fbpx – Tilbud som ABC er investering i kvinnehelse Hopp til hovedinnhold

– Tilbud som ABC er investering i kvinnehelse

MÅ FØLE OMSORG: – Kvinner har også sosiale og følelsesmessige behov under en fødsel. Omsorgen må føles personlig og ekte, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Jordmorforbundet NSF mener en kunnskapsbasert og sammenhengende svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg bør prioriteres, skriver Kristin Holanger.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Planlegging av nye sykehus gir et dårligere tilbud for fødekvinner og kutt i tjenestene som går i motsatt retning av kunnskapsbasert praksis og forskning.

Det er utfordrende å ta økonomiske motargumenter på alvor når helseforetakene går med stort overskudd samtidig som våre jordmødre opplever underbemanning, for høy arbeidsbelastning og at tilbud som både kvinner og jordmødre er fornøyd med planlegges bort. Fagmiljøet er samstemt: Tilbud som ABC bør utvides og ikke legges ned! 

Kontinuitet gir best resultater

Helse- og omsorgsministeren sa under spørretimen forrige uke at ABC-enhetens fødselstilbud, som i dag finnes på Ullevål, vil finnes på Nye Aker og Nye Rikshospitalet i 2030. OUS lover videre enerom og plass til alle partnere i nytt sykehus med multifunksjonsrom.

Enerom og plass til partner er bra og ønsket. Men våre tillitsvalgte som er en del av prosessen med Nye OUS, er alvorlig bekymret.

Jordmorforbundet NSF og NSF med flere har sendt bekymringsmelding på plantegningene fordi ABC ikke har fått arealer i nye OUS og i praksis nedlegges. Vi er bekymret på vegne av fremtidens fødetilbud og manglende differensiering i fødselsomsorgen.

Vi vet at det er kapasitetsutfordringer i tjenestene i dag både innen bemanning og fysisk plass. Jordmorforbundet har lenge varslet behovet for endrede finansieringsmodeller i tjenestene og tiltak mot kommende bemanningskrise.

I Jordmorforbundets medlemsundersøkelse (2022) svarer 65 prosent av jordmødrene at deres inntrykk er at kapasitetshensyn veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke. Over 70 prosent svarer at kvinner reiser hjem før amming er etablert. 44 prosent svarer at hjemmebesøk av jordmor tilbys senere enn retningslinjenes anbefaling på 1–3 dager etter hjemkomst.

Entydig forskning

Det gis inntrykk av at det ikke er viktig om det heter multifunksjonsrom eller om det er en fysisk atskilt enhet som ABC, men forskningen er entydig.

Forskning viser at lavrisikofødsler i vanlig fødeavdeling har flere unødvendige tiltak enn på en fysisk atskilt lavrisikoenhet. For å oppnå de beste resultatene for alle fødende er det behov for enheter og jordmødre med forskjellig spesialkompetanse.

Ifølge stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet» (2008–2009) skal omsorgen for gravide og fødende være differensiert og kontinuerlig. I Helsedirektoratets veileder «Et trygt fødetilbud. Kvalitetskrav til fødselsomsorgen» heter det: «En helhetlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg skal være i tråd med Verdens helseorganisasjons (WHO) verdier og prinsipper.» Det innebærer blant annet at omsorgen for normale svangerskap og fødsler bør være «demedikalisert og basert på hensiktsmessig og nødvendig teknologi».

Hva ønsker kvinnene?

En ny norsk studie (2021) av 8400 kvinner viser hva som er viktig for dem når de skal føde. Resultatene viser at kvinner vil ha en omsorg som ivaretar mer enn den medisinske sikkerheten.

Kvinner har også sosiale og følelsesmessige behov under en fødsel. Omsorgen må føles personlig og ekte. Den fødende ønsker å kjenne at jordmora virkelig bryr seg om henne og at hun blir sett og hørt. Det er videre viktig for kvinner å føle seg trygge. De ønsker en følelse av kontinuitet i omsorgen, og de ønsker også i større grad at partneren blir involvert og ivaretatt.

Kontinuitet i omsorgen har fødekvinnene etterspurt siden 1990-tallet (Legkvinnekonferansen) og vi er ikke i mål. Interesseorganisasjoner som Bunadsgeriljaen, Barselopprøret og Landsforeningen 1001 dager vitner om at kvinner krever en fødselsomsorg med mer individuelt tilpasset tjenester.

Forskningsbevisene foreligger, brukerne etterspør det og Verdens helseorganisasjon anbefaler sammenhengende jordmortjeneste.

Viktig investering

Å investere i jordmorkompetanse er helsefremmende og vil sikre likeverdige helsetjenester i hele landet.

En systematisk Cochrane oversikt fra 2016 inkluderte 15 studier av høy kvalitet med til sammen 17 674 kvinner. Oversikten fant at omsorgsmodeller med sammenhengende relasjon mellom kvinnen og hennes jordmor reduserte bruk av epidural, ga færre instrumentelle forløsninger og episiotomier.

Det ble færre premature fødsler før uke 37 og færre dødfødsler før og etter uke 24. Kvinnene var mer fornøyd, og organiseringen var kostnadseffektiv.

Invester i kvinnehelse, invester i jordmødre!

Gratulerer med kvinnedagen!

Jordmorforbundets medlemsundersøkelse 2022

I januar 2022 gjennomførte Jordmorforbundet NSF en medlemsundersøkelse. Følgende hovedfunn ønsker vi å trekke frem:

  • Kun 27 prosent av de nyutdannete jordmødre fikk tilbud om 100 prosent fast stilling. 55 prosent fikk tilbud om deltid, og nær 10 prosent fikk ikke tilbud om jordmorstilling. 77 prosent av jordmødrene ønsket en høyere stillingsandel en tilbudt, og flertallet ønsket full stilling.
  • Kun 29 prosent av jordmødrene svarer at gravide de har kontakt med tilbys NIPT og tidlig ultralyd i tråd med ny bioteknologilov.
  • 62 prosent av jordmødrene svarer at de har vurdert å slutte som følge av arbeidspresset de opplever på jobb. 22 prosent av jordmødrene har redusert stilling som følge av for stort arbeidspress.
  • Kun 35 prosent av jordmødrene har mulighet på sitt arbeidssted til å gi kvinner som ønsker oppfølging etter abort et tilbud.
  • Over 70 prosent svarer at kvinner reiser hjem før amming er etablert.
  • 65 prosent svarer jordmødrene svarer at deres inntrykk er at kapasitetshensyn veier tyngre enn kvinnens behov for oppfølging når det avgjøres om hun skal skrives ut eller ikke.
  • 44 prosent svarer at hjemmebesøk av jordmor tilbys senere enn retningslinjenes anbefaling på 1-3 dager etter hjemkomst.
  • 48 prosent tilbyr etterkontroll hos jordmor etter fødsel.
  • På spørsmål om «hva er den viktigste forutsetningen for at du skal bli i din stilling til pensjonsalder» svarer 43 prosent mindre arbeidspress og 40 prosent høyrere lønn.
Les også:

Bunader og barnevogner mot kutt i svangerskapsomsorg ved ABC-enheten

Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og Liv Bjørnstad under demo mot endringer ved ABC-enheten, Ullevål.
«TENK OM VI GJORDE MER AV DET SOM ER BRA!»: Jordmor Cathrine Trulsvik (t.v.) og fødeklare Liv Bjørnstad var blant dem som hadde møtt opp på Ullevål for å demonstrere mot reduksjon av tilbudet ved ABC-enheten. Foto: Ingvald Bergsagel

Protestbevegelsen Bunadsgeriljaen mobiliserte tirsdag til markering mot det de kaller en snikstenging av ABC-enheten ved Ullevål sykehus i Oslo.

– Du kødder ikke med ABC-enheten. Da får du med Bunadsgeriljaen å gjøre!

Det sier Anja Cecilie Solvik, leder av den såkalte Bunadsgeriljaen, til Sykepleien.

Sammen med et drøyt 150-talls meddemonstranter – noen iført bunad, noen med barnevogn og noen med barn i magen – stilte hun tirsdag formiddag opp utenfor Ullevål sykehus i Oslo for å protestere mot foreslåtte endringer ved ABC-enheten.

– Vi protesterer fordi ABC-enheten er et trygt og ekstremt viktig tilbud, sier Solvik.

Bunadsgeriljaen ble opprettet i mars i forbindelse med at fødeavdelingen i Kristiansund var nedleggingstruet.

Siden har bevegelsen vokst raskt og hatt markeringer mot reduksjon i fødetilbudene en rekke steder rundt om i landet.

Jordmorforbundet reagerer

Oslo universitetssykehus' hjemmeside beskrives ABC-enheten slik:

«ABC-avdelingen er landets mest kjente fødested for naturlige fødsler. Vi tilbyr en helhetlig omsorg med svangerskapskontroller fra cirka uke 24, fødselshjelp og barselomsorg i samme avdeling med samme personale.»

Dagen før tirsdagens markering ble det derimot kjent at klinikkledelsen har fremlagt et forslag om å frata enheten dens oppgaver innen svangerskapsomsorg.

Vi er generelt bekymret for de stadige kuttene vi ser i fødetilbud rundt om i landet.

Hanne Charlotte Schjelderup, leder Jordmorforbundet NSF

Dette vekker sterke reaksjoner, også i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

– ABC-enheten vil i så fall miste både stillinger og funksjoner, og det vil vi advare mot, sier leder av Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup.

– De skal spare kostnader ved å kutte oppfølging i svangerskapet. Da forringes gevinsten man får gjennom kontinuitet i tilbudet.

Unikt tilbud

Schjelderup mener ABC-enheten utgjør et unikt tilbud i norsk sammenheng ved måten de følger kvinner gjennom både svangerskap, fødsel og barseltid.

– De har et fantastisk rykte og er det eneste tilbudet i regionen for kvinner som ønsker naturlig fødsel, sier hun.

– Vi er generelt bekymret for de stadige kuttene vi ser i fødetilbud rundt om i landet, og det er godt dokumentert at kvaliteten går i feil retning.

Fra demo mot endringer ved ABC-enheten, Ullevål
ENGASJERER: Bunadsgeriljaen, som siden oppstarten i mars har samlet over 94 000 følgere på Facebook, kjemper for «nærhet til et trygt og godt fødetilbud for alle i hele landet». Tirsdag mobiliserte de til markering på Ullevål sykehus. Foto: Ingvald Bergsagel

Ivaretatt

En av de fremmøtte var høygravide Liv Bjørnstad, som etter planene skal føde sitt første barn ved ABC-enheten. Termin var forrige onsdag.

– Det er lillegutts første demonstrasjon, forteller hun.

Her på ABC-enheten gjør de noe virkelig bra, og så skal man ødelegge?

Liv Bjørnstad

På magen har hun skrevet «Tenk om vi gjorde mer av det som er bra!»

– Her på ABC-enheten gjør de noe virkelig bra, og så skal man ødelegge?, spør hun retorisk.

– Som gravid er det så utrolig viktig å kjenne seg trygg, velkommen og ivaretatt, og det har jeg følt meg her.

Må gjøre noe

– Ingenting er endelig vedtatt, men vi er i en prosess der vi planlegger tiltak for å redusere arbeidspresset på fødeavdelingen, slik at vi kan oppfylle våre lovpålagte oppgaver om å gi et forsvarlig fødetilbud.

Slik forklarer assisterende avdelingsleder ved fødeavdelingen på kvinneklinikken, Aase Devold Pay, forslaget som nå ligger på bordet.

Svangerskapsomsorg blir i dag ivaretatt i primærhelsetjenesten for de aller fleste gravide kvinner i Norge

Aase Devold Pay

Hun forteller at 30 prosent av de fødende ved klinikken i dag blir indusert eller igangsatt, og at dette er utfordrende i en allerede presset situasjon.

– Vi må se nøye på hvilke oppgaver som skal ivaretas av spesialisthelsetjenesten og hvilke oppgaver som kan ivaretas i primærhelsetjenesten, sier hun.

– Svangerskapsomsorg blir i dag ivaretatt i primærhelsetjenesten for de aller fleste gravide kvinner i Norge.

Pay sier videre at når de ikke får tildelt mer ressurser, må de redusere eller eventuelt fjerne oppgaver som kan utføres på et lavere omsorgsnivå, altså i primærhelsetjenesten.

Også endring i Ullevål-team

På møtet mandag skal klinikkledelsen også ha fremlagt et forslag om å redusere bemanningen fra tre til to i Ullevål-team.

Denne tverrfaglige enheten har som oppgave å samarbeide med gravide med ulike problemer innen blant annet rus og psykiatri.

– Denne fulle stillingshjemmelen er foreslått flyttet over til våre andre fødeenheter for å ivareta det økende antallet induksjoner, sier Pay.

Hun sier de nå vi gå i dialog med tillitsvalgte og ansatte for å forsøke å komme til en løsning alle parter kan enes om.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.