– Hvorfor gjør vi det vi gjør?

Her om dagen leste jeg et tankevekkende foredrag i Kari Martinsens bok Langsomme pulsslag utgitt i 2020. Foredraget het «Fra diakonisse til robot». Tanken slo meg; hvordan står det til med etikk i grunnutdanningen i dag?

Etter en rask scrolling på websidene hos de ulike studiesteder som tilbyr grunnutdanning i sykepleie, innså jeg at ordet «etikk» knapt er nevnt under målene for læring. I søk i pensumlisten fant jeg samme fravær av ren etikklitteratur og kjente navn. Ikke en bok av Kari Martinsen, ikke en av Joyce Travelbee, ikke en av Virginia A. Henderson og kun én av Florence Nightingale.

Sykepleiere har bidratt i umoral

Om dette gir en indikasjon på moraletikkens plass i studiet, må jeg si at det gjør meg både betenkt og bekymret. Det var sykepleiere som bidro i eutanasiprogrammet i mellomkrigstidens Tyskland og som la forløperen til konsentrasjonsleirenes redsler.

Det var sykepleiere som bidro under Mengeles «forskning» på mennesker i konsentrasjonsleirene og – noe vi norske sykepleiere absolutt ikke liker å tenke på eller forholde oss til – norske sykepleiere har bidratt både aktivt i, og med hemmeligholdelse av, grusomme overgrep utført på norsk jord i tiår etter tiår i etterkrigstiden.

Eksempler på dette er tvangssterilisering av romkvinner og samer og medisinske inngrep og forskning på mennesker uten informasjon, samtykkekompetanse eller mulighet til å takke nei. Hvorfor finner vi ikke et skrik fra sykepleierne i litteraturen, fra talerstolene og i avisinnlegg fra etterkrigstiden og frem til i dag? Om ingen sykepleiere har våget, så er det noe alvorlig feil med ytringsfriheten i dette landet.

Om problemet ligger i sykepleiernes etikk og moral, er problemet i vår grunnutdanning.

Etikk under studiet er moralsk trening

Helsevesenet og sykepleierne må ha en felles og allmenngyldig moral. Den skapes under grunnutdanningen. Å omgjøre Høgskolen i Oslo og Akershus til Oslomet var en gyllen mulighet til å integrere universitetenes bunnsolide forankring i filosofi og historie. Tenk å ha en egen examen philosophicum med sykepleiefaglig fokus!

Å ta utgangspunkt i helsevitenskapens far Hippokrates og hans ed via Kants pliktetikk om rett handling av riktig årsak til Travelbees bok «Mellommenneskelige forhold i sykepleien» og Kari Martinsens bidrag helt frem til i dag.

Personlig mener jeg at grunnutdanningen med fordel også bør ta inn nyere filosofer som er relevante innen omsorgsyrker, som for eksempel Viktor Frankl som fokuserer sterkt på enkeltindividets grunnleggende verdi som menneske og motstand mot eutanasi.

Etikk er hvorfor vi gjør det vi gjør, og det er måten vi velger å utføre det på. Etikk under studiet er moralsk trening. Det er å «si høyt» skriftlig og muntlig hva man står for og forberede seg på at et samfunn kan ønske å kreve mer av en sykepleier enn det som er etisk og moralsk akseptabelt og ha styrken til å stå i det.