fbpx – Helseminister Kjerkol, det haster med tiltak Hopp til hovedinnhold

– Helseminister Kjerkol, det haster med tiltak

Bildet viser en sykepleier med munnbind som løper i korridoren
EKSTRAORDINÆRT: –  Vi har alle har kjempet for å få pasienter og brukere gjennom krisen. Men krisen har vart lenge, skriver innleggsforfatteren. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Jeg er bekymret for vårt helsepersonell. De har stått i en ekstraordinær situasjon i altfor lang tid. Nå må de bli sett, hørt og løftet opp og frem for den jobben de gjør, skriver Ingvill Dalsegg. 

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Å brette opp ermene er en selvfølge når det er krise på jobb, tenker legen. Lite visste legen at krisen skulle vare i ett år og ni måneder.

Jordmoren tar ekstravakter og prioriterer fødende foran sin egen familien. Hun stiller opp når det er behov for henne. Jordmoren tenkte nok heller ikke, i mars 2020, at krisen skulle vare i nesten to år.

Intensivsykepleieren har ikke vært sammen med noen utenfor sin egen lille familie fordi han er redd for at han skal ta med smitte på jobb. Det er en liten forsakelse å ikke være sosial, men snart to år uten venner og familie er lang tid. 

Hvordan holder vi ut?

Legene, biokjemikere, barnepleiere, helsefagarbeidere, radiologer, ergoterapeuter, ambulansearbeidere og fysioterapeuter … det er mange som har levd i en ekstraordinær situasjon i lang tid. 

Vi har alle har kjempet for å få pasienter og brukere gjennom krisen. Men krisen har vart lenge. Hvordan holder de ut – alle de som passer våre syke og som hele tiden gir litt ekstra for at hjulene skal gå rundt? 

Vi må bli sett og hørt

Smittetallene øker nå i Trøndelag, og flere enn aldri før er innlagt på St. Olavs hospital.

Jeg tenker på alle dem som gjør en uendelig stor forskjell. Leger og sykepleiere, som i utgangspunktet er slitne og lengter etter en normal hverdag, står atter en gang i front og tar oss gjennom en ny krise. 

Jeg er bekymret for vårt helsepersonell. De har stått i en ekstraordinær situasjon i altfor lang tid. Nå må de bli sett, hørt og løftet opp og frem for den jobben de gjør. 

Helseminister Kjerkol, det haster med tiltak! Lønnen må opp, og arbeidspresset må ned.

Jeg håper alle holder seg friske.

Les også:

Sykepleiermangel: Leverer i krise – blir ikke prioritert

Bildet viser en illustrasjon av to sykepleiere som kommer krabbende ut av et sykehjem.
Illustrasjon: Marie Rundereim

Aldri har det vært mer tydelig hvor viktig det er med kompetente sykepleiere. Det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke tas skikkelig grep om sykepleiermangelen, skriver Sykepleiens redaktør Anne Hafstad.

Nå er Norge åpnet. I mer enn halvannet år har sykepleiere over hele landet stått helt sentralt i forebygging av smitte, smittesporing, vaksinering, samt pleie og omsorg av dem som ble smittet og syke, og deres pårørende.

Oppgavene knyttet til pandemien har kommet i tillegg til alt sykepleierne gjør til vanlig. Behovet for vanlige helsetjenester forsvinner ikke i det øyeblikket en pandemi oppstår. Folk har fått hjerteinfarkt, kreft og all verdens sykdommer, blitt gravide og født barn, og mange har slitt mer enn vanlig psykisk. Eldre mennesker har fortsatt hatt behov for pleie- og omsorgstjenester. Barn og unge trenger gode råd og veiledning.

Og sykepleierne har vært der for dem. Sykepleiernes faglige kompetanse, omsorg og innsatsvilje gjør en forskjell for mange mennesker hver eneste dag.

Mye å lære av gode eksempler

Det mangler 7000 sykepleiere i dag. Antallet er estimert til svimlende 28 000 i 2035. Nå er mange sykepleiere slitne. Stadig flere står frem og sier at de ikke orker mer. Belastningen er for stor.

Vi i Sykepleien ønsket å vite mer om hverdagen til sykepleiere i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi ønsket å vite mer om hvor mange som vurderer å følge etter dem som har forlatt sykepleieryrket, og hvorfor. Ikke minst ønsket vi å finne ut hva som eventuelt skal til for at sykepleiere trives og blir i jobben.

Vår intensjon i temautgaven av Sykepleien som ble utgitt 15. oktober, #sykepleiermangel, var å fortelle de positive og gode historiene om fornøyde sykepleiere fra ulike deler av Kommune-Norge. Vi i redaksjonen ønsket å vise at det i de kommunale helse- og omsorgstjenestene også finnes sykepleiere som trives, føler at de gjør en god jobb, har et faglig og godt arbeidsmiljø og de stillingsbrøkene de ønsker. Vi ville vise frem kommuner som ikke har sykepleiermangel, og fortelle hvordan de har lyktes med å rekruttere og beholde sykepleiere. For vi tror det er mye å lære av de gode eksemplene.

To av tre vurderer å slutte

Når du blar deg videre i denne utgaven, vil du finne disse historiene. Men du vil også finne relativt dystre og svært alvorlige resultater fra en undersøkelse Sykepleien gjennomførte i juni i år.

Det er alvorlig når hele 72 prosent av sykepleierne i kommunene vurderer å slutte. Bemanning som ikke er i samsvar med behovene og lønnen, er de viktigste begrunnelsene fra sykepleierne. Det kan ikke overraske noen. Blant dem som ønsker å fortsette som sykepleiere, er et godt arbeidsmiljø det aller viktigste.

Les om undersøkelsen her: 

Svarene må tolkes med forsiktighet. Vi må ta høyde for at undersøkelsen er gjennomført etter halvannet år med en pandemi som har presset hele helsetjenesten til det ytterste. Det gjelder også sykepleiere i Kommune-Norge. Sykepleiere, som over lang tid har hatt en enorm arbeidsbelastning, svarer kanskje annerledes enn sykepleiere i en normal hverdag.

Resultatene er imidlertid helt i tråd med tidligere undersøkelser og bør tas på ytterste alvor. Ingen ansvarlige kan snu ryggen til sykepleiermangelen og hvilke konsekvenser dette får fremover.

Misbruk av kompetanse

Uten sykepleiere kneler helsetjenesten. Så enkelt er det. Det kan ikke lenger herske tvil om at sykepleierlønningene må opp. Sykepleiere med master og annen tilleggsutdanning må få uttelling for det.

Jeg har ledet en rekke politiske debatter i valgkampen. Jeg har hørt sykepleiere fortelle om sin hverdag og hva de bruker tiden sin på. Det er typiske sykepleieroppgaver, men også oppgaver som matlaging, husvask og hugging av ved. Det er ikke fornuftig bruk av kompetente sykepleiere. Slikt må det rett og slett blir slutt på.

Det er også lyspunkter. Samordnet opptak denne våren viser at nesten 40 000 unge mennesker vil bli sykepleiere. De har antakelig forstått det alle sykepleiere vet, og som er grunnen til at mange heldigvis blir ved sin lest: Sykepleiere har verdens beste og mest meningsfulle jobb. Hver dag gjør sykepleiere en forskjell for pasienter og pårørende i vanskelige livssituasjoner.

Likevel slutter mange nå. Det sier sitt.

Fra valgflesk til handling

Høyere lønn alene løser fint lite. Bedre oppgavedeling, bemanning, heltidsstillinger, kompetansetiltak og økt utdanningskapasitet må til.

Det er rørende politisk enighet om at sykepleiermangelen er prekær. Da begriper jeg ikke at det kan være så vanskelig å ta skikkelige grep.

Alle partiene som nå sonderer et mulig regjeringssamarbeid, støtter høyere lønninger, økt bemanning og flere heltidsstillinger for sykepleiere. Mine forventninger er høye. Det er nok prat. Nå må valgflesk bli til faktisk handling.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.