– Gratulerer med kvinnedagen og kvinnekampen

Det er 8. mars med paroler, tog og kvinnekamp. Likelønnsproblematikk er like relevant nå som for 30 år siden. Likedan er paroler om arbeidsmiljø og vernebestemmelser, yrkesskadereglement og frontfagsmodell som ikke er tilpasset kvinner i arbeid.

Jeg syns det er forstemmende at vi fortsatt – i 2022 – må fremme paroler om samtykkelov eller som protester mot at føde- og barselavdelinger effektiviseres bort. Når kjønn blir individualisert, slik vi kollektivt gjør i Norge i dag, så forsvinner også kjønnsforskjellene – også de urettmessige som vi som kvinner og menn bør endre.

Et individualisert perspektiv på likestilling skygger for de tydelige, kollektive forskjellene. Kvinnekamp – eller kamp for kvinners rettigheter er fortsatt nødvendig også i Norge.

En annerledes kamp

Akkurat nå føres en annerledes form for kvinnekamp – i Ukraina. Våre sykepleierkolleger i Ukraina, også der stort sett kvinner, forteller at de er redde, men at de går på jobb og sover i sykehusenes kjellere.

En klinikk for nyfødte ble truffet, og russiske styrker går også etter sykehus. Helsepersonells jobb har aldri vært viktigere.

Spørsmålene som norske sykepleiere stiller meg akkurat nå er; «Hva kan vi gjøre? Hvordan kan vi bidra? Kan vi samle inn førstehjelpsutstyr? Medisinsk teknisk utstyr? Hvordan kan vi trygge barna?»

Vi må rigge norske sykepleiere til å ta imot flyktninger fra Ukraina.

Hvordan kan vi bidra?

Vår norske kvinnekamp er rettet utover mot land i krig og flyktninger fra mange land. Kvinners fredsbevarende arbeid har en lang historie. Dagens norske sykepleiere, kvinner og menn er som Florence Nightingale: velutdannede og fra hjem som i en global kontekst er velbemidlet og privilegert.

Flere av disse sykepleierne vil, som Nightingale, bidra med mer enn penger. De vil reise til områder andre flykter fra. Fordi de har en utdanning som de vet Ukraina trenger sårt nå. De vet at krigens ofre ikke bare dør av kuler, men av mangel på friskt vann, ernæring og hygieneproblematikk.

Hvordan gjøres helsetjenester akkurat nå i Ukraina – med 44 millioner mennesker, hvorav hundre tusener er på flukt? Hvordan fungerer sykehus, sykehjem og Forsvarets sanitet? Hvordan kan vi bidra?

Fellesskapet er det beste vi har

Dagens sykepleiere beskriver i liten grad «kallstanken» som årsak til at de velger å utdanne seg innen helse. Likevel vitner både unge studenter i 2022 og sykepleierne som gjør seg klar for å bidra i krigsområder, om å ville hjelpe, lindre smerte, bidra til mestring, styrke håp og redde liv.

Kvinner er ikke bare ofre i krig. Mødrene gråter ikke bare. Noen er soldater. Noen leder bedrifter, og noen er utenriksminister. Andre dyrker jord og sørger for infrastruktur. Noen beskytter barn på skole og i barnehage. Mange er sykepleiere og helsepersonell i Forsvarets sanitet – i sitt lands helsetjeneste og livsnødvendig kriseberedskap.

Kvinner og menn i fellesskap. Folk i fellesskap. Dette fellesskapet er det beste vi har i verden, og særlig når fellesskapet samler seg for å redde liv og lindre lidelser.

Nightingale dro til Krim

Nightingale dro til Krimkrigen i 1854. Hun ledet en delegasjon av 38 sykepleiere på feltsykehus. Wikipedia beskriver:

«De fikk sjokk av synet som møtte dem: I skitne, illeluktende og overfylte saler lå over to tusen sårede og syke soldater og ventet på pleie, og daglig kom det nye fulle båtlaster over Svartehavet fra fronten på Krim. Operasjoner og amputasjoner ble utført med skitne instrumenter og uten bedøvelse, og bygningene, kloakksystemet og vannledningene var fulle av bakterier.

I løpet av den første vinteren døde cirka 4000 soldater. «Det er bare ett ord som dekker det jeg har sett. Og det er morderisk», skrev hun etterpå, basert på den omhyggelige, daglige journalen hun førte under oppholdet. Hun observerte at flere soldater døde av infeksjonssykdommer som tyfus, kolera og dysenteri enn av sår etter kamp.»

Sykepleie er essensielt

Snakk om kvinne, og snakk om kvinnekamp – både i krig og ellers liv og virke. Nightingale utviste personlig omsorg til soldater og pasienter, men hennes omsorgsperspektiv omfattet også rammer for behandling og pleie.

Hun førte kvinnekamp som samlet inn penger til medisiner og behandling, til ny fløy på feltsykehuset samt til å få på plass kjøkken med kokk. Kloakken ble forbedret og Nightingales beskrivelser sørget for riktig luftgjennomstrømning til pasientrommene.

Nightingale fikk rengjort feltsykehusene, og strukturert pleien til å gi nødvendig vann, ernæring, rene sengeklær og håndklær. Håndvask ble innført for alt personell og pasienter. Dødsraten ble kraftig redusert.

Helsepersonell i dagens krigsområder vil trolig oppleve mye av det samme. Krig er morderisk. Det er smerte, lidelse, bakterier og virus. Krigens ofre får redusert år av liv og livskvalitet om det mangler pleie og omsorg. Omsorgsrettede handlinger som sykepleie, er ikke bare «nice to have». Flere tiårs internasjonal forskning viser sykepleie som essensielt for overlevelse og kvalitet på helsetjenestene.

I dag er vi rustet

Dagens Ukraina trenger sårt oksygen, bandasjer og annet elementært førstehjelpsutstyr. De mangler smertelindrende medisiner, antibiotika og vaksiner. De mangler kompetent helsepersonell. De trenger global kvinnekamp.

Nightingales erfaringer under Krimkrigen skapte det som i dag er moderne sykepleie. I dag er vi rustet. Vi vet hva som trengs, og vi er menn og kvinner – et europeisk fellesskap – som er villig til å bidra på ulike sett.

Jeg er en leder av en organisasjon som organiserer 126 000 sykepleiere. Det er sykepleiere som vet at helse og fred henger sammen, at krig er forakt for liv. Som bidrar med solidariske midler til organisasjoner som allerede er i Ukraina, som bygger og sikrer sivil infrastruktur og trygge korridorer for helsepersonell med nødvendig utstyr. Som sammen med den internasjonale sykepleierorganisasjonen ICN og flere lands regjeringer samarbeider for humanitære korridorer for mennesker på flukt, og rigger sykepleiere til å ivareta dem som trenger vår hjelp.

Det gjør ikke likelønn, arbeidsmiljølov, vernebestemmelser eller samtykkelov mindre viktig – og du vil se meg og flere sykepleiere i tog med paroler også i dag. Likevel, den kvinnekampen som akkurat nå føres for folk, helsetjenester og beredskap i Ukraina, gjør meg grenseløst stolt.