fbpx – Ta vare på din nyutdannede kollega Hopp til hovedinnhold

– Ta vare på din nyutdannede kollega

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen
FRISK PUST: –  Trygge nyutdannede er en verdifull ressurs når de tør å spørre; «hvorfor gjør vi det sånn?». Vi trenger de nye til å delta i faglige diskusjoner med splitter ny forskning, kunnskap og alternative måter å løse utfordringer på, skriver Lille Sverresdatter Larsen (avbildet). Foto: Marit Fonn

– Sykepleier, vær klar for å ta imot din nye, nyutdannede kollega. Det er også din oppgave å spille vedkommende god, skriver forbundslederen.

Dette er en kommentar. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

De er lett å gjenkjenne. Rene, nye Hoka-sko på beina, ny penneholder i brystlomma og et blankt søster-ur på uniformen. Bildet på adgangskortet er helt tydelig og uten noe tegn av slitasje. Adgangskortet har ennå ikke fått kjørt seg gjennom kortlesere utallige ganger eller ripet opp i veska på vei til jobb. De nyansatte vet fortsatt hvor pennen deres er.

Mest gjenkjennelig er likevel blikket og ansiktsuttrykket. De lyser av forventning og spenning. Samtidig er det mange med svette håndflater første arbeidsdag. Første dag med tittelen «sykepleier» på brystet er et stolt øyeblikk, men kan også føles som et høyt fjell å bestige.

De berger driften

Det er første uken på jobb for nesten 4000 nyutdannede sykepleiere. Sykepleiere med stort behov for støtte, trygghet og stabilitet. Deres første uker på jobb skjer samtidig med at ferieavviklingen starter for fast ansatte, og antall ubesatte vakter landet over går i taket. Trolig det minst hensiktsmessige tidspunktet å komme nyutdannet inn i en ny jobb.

Pasientenes behov for sykepleie tar ikke sommerferie. Sommermånedene i hjemmesykepleien, på sykehjem, sykehus og andre steder er vel så travle som resten av året. Det er de mest uerfarne som berger driften gjennom sommeren.

Mye på kort tid

Det er ikke lite en nyutdannet sykepleier skal sette seg inn i, lære, forstå og ta ansvar for i løpet av kort tid. Ofte er det bare rom for to til tre opplæringsvakter før de skal fungere selvstendig som sykepleier. Da er det bra å ha en solid og god utdanning bak seg, med gode praksisperioder.

I NSFs ferske medlemsundersøkelse svarer et flertall av dem som har under to års erfaring som sykepleiere, at de opplevde at utdanningen i stor eller svært stor grad forberedte dem til det som møtte dem i arbeidslivet, og sju av ti vil anbefale utdanningen til andre.

Lett å glemme hvordan det var

Som nyutdannet er yrket og rollen ny. Det er vanskelig å prioritere hva som er viktige oppgaver og hvilke oppgaver som kan vente uten å ha erfaring. Det tar lengre tid å gjøre jobben når ingenting ligger «i autopiloten» og mye må slås opp. Det er emosjonelt krevende å føle seg til bry fordi en ofte må be mer erfarne kolleger om hjelp.

Vi har alle vært nye, men det er lett å glemme hvordan det var. Amerikanske sykepleiere bruker frasen «Nurses eat their young»på Instagram. Det refererer til at erfarne sykepleiere noen steder har en bøllete og ufin oppførsel mot sine nyutdannede, og ofte yngre, kollegaer. I 2016 deltok 2000 sykepleiere i en studie om mobbing i regi av Universitetet i Bergen, seks prosent av deltakerne rapporterte at de av og til ble mobbet på jobb. Selv om forekomsten av mobbing på arbeidsplassen er lav i Norge, så er det alvorlig for den som rammes.

Snakk med, ikke om

For å beholde en ny kollega må vi gjøre en innsats for å ta godt imot dem. Det betyr å være en trygg sparringpartner og kollega faglig sett, men også sosialt. Engstelige sykepleiere vil kunne gjøre feil på lik linje med arbeidstakere som opplever andre former for stress på arbeidsplassen.

Alle trenger ros og anerkjennelse, kanskje særlig når oppgavene er utfordrende. Vær inkluderende, ta deg tid og snakk med – ikke om. Vær åpen på egne kunnskapsgap og feil du har gjort slik at også de som er nye tør å innrømme det de ikke kan.

Vi må spille på lag

Trygge nyutdannede er en verdifull ressurs når de tør å spørre; «hvorfor gjør vi det sånn?». Vi trenger de nye til å delta i faglige diskusjoner med splitter ny forskning, kunnskap og alternative måter å løse utfordringer på.

For at jobben skal bli gjort på en faglig god og omsorgsfull måte, må hele laget være best mulig og spille på lag med hverandre. I fotballen snakkes det om å spille hverandre gode. Det er akkurat det vi gjør i et trygt, inkluderende og lærende arbeidsmiljø.

Min gammeltante brukte å si «må du leve og blomstre, og ikke snuble i trappa». Jeg sier det samme til alle nyansatte – må dere leve og blomstre, så skal både vi i Sykepleierforbundet og dine kolleger sørge for at du ikke snubler i trappa.

Les også:

– Sykepleie er et variert og meningsfylt yrke

Bildet viser en sykepleier som holder et lite hjerte mellom fingrene.
VIKTIG ROLLE: – Vår rolle blir å skape tillit, trygge og gradvis forsøke å gjenopprette en stabilitet og ro for pasientene. I tillegg til å kjenne seg fremmed i verden, kjenner også flere av pasientene på en stor ensomhet, skriver Wendelbo. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

– Mediene tegner ofte et skremmende bilde av sykepleieryrket. Stort sett vinkles det i retning av dårlig lønn og arbeidsforhold. Derfor bør vi heller løfte mer frem de gode sidene ved yrket vårt, skriver sykepleieren.

Jeg er sykepleier og brenner for min jobb i psykiatrien. Det var ikke tilfeldig at jeg endte opp i helsevesenet. Det var ikke sted jeg havnet ved et rent lykketreff. Det var et bevisst valg jeg tok midt i livet, og jeg er stolt over yrkesvalget.

Tidligere har jeg jobbet med de humanistiske fagene som litteraturvitenskap og filosofi i møte med elever i videregående skole.

Nå er jeg nyutdannet sykepleier (uteksaminert juni 2020), og jeg har med interesse fulgt Sykepleien de siste årene. Her er det mange etiske komplekse problemstillinger som blir diskutert grundig og presentert i en mer formidlende debattform. Det setter jeg stor pris på.

Lokke, ikke skremme

Men, noe som har slått meg de siste årene er at vi – som gruppe og profesjon – burde løfte mer frem de gode sidene ved yrket vårt. Mediene tegner ofte et skremselsbilde, stort sett, vinklet i retning av dårlig lønn og arbeidsforhold.

Kanskje det er på tide å løfte frem de fine beretningene fra sykepleieyrket? Å vise frem at vi er stolt over rollen vår og at vi ikke er et offer og en brikke i et høyere hierarki? Jeg vil tro det kan styrke rekrutteringen fremfor å skremme vekk de unge fra å søke seg til sykepleiestudiet.

Vi har valgt dette yrket, og flere har stått i yrket gjennom et langt yrkesaktivt liv. Hvorfor det? Hvilke beretninger har ikke sykepleierne i dette landet gjennom sine mange møter med mennesker som trenger dem?

Som sykepleier oppstår det helt unike møter med mennesker som trenger at vi er til stede for dem og observerer, lytter og tar dem på alvor. I dette møtet hviler det også et stort ansvar som vi kan forvalte på en tilstedeværende og trygg måte, eller i verste fall velge å lukke øynene for.

En apell til sykepleiere

Hvor vil jeg med dette leserinnlegget kan flere spørre seg. Jo, jeg har en appell til dem som har vært i sykepleieyrket i en årrekke om å vise frem og formidle den viktige rollen vi har. At det er tøft og vanskelig til tider, er det ingen tvil om, og det har det siste året med pandemi vist oss til det fulle.

Respekt og all ære til dere som har jobbet lange dager med slitsomme skift og med stadige endringer med hensyn til smitterestriksjoner. Flere har også opplevd dødsfall på arbeidsplassen relatert til covid-19, noe som kan oppleves svært tøft og som skal bearbeides på en god måte. Men til tross for dette, er kanskje tiden er inne for å løfte frem mer av de fine beretningene fra yrket?

Jeg kjenner daglig på at jeg er med på noe viktig.

Fra mitt ståsted – i psykiatrien – opplever jeg og kjenner daglig på at jeg er med på noe viktig. Pasientene på min arbeidsplass opplever tidvis at verden er kaotisk og ikke lenger henger sammen. Vår rolle blir å skape tillit, trygge og gradvis forsøke å gjenopprette en stabilitet og ro for pasientene. I tillegg til å kjenne seg fremmed i verden, kjenner også flere av pasientene på en stor ensomhet.

Det er krevende, men nydelig

Vår kjente norske lyriker Gunvor Hofmo var i lengre perioder av livet innlagt på psykiatrisk sykehus med psykose. Fra et av hennes tidlige dikt «Fra en annen virkelighet» kan vi ane denne ensomheten som jeg så ofte har sett hos mennesker med alvorlige psykoser. Hun skriver:

Jeg holder et menneskes hånd,
ser inn i et menneskes øyne,
men jeg er på den andre siden
der mennesket er en tåke av ensomhet og angst.

(Gunvor Hofmo, 1948)

Jeg synes Hofmo setter vemodig ord på det å stå utenfor fellesskapet med andre mennesker. Hun beskriver hvordan det oppleves å være fysisk til stede i verden, men som en fremmed og observatør.

Som sykepleier kan jeg kanskje være med å lindre noe av denne smerten som disse pasientene opplever. Kanskje kan jeg være med på å gi dem en god dag innimellom alle de vonde dagene.

Jeg kan følge dem gjennom deres sykdomsprosess og se at de blir bedre og får livsgnisten tilbake og følelsen av å høre til i verden. For meg oppleves dette uhyre meningsfullt, og det minner meg på at sykepleieyrket er et krevende, men et nydelig yrke.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.