble det tidlig klart at tilgangen på intensivsykepleiere var prekær.

Les også: Her har de ingen sykepleiere i toppledelsen

Jeg lurer på om det ville vært satt inn flere tiltak allerede i mars 2020, dersom det hadde vært flere sykepleiere på ulike ledernivåer?

Faktum er, at hadde man satt alle kluter inn på å utdanne flere intensivsykepleiere allerede i mars 2020, så hadde de første allerede vært ferdig utdannet nå og klare til innsats.

Færre sykepleiere blant sykehustoppene

Tegning av sykepleier, lege og økonom
SJEFENE: Sykepleien har kartlagt grunnutdanningen til 764 ledere fra ulike nivåer i norske helseforetak. Illustrasjon: Nils Kristian Reppen/Mostphotos

Norske helseforetak har en god del sykepleiere i ledelsen, men det var trolig flere før. Og jo høyere opp i hierarkiet du leter, jo færre sykepleiere finner du.

Hvem er det egentlig som sitter og bestemmer rundt om på norske sykehus? Er det helsepersonell med erfaring fra gølvet og klinisk arbeid, eller har økonomene og folk med mer generell lederkompetanse overtatt styringen?

Og hvordan er fordelingen mellom leger, sykepleiere og annet helsepersonell på de gjeveste kontorene?

764 ledere

For å komme nærmere et svar har Sykepleien denne høsten innhentet data om grunnutdanningen til hundrevis av ledere ved norske helseforetak (HF-er) og regionale helseforetak (RHF-er).

Av de 764 lederne vi kartla viste rundt 70 prosent seg å ha helsefaglig bakgrunn. Blant disse var det flest leger, mens sykepleiere utgjorde den nest største gruppen med god margin.

Om vi inkluderer ledere fra alle nivåer i undersøkelsen, så var 30 prosent utdannet leger, mens 25 prosent var sykepleier «i bunn».

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Færrest øverst

Andelen sykepleiere avtok jo høyere opp i hierarkiet vi kom.

Blant 24 toppsjefer fant vi for eksempel 14 leger, men kun 3 sykepleiere. Disse 3 er administrerende direktører for Helse Vest RHF, Helse Møre og Romsdal HF og Helgelandssykehuset HF.

Blant den øverste ledelsen for øvrig, det vil si medlemmer av helseforetakenes ledergrupper, utgjorde legene 34 prosent, mens sykepleiere og økonomer sto for 17 prosent hver.

Sammenliknet med en liknende kartlegging Sykepleien foretok i 2010, har andelen sykepleiere i toppledelsen minsket det siste tiåret. Den gangen utgjorde nemlig sykepleierne 23 prosent av ledergruppenes medlemmer, mens legene sto for 30 prosent.

– Dette er nedslående tall, sier leder av Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.

– Sykepleiere utgjør den største profesjonsgruppen og er nøkkelpersonell i tjenesten med særlig kompetanse på logistikk og heldøgns drift, men blir likevel ikke anerkjente for sin kompetanse til lederstillinger.

(Artikkelen fortsetter under diagrammet.)



Blant ledere på nivå 3 i undersøkelsen, hovedsakelig avdelingsledere, utgjorde sykepleierne derimot den største gruppen med 32 prosent, mens 26 prosent var utdannet lege.

Det må nevnes at siden kun åtte av tjuefire helseforetak innrapporterte data om ledere på avdelingsnivå, er det grunn til å anta at totalandelen sykepleiere for alle ledernivåer samlet, vil være noe høyere enn det som fremgår av Sykepleiens tall.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



NSF vil ha flere sykepleierledere

NSF-leder Larsen er ikke overrasket over funnene fra Sykepleiens kartlegging.

– Bildet som fremkommer i denne undersøkelsen stemmer godt med det inntrykket og den kunnskapen vi har fra før, sier hun.

Larsen forteller at NSF har som strategisk mål for inneværende landsmøteperiode å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten.

– Vi mener dette er helt avgjørende for prioriteringene, og for å styrke kvalitet og fagutvikling i sykepleietjenesten og slik sikre pasientene.

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder
STRATEGISK MÅL: – I inneværende landsmøteperiode er et av våre strategiske mål å jobbe for at flere sykepleiere innehar strategiske lederposisjoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen. Foto: Marit Fonn

Erfaring og kompetanse

Larsen mener kravene til erfaring og kompetanse må tilpasses de ulike ledernivåene.

– En toppleder møter andre krav og forventninger enn en leder på det pasientnære nivået, sier hun.

Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå

Lill Sverresdatter Larsen, NSF-leder

NSF-lederen mener helsefaglig kompetanse er viktig på alle nivåer i helsesektoren – også for at ledere på ulike nivå skal forstå driften og hverandres virkelighet.

– Organisatorisk kompetanse, slik som sykepleiere utvikler gjennom utøvelsen av faget på døgndrift, er også særdeles viktig når det kommer til helsetjenestene som de mest avanserte logistikkoperasjoner.

Larsen understreker at det har vært og er NSFs politikk at sykepleietjenesten må ledes av sykepleiere.

– Vi når ikke målene for helsetjenesten hvis ikke den største deltjenesten og yrkesgruppen er representert i ledelse på alle nivå.

Legestyrte sykehus

Historisk sett har norske sykehus i stor grad vært legestyrt, en situasjon professor emeritus i helseledelse, Ole Berg, i sin tid beskrev som et «medikrati».

Det er blitt hevdet situasjonen har endret seg, og at ledere med mer generell lederkompetanse og økonomisk bakgrunn har overtatt, siden helsevesenet har blitt såpass komplisert.

I debattinnlegget «Ledelse i norske helseforetak» på Sykepleien.no, skriver for eksempel førsteamanuensis Ivan Spehar følgende:

«I dag har vi en toppledelse med en mer generell lederutdanning, blant annet med fokus på økonomi og administrasjon.»

Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer

Helge Skirbekk, medisinsk sosiolog

I Sykepleiens undersøkelse har rundt 12 prosent av lederne en økonomisk grunnutdanning, mens for de to øverste ledernivåene utgjør økonomene 17 prosent.

Drøyt 20 av de 764 lederne, det vil si rundt 2,6 prosent, er registrert med en ren lederutdanning i bunn. Mange av lederne med helsefaglig bakgrunn har derimot tilleggsutdanning og kurs innen administrasjon, organisasjonsledelse, økonomisk styring og liknende.

– Overraskende mange økonomer

– Hovedinntrykket fra denne kartleggingen er at det er stabilt med leger, en liten nedgang i andelen sykepleiere og overraskende mange økonomer.

Slik kommenterer medisinsk sosiolog Helge Skirbekk tallene.

Skirbekk er førsteamanuensis ved Institutt for helse og samfunn, avdeling for helseledelse og helseøkonomi, ved Universitetet i Oslo og har i tillegg en bistilling ved Lovisenberg diakonale høyskole.

Han lar seg overraske over at økonomer utgjør over 10 prosent av lederne på alle nivåer i Sykepleiens kartlegging.

– Det har jeg ikke sett før. Den gruppen var liten før, men har tydeligvis økt.

Skirbekk har blant annet studert utvikling av tillitsforhold i helsevesenet, og Sykepleien spør ham derfor hvor viktig det er for ansattes tillit at ledelsen i helseforetakene har helsefaglig bakgrunn?

– Sterkt forenklet kan man si at for klinikerne er det viktigst at pasientene her og nå prioriteres, mens en ledelseslogikk vil også måtte sørge for å ha plasser og ressurser for pasientene som kommer i morgen. For å oppnå tillit, er det viktig at både ledelseslogikken og den kliniske logikken er representert i toppledelsen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor diagrammet.)



Enhetlig ledelse

Tidligere ble gjerne lederansvaret ved ulike organisatoriske enheter på norske sykehus fordelt mellom en lege og en sykepleier, såkalt todelt ledelse.

Rundt årtusenskiftet ble det derimot vedtatt og forankret i spesialisthelsetjenesteloven at sykehusene kun skulle ha én ansvarlig leder på alle nivåer, såkalt enhetlig ledelse.

– Etter denne endringen så vi at sykepleiere var den gruppen som i størst grad søkte seg til lederstillinger på avdelingsnivå, påpeker Skirbekk.

Han uttrykker overraskelse over at andelen sykepleiere blant avdelingslederne nå ser ut til å ha sunket.

Selv om tallene ikke er direkte sammenliknbare, så indikerer Sykepleiens undersøkelse en nedgang i sykepleierandelen sett opp mot tidligere kartlegginger foretatt av en forskningsgruppe ved Universitetet i Oslo, bestående av Grete Botten, Terje P. Hagen, Lars Erik Kjekshus og Sølve Mikal Nerland.

I denne forskningsgruppens rapport «Helseforetakenes interne organisering og ledelse» fra 2013, ble andelen sykepleiere blant avdelingslederne anslått til 54 prosent i 2005, mens den hadde sunket til 40 prosent i 2012.

Parallelt økte andelen leger blant avdelingslederne fra 41 prosent i 2005 til 48 prosent i 2012.

I Sykepleiens kartlegging utgjør sykepleierne som nevnt rundt 32 prosent av lederne på lavere nivåer, mens 26 prosent her hadde medisinsk utdanning.

Vanskelig vei til toppledelsen

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen tror rekruttering av ledere gjerne sees i sammenheng med behovet for spesialister på sykehus, noe som ifølge henne er en barriere for sykepleiere.

– En del lederstillinger ved de største sykehusene, det vil si region- og universitetssykehus, stiller krav om medisinsk embetseksamen for toppledere. Det bidrar til å ekskludere sykepleierledere på dette nivået, selv om de har master eller doktorgrad, sier Larsen.

– Når vi samtidig vet at RHF-er og HF-er ikke ser behovet for masterkompetanse hos sine sykepleiere, blir veien til toppledelse vanskelig, og enkelte steder helt umulig.

Om undersøkelsen
  • Sykepleien har innhentet data om grunnutdanningen til ledere på ulike nivåer ved alle norske helseforetak med klinisk virksomhet, samt de fire regionale helseforetakene.
  • Alle helseforetakene utleverte informasjon om sin øverste ledergruppe (ledernivå 1 og 2) mens åtte helseforetak også leverte informasjon for avdelingsledere og andre ledere på nivået under ledergruppen.
  • Kartleggingen inkluderer data om grunnutdanning for 24 toppledere (nivå 1), 327 i øvre ledelse (nivå 2) og 413 på lavere nivå (nivå 3), til sammen 764 ledere.
  • Informasjon om grunnutdanning ble fortelt på fem hovedkategorier: lege, sykepleier, annet helsepersonell, økonom, annet.
  • Lederne med flere fullførte utdanningsløp eller ulike grader av tilleggsutdanning, ble kategorisert etter sin eventuelle helsefaglige eller økonomiske grunnutdanning.


OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.