fbpx – Hvorfor gjør vi det vi gjør? Hopp til hovedinnhold

– Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Bildet viser en silhuett av en kvinne
FILOSOFI OG HISTORIE: – Å omgjøre Høgskolen i Oslo og Akershus til Oslomet var en gyllen mulighet til å integrere universitetenes bunnsolide forankring i filosofi og historie. Tenk å ha en egen examen philosophicum med sykepleiefaglig fokus, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Etikk er å si høyt, skriftlig og muntlig, hva man står for, og forberede seg på at et samfunn kan ønske å kreve mer av en sykepleier enn det som er etisk og moralsk akseptabelt, skriver innleggsforfatteren.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Her om dagen leste jeg et tankevekkende foredrag i Kari Martinsens bok Langsomme pulsslag utgitt i 2020. Foredraget het «Fra diakonisse til robot». Tanken slo meg; hvordan står det til med etikk i grunnutdanningen i dag?

Etter en rask scrolling på websidene hos de ulike studiesteder som tilbyr grunnutdanning i sykepleie, innså jeg at ordet «etikk» knapt er nevnt under målene for læring. I søk i pensumlisten fant jeg samme fravær av ren etikklitteratur og kjente navn. Ikke en bok av Kari Martinsen, ikke en av Joyce Travelbee, ikke en av Virginia A. Henderson og kun én av Florence Nightingale.

Sykepleiere har bidratt i umoral

Om dette gir en indikasjon på moraletikkens plass i studiet, må jeg si at det gjør meg både betenkt og bekymret. Det var sykepleiere som bidro i eutanasiprogrammet i mellomkrigstidens Tyskland og som la forløperen til konsentrasjonsleirenes redsler.

Det var sykepleiere som bidro under Mengeles «forskning» på mennesker i konsentrasjonsleirene og – noe vi norske sykepleiere absolutt ikke liker å tenke på eller forholde oss til – norske sykepleiere har bidratt både aktivt i, og med hemmeligholdelse av, grusomme overgrep utført på norsk jord i tiår etter tiår i etterkrigstiden.

Eksempler på dette er tvangssterilisering av romkvinner og samer og medisinske inngrep og forskning på mennesker uten informasjon, samtykkekompetanse eller mulighet til å takke nei. Hvorfor finner vi ikke et skrik fra sykepleierne i litteraturen, fra talerstolene og i avisinnlegg fra etterkrigstiden og frem til i dag? Om ingen sykepleiere har våget, så er det noe alvorlig feil med ytringsfriheten i dette landet.

Om problemet ligger i sykepleiernes etikk og moral, er problemet i vår grunnutdanning.

Etikk under studiet er moralsk trening

Helsevesenet og sykepleierne må ha en felles og allmenngyldig moral. Den skapes under grunnutdanningen. Å omgjøre Høgskolen i Oslo og Akershus til Oslomet var en gyllen mulighet til å integrere universitetenes bunnsolide forankring i filosofi og historie. Tenk å ha en egen examen philosophicum med sykepleiefaglig fokus!

Å ta utgangspunkt i helsevitenskapens far Hippokrates og hans ed via Kants pliktetikk om rett handling av riktig årsak til Travelbees bok «Mellommenneskelige forhold i sykepleien» og Kari Martinsens bidrag helt frem til i dag.

Personlig mener jeg at grunnutdanningen med fordel også bør ta inn nyere filosofer som er relevante innen omsorgsyrker, som for eksempel Viktor Frankl som fokuserer sterkt på enkeltindividets grunnleggende verdi som menneske og motstand mot eutanasi.

Etikk er hvorfor vi gjør det vi gjør, og det er måten vi velger å utføre det på. Etikk under studiet er moralsk trening. Det er å «si høyt» skriftlig og muntlig hva man står for og forberede seg på at et samfunn kan ønske å kreve mer av en sykepleier enn det som er etisk og moralsk akseptabelt og ha styrken til å stå i det.

Les også:

– Er virkelig sykepleiere og sykepleierstudenter like opptatt av etikk som de er av lønn?

Mildrid Haugrønning Søndbø
ETIKK VIKTIG: – Jeg møter aldri helsepersonell eller ansatte i NSF som formidler at etikken er uvesentlig. Tvert imot. Alle stiller seg bak etikkens betydning i møte med pasienten, skriver Mildrid H. Søndbø.  Foto: Privat

– To av de mest benyttede søkeordene som leder inn til NSFs nettsider er ordet «lønn» og «yrkesetiske retningslinjer». For meg er det både en interessant og god nyhet, skriver lederen i Rådet for sykepleieetikk.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) følger med på statistikken over elektroniske søk som leder til sine nettsider i likhet med de fleste andre større organisasjoner. To av de mest benyttede søkeordene på Google er henholdsvis «lønn» og «yrkesetiske retningslinjer». De to størrelsene er selvfølgelig helt uavhengig av hverandre.

Jeg kan forstå at mange er interessert i lønn og lønnspolitikk, men at sykepleiere og sykepleierstudenter søker like mye på yrkesetiske retningslinjer er veldig overraskende. For meg er det en interessant og god nyhet.

Er virkelig sykepleierne og sykepleierstudentene like interessert i etikk som i lønn? Det vitner om en nobel egenskap. Dette er ikke ett enkelt hopp, men det er en trend som har vedvart i mange måneder. Lønn og yrkesetiske retningslinjer ligger høyt opp på lista over mest brukte internettsøk på NSFs nettsider.

Pengenes betydning

Når det gjelder lønn, er det gode ressurser i NSF som er frontkjempere her, da det ikke er mitt gebet. Men fordeling av goder er forbundet med etikk og ikke minst opplevelsen av rettferdighet både i samfunnet og innad i organisasjonene.

En yrkesgruppe kan eksempelvis få mange tusen kroner for å dekke en vakt ved sykdom, mens en annen får knapper og glansbilder. Her er det ikke bare sykepleierne som kommer uheldig ut. En god personalpolitikk er, etter mitt skjønn, å erkjenne hvor viktige de kjente medarbeiderne er da det er sannheten.

Én profesjon kan ikke erstattes av en annen profesjon.

Lønn vil alltid vært et insitament for å beholde og rekruttere ønsket kompetanse. Også når nye studieplasser skal opprettes må det settes av ressurser – ikke bare i form av praksisplasser, men også tilstrekkelig med tid, kompetanseheving og lønn til dem som skal veilede studentene.

Norge er i manko på over 5000 sykepleiere. Én profesjon kan ikke erstattes av en annen profesjon. Det er ingen hovering i den sannheten. Dette alvoret erkjennes ikke fullt ut verken fra politiske hold, eller fra øverste ledelse i sykehus og kommuner.

Det er så taust

Hva er så tankegodset her? Hvert helseforetak og hver eneste kommune har fullt ut ansvaret for at det blir utøvd «faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp» til hver eneste bruker og pasient (helsepersonelloven kapittel 2). Det samme ansvaret har øverste ledelse for tilstrekkelig og riktig smittevernutstyr og, ikke minst, legge til rette for en arbeidssituasjon som er helsefremmende (arbeidsmiljøloven kapittel 1–1).

Det er så taust fra øverste ledelse i en tid det er behov for å få ta del i tankegodset.

Riksrevisor Per-Kristian Foss og Riksrevisjonen har i sin rapport fra 2019/2020 en enestående gjennomgang av helseforetakenes bemanningsutfordringer og kommer med sterk kritikk til den styringen som har fått utvikle seg over år.

Det er så taust fra øverste ledelse i en tid det er behov for å få ta del i tankegodset. Den uttalelsen jeg har observert de siste måneder, gir full støtte til administrerende direktør Hege Gjessing ved Sykehuset i Østfold i hennes beslutning om ikke å gi de fire sykepleierne ved nyfødtintensiv full stilling.

Hva og med etikken?

Rådet for sykepleieetikk ønsker å være en adresse for sykepleiere, sykepleiestudenter og andre om etiske dilemma knyttet til sykepleie.

Ifølge de yrkesetiske retningslinjene, er sykepleiens grunnlag: «Grunnlaget for alle sykepleie skal være respekten for det enkelte menneskets liv og iboende verdighet. Sykepleie skal bygge på barmhjertighet, omsorg og respekt for menneskerettighetene». Videre er det gode føringer i de yrkesetiske retningslinjene som skal ligge i front for god utøvelse av sykepleiefaget. De seks kapitlene er et stødig kompass.

Under studiet i «verdibasert ledelse» ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo (tidligere Diakonhjemmet Høgskole), ble vi – studentene – innprentet med at vi må enes om hvor vi befinner oss i farvannet for å kunne utarbeide en god strategi og definere målet der fremme. Det er her vi er nå. Om det skal bli gode helsetjenester framover, fordrer det en grundig og bred diskusjon.

Vi må stake ut veien i fellesskap

Vårt oppdrag i Rådet for sykepleieetikk er blant annet å fremme etisk standard i sykepleiepraksis og utdanning. Om etikkens betydning er forankret hos øverste ledelse, vil det være naturlig at ulike avdelinger blir oppmuntret til å finne plass til etiske refleksjon tross i travle hverdager. I et arbeidsfellesskap hvor etikken har sin rettmessige autoritet, er det en selvfølge at dette prioriteres. Dette er et nyttig tema for kommunestyrer og styrer i helseforetakene å etterspørre.

Vi må stake ut veien i fellesskap fordi vi har god støtte der ute.

Videre er det – i vårt mandat – definert at vi skal «fremme etisk refleksjon og diskusjon internt i NSF». Jeg møter aldri helsepersonell eller ansatte i NSF som formidler at etikken er uvesentlig. Tvert imot. Alle stiller seg bak etikkens betydning i møte med pasienten. Vi må stake ut veien i fellesskap fordi vi har god støtte der ute. Det er jeg ganske sikker på.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.