fbpx – Vi må gi sykepleierstudenter digital medvind i praksis Hopp til hovedinnhold

– Vi må gi sykepleierstudenter digital medvind i praksis

Bildet viser en jente i profil foran en tavle. Hun blåser på en krittegning av en vindturbin
UFORLØST POTENSIAL: – Studentene etterlyser økt kvalitet for at de skal få mulighet til nå læringsmålene. I jakten på kvalitet finnes det et uforløst potensial i digitale løsninger, skriver Skalleberg, Dalsmo og Frøyland.  Foto: Mostphotos

– Under pandemien har sykepleierutdanningen tatt et digitalt kvantesprang. Videre må man sikre gode digitale løsninger som bidrar til økt læringsutbytte for studentene, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentenes holdning.

Søren Kirkegaard har lært oss at livet leves forlengs, men forstås baklengs. De siste årene har bruken av digitale løsninger i veiledning og vurdering av sykepleierstudenter i praksisstudier økt markant. Intensjonene er utvilsomt gode og har bidratt til å opprettholde studieprogresjonen i en krevende tid.

Digitale plattformer og læringsverktøy har kommet for å bli, men hvordan kan vi sikre at disse faktisk bidrar til økt læringsutbytte?

Nå er det viktig at utdanningene og praksisfeltet sammen utvikler kunnskap om hva digitale løsninger har å si for kvaliteten på praksisstudier.

Tap av noe viktig

Med pandemien forsvant den fysiske samhandlinga, og virtuelle møter og digital undervisning ble plutselig hverdagskost for både sykepleierstudenter og undervisere. Også praksisfeltet måtte snu seg fort og få på plass digitale kommunikasjonsløsninger slik at studentevalueringer og møter mellom praksisplass og utdanningsinstitusjon kunne finne sted.

Faktorer som sviktende teknologi, mangel på teknisk utstyr eller digital kompetanse kan i seg selv være et hinder. Men selv der alt dette er på plass, ser vi at digitale ressurser og møteplasser gir nye utfordringer.

Det er nok mange som sitter på erfaringer om hvordan digitale møtepunkt påvirker samhandlingen. Vi vet ikke nok om følgene av disse endringene, men kunnskapen vår øker når det gjelder hvordan dette kan påvirke studentene i negativ retning.

Visst kan det være mye å vinne på å ta i bruk digitale løsninger, for eksempel når det gjelder effektivisering og tilgjengelighet. Samtidig er det fare for å tape noe viktig på veien, nå som digitaliseringen skyter fart.

Lære, ikke være

Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit) har i handlingsplanen for digitalisering (2020-2021) klare mål for læringsprosesser som utnytter teknologi: Studentene skal bli presentert for varierte lærings- og vurderingsformer der digitale muligheter blir utnyttet. Lærerne skal få et bredt tilbud av ulike digitale verktøy og applikasjoner som kan heve kvaliteten i utdanningen.

Samtidig understreker handlingsplanen behovet for mer kunnskap om hvordan digitale løsninger kan bli brukt på en god måte. Et viktig første trinn er å vite hvor skoen trykker for studentene i dag.

Under emneknaggen #læreikkevære har Norsk Sykepleierforbunds studentorganisasjon (NSF Student) påpekt ulike utfordringer sykepleiestudenter kan møte i praksishverdagen, som for eksempel mangelfull organisering og for liten tid til veiledning. Dette kan føre til at læringspotensialet ikke blir utnyttet godt nok.

Studentene etterlyser økt kvalitet for at de skal få mulighet til nå læringsmålene. I jakten på kvalitet finnes det et uforløst potensial i digitale løsninger.

Kvalitet versus kvantitet

Regjeringen har nylig vedtatt å øke kapasiteten på sykepleierutdanningene med 500 studieplasser fra høsten 2022. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe sier samtidig at vi er avhengig av bedre tilgang på praksisplasser.

Vel og bra, men dette handler ikke bare om kvantitet. Kvalitet i sykepleieutdanningen er en forutsetning for å kunne utdanne kompetente sykepleiere for fremtidens helsetjeneste. Siden praksisstudier i dag utgjør 50 prosent av utdanningsløpet, er dette en svært viktig læringsarena. Flere studieplasser fordrer økt finansiering, og da må også praksisundervisningen få prioritet. Det må bli satt av nok ressurser til lærerne og praksisstedene som følger opp studentene. Videre utvikling, utprøving og evaluering av digitale løsninger må også få prioritet.

Grundig, ikke bare nytt

Digitalisering skal ikke bare gjøre oppfølging og veiledning i praksisstudier enklere, men også bidra til å heve kvaliteten på denne læringsarenaen. Dette er viktig for alle som direkte eller indirekte er med på å utdanne morgendagens sykepleiere. Det er derfor gledelig å se at det nasjonalt er mye engasjement og spennende prosjekter på gang, og vi håper det kommer enda flere fremover.

Som stipendiater i forskningsprosjektet Kvalitet i praksisstudier (QUALinCLINstud), er vi med å utvikle en digital utdanningsressurs som skal være et supplement i praksisstudier på sykehjem. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og har fokus på samskaping mellom praksisfeltet, utdanningen og studentene. Målene våre er å fremme studentenes læring i praksis, bidra til et godt samarbeid mellom partene, samt støtte praksisveilederne og lærerne i deres oppfølging av studentene.

Våren 2022 er flere studenter, praksisveiledere og lærere i gang med å teste og evaluere den digitale utdanningsressursen vår. Slik vil prosjektet bidra med å øke kunnskapen fra alle brukerperspektivene.

Gjennom forskning og kunnskapsutvikling kan innovative og gode digitale løsninger løftes frem. I dette arbeidet må alle gode krefter dra sammen med arenaer for samarbeid og delingskultur på tvers av institusjoner og regioner. Morgendagens sykepleiere vil stå sterkere rustet hvis vi sammen tenker grundig, og ikke bare nytt, om digitale løsninger i praksisstudier.

Les også:

Sykepleierstudenter litt mindre tilfreds enn studenter flest

Studiebarometeret for 2020 måler studentenes tilfredshet med lærestedene. Her kan du se resultatene fra de ulike studiestedene for sykepleierstudentene. Praksisperioden og 13 studiesteder er evaluert hver for seg.

Sykepleierstudentene er en tanke mindre tilfredse med studieprogrammene sine, sammenliknet med studenter i andre utdanninger.

Det nasjonale gjennomsnittet for svar på spørsmålet «alt i alt, hvor fornøyd er du med studieprogrammet du går på?» er 4,0, mens det for sykepleierstudentene er 3,9.

Tallene er svært stabile over tid og gikk bare litt ned i 2020.

Brutt ned på ulike temaer, ligger sykepleieutdanningene i hovedsak litt under landsgjennomsnittet i tilfredshet.

Unntaket er spesielt «Tilknytning til arbeidslivet», der sykepleierstudentene er klart mer tilfredse enn gjennomsnittet.

Koronaundervisning

Overgangen til nettbasert undervisning var markant for sykepleierstudentene. Tidligere oppga 65 prosent at ingen undervisning var nettbasert, høsten 2020 oppga 89 prosent at alt eller over halvparten var nettbasert.

40 prosent sa at undervisningstilbudet ble «betydelig redusert», 44 prosent «noe redusert». Dette er en del mer enn de nasjonale tallene for alle studieretninger.

Dårlig faglig utbytte

Det faglige utbyttet av undervisningen etter 12. mars ble «mye dårligere» ifølge 34 prosent av sykepleierstudentene, og «dårligere», ifølge 42 prosent.

Det nasjonale gjennomsnittet for studenter i alle studieretninger var her henholdsvis 24 prosent og 46 prosent. Ergo er sykepleierstudentenes tall noe bedre enn det nasjonale gjennomsnittet.

Halvparten blir ikke forsinket

57 prosent av sykepleierstudentene oppga at de ikke vil bli forsinket med utdanningen grunnet økt digitalisering, dette er noe lavere enn det totale, nasjonale tallet for alle studenter.

Et mindretall på 14 prosent av sykepleierstudentene tror de vil bli forsinket, mens 28 prosent svarte «vet ikke».

Digital flopp?

Mange sykepleierstudenter er uenige i at underviserne laget gode opplegg for nettbasert undervisning.

På skalaen fra 1 til 5 sa 15 prosent seg «helt uenig» (alternativ 1) i påstanden om at den digitale undervisningen var god, i motsatt ende svarte bare 9 prosent seg enig i at de var «helt enige» (alternativ 5) i at den digitale undervisningen var god.

I Studiebarometeret 2020 var det inkludert sju spørsmål om tilfredshet med praksis. De fleste av disse spørsmålene er nye av året.

På spørsmålene om arbeidsoppgavene var relevante, svarer studentene relativt likt fra et studiested til et annet. I grafikken under kan du se hvilken skår ditt studiested fikk i undersøkelsen.

Blant studiestedene er det Lovisenberg som i gjennomsnitt får de høyeste skårene. Men det er små ulikheter, jevnt over rangerer studentene sine læresteder nærmere 5 enn 1, hvor 5 er mest tilfredsstillende.

Skal man trekke frem noen som rangeres lavere enn andre, er dette Universitetet i Stavanger – hvor svært få rangerer noe tema over 3 av 5. Universitetet rangeres også lavt under kategorien «vurdering», lavest av alle, med en skår på 3,2 av 5 mulige.

Lovisenberg godt likt

Om man rangerer studiestedene etter gjennomsnittsskår, er det Lovisenberg som jevnt over har mest fornøyde studenter. Deretter følger Høgskolen i Østfold, med Høyskolen i Oslo på tredjeplass.

I kategorien «vurdering» er det Østfold og Innlandet som rangeres høyest, med Lovisenberg på en tredjeplass.

I oversikten over er ulike temaer valgt ut av plasshensyn. Vi har utelatt temaer som «Tilbakemelding og veiledning», «Organisering», «Engasjement» og «Forventninger». Disse temaene vil du finne mer om her.

Fakta om Studiebarometeret

Den nasjonale studentundersøkelsen er utført for åttende gang. Undersøkelsen ble utført høsten 2020. Om lag 30 000 studenter svarte på undersøkelsen (som utgjør 44 prosent av de spurte). 1800 studieprogram fordelt på 41 institusjoner deltar.

Studentene angir grad av enighet på en skala som går fra «1 = Ikke enig» til «5 = Helt enig». Spørsmålet som stilles er f.eks. «Jeg er, alt i alt, tilfreds med studieprogrammet jeg går på». Det er mulig å svare «Vet ikke», det svaret har ikke en tallvalør.

Alle resultater ligger ute på nettstedet www.studiebarometeret.no 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.