fbpx – Hun vant over rusen – nå er hun sykepleierstudent Hopp til hovedinnhold

– Hun vant over rusen – nå er hun sykepleierstudent

Bildet viser to føtter plassert på hver sin pil som peker i forskjellige retninger
NY SJANSE: – Dommen i Oslo tingrett er forhåpentligvis til gagn for flere i samme situasjon og for samfunnet. Allerede har samfunnet stor gevinst av jenta som fikk begynne livet sitt på nytt, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Dette er ikke en solskinnshistorie, men en historie om kamp og om seire. Noen av dere sykepleiere er kanskje blant dem som reddet livet til denne studenten. Nå er hun en som gir tilbake til samfunnet, skriver Katrine Eeg Sand.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

I fjor høst kunne vi lese i Sykepleien om den 30 år gamle sykepleierstudenten som av klagenemndene ble utestengt fra studiet på grunn av tidligere dommer knyttet til rusmisbruk. Det til tross for at studiestedet gikk inn for at hun skulle beholde studieplassen. Studenten anket og vant i tingretten og fikk studieplassen tilbake.

Motivert for å bli sykepleier

Jeg var realfagslærer for denne studenten på videregående (voksenopplæring) etter at hun var rusfri. Jeg visste ikke den gangen at hun hadde hatt et omfattende rusproblem. Den jeg så var en hyggelig, dyktig og positiv elev som var sterkt motivert for å bli sykepleier.

Aldri har jeg sagt til en elev at dersom du trenger en referanseperson, så stiller jeg gjerne opp for deg. Etter å ha jobbet i ti år i helsesektoren, så jeg en person med de kvalitetene sektoren trenger – nøye, behagelig, pålitelig, pliktoppfyllende og dyktig. Det var først da året var omme, hun delte historien sin. Ofte fornemmer jeg når noen har en rusbakgrunn, men ikke denne gangen. Jeg tenkte at det kunne like gjerne vært meg, mine barn eller hvem som helst.

Ble utestengt, tross anbefalinger

Studenten kom inn på et studiested med høyt snitt og godt rykte. På grunn av fortiden, måtte hun ha inngående samtaler med skolen, som så det samme som meg. Prosedyrene krever at studiestedets klagenemnd godkjenner studenten, men til tross for svært sterke anbefalinger fra studiestedet og for øvrig gode attester, fattet Klagenemda vedtak om utestengelse med begrunnelse at «det ikke var forsvarlig av hensyn til pasienters sikkerhet og deres behandlingsmiljø osv.».

Studiestedet oppfordret til anke og støttet studenten fullt ut, men resultatet ble det samme. Deretter gikk saken til Fellesklagenemda. Kortversjonen er at Fellesklagenemda opprettholdt utestengelsen, og studenten fikk den endelige beskjeden 14. april – dagen før hun skulle ut i mange uker med praksis. I mellomtiden hadde hun gjennomført og bestått eksamener og fått positive tilbakemeldinger på praktiske ferdigheter.

Vi var mange som støttet studenten

Det står respekt av studenten når hun valgte å føre saken for retten. Allerede før rettssaken hadde hun selv klart å skaffe seg arbeid blant annet innen helse og i barnehage i hjembyen. Vi var flere som vitnet i studentens favør i Oslo tingrett sommeren 2021, blant annet studiestedet, arbeidsgivere, undertegnede med flere.

Merknadene på politiattesten var handlinger utført i en tid da rusmisbruket var omfattende. Dessuten er merknadene av en slik karakter, at de uansett vil være foreldet i 2024. Vi var mange som støttet studenten, men jeg tror likevel at det var henne selv med sin framferd og uttalelser som overbeviste dommerne. Samtidig velger jeg å tro at også Kunnskapsdepartementet og nemndene var glad for rettsavgjørelsen.

Bør vurderes individuelt

Jeg har tidligere arbeidserfaring fra blant annet Kirkens Bymisjon, Nav, helse- og omsorgssektoren og fengsel og har, inntil studentens sak, vært av den oppfatning at merknader på politiattesten skal få følger. Det mener jeg fortsatt, men det bør etter mitt skjønn, ses på individuelt og vurderes grundigere. For meg er det et stort paradoks at jeg med mine 59 år glatt hadde kommet inn på sykepleien fremfor en som har en «forlatt fortid» og som er mye bedre skikket.

Rus er komplisert. Studenten hadde gjennomgått behandling, hadde en trygg og god oppvekst, et godt nettverk av familie og venner og var, etter min oppfatning, svært skikket til yrket. Det er et tankekors at nemndene ikke innkalte til intervju ettersom blant annet studiestedet anbefalte henne og at Klagenemda ikke hadde et enstemmig vedtak.

Må være til alles gagn å gi tillit

Dommen i Oslo tingrett er forhåpentligvis til gagn for flere i samme situasjon og for samfunnet. Allerede har samfunnet stor gevinst av jenta som fikk begynne livet sitt på nytt. Et felles mål i både Kriminalomsorgen og rusinstitusjonene, er å veilede innsatte og brukere tilbake til samfunnet, gi mestringsfølelse og at de med sitt liv kan tjene samfunnet. Når man da endrer sitt liv radikalt, har etterlengtet kompetanse og sterk motivasjon for profesjonen, må det gagne alle å vise tillit. 

Jeg har lært mye av denne saken. Gjennom kampen for å beholde studieplassen har vi blitt svært godt kjent. Jeg er like trygg nå som tidligere på at tingretten fattet et riktig vedtak.

Hvilke personer trenger helsetjenesten?

Studenten besøkte psykologiklassen min i vinter og fortalte sin historie. 70 elever satt helt stille og lyttet. Ved slutten av året, ba jeg elevene om å fortelle om den timen de hadde lært mest. Det var sykepleierstudenten som ydmykt fortalte om et liv vi alle kunne ha noe å lære av.

Hvilke personer trenger vi i helsesektoren? Jo, de med faglig kompetanse, gode kommunikasjonsevner, holdninger som danner grunnlaget for likeverdige tilbud om helsehjelp for alle grupper i samfunnet, omgjengelig, snarrådig, selvstendig, kunne ta ledelsen i kritiske situasjoner, må tørre og ta ansvar og sette seg inn i pasienters kritiske situasjon, datateknologiske og tekniske ferdigheter, faglig interesse og kompetanse, tillitvekkende, pålitelig og sterk.

Jeg krysser frimodig av på alle punktene.

Vi trenger slike sykepleiere

Fra å være en sikkerhetsrisiko for brukere ifølge nemndene, har hun fått sin identitet som sykepleierstudent tilbake. Hun har flyttet tilbake til hjembyen og tar sykepleiestudiet der. Det er rørende å se studiestedets tilbakemeldinger på innleveringsoppgaver, gode eksamensresultater og sist, men ikke minst, at det tok to dager på praksisstedet før hun ble tilbudt sommerjobb med mer. Hun viser stor omsorg for brukerne og er svært interessert i faget.

Vi trenger slike sykepleiere. La oss ikke hindre dem som virkelig kan gjøre en solid innsats. La oss fortsatt bevare tro og håp på hva vi jobber med – mestring og rehabilitering. Dette er ikke en solskinnshistorie, men en historie om kamp og om seire. Kjære sykepleiere, dere får etter hvert en dyktig, motivert og pålitelig kollega i deres team som både ansatte og brukere kommer til å bli glad i. Noen av dere sykepleiere er kanskje blant dem som reddet livet til denne studenten. Nå er hun en som gir tilbake til samfunnet.

Sykepleien er kjent med identiteten til sykepleierstudenten, og hun har selv lest og godkjent teksten.

Hva vil det si å være skikket som student?

Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning §4 sier dette om hva som skal til for at en sykepleierstudent ikke er skikket:

  • a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller brukere.
  • b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
  • c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
  • d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
  • e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
  • f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
  • g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller brukere.
  • h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

    Kilde: Lovdata
Les også:

– Vi uteksaminerer studenter som ikke er skikket

Kari Kildahl, institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Oslomet
VIL HA FLERE TVILSMELDINGER: Kari Kildahl jobber nasjonalt med å informere om reglene for skikkethetsvurdering som ble revidert i 2016 og vurderer studentenes skikkethet ved Oslomet. Hun ønsker seg flere tvilsmeldinger, også fra medstudenter. Foto: Eivor Hofstad

I 2018 kom det inn 212 tvilsmeldinger på norske studenter, 46 av dem på sykepleierstudenter. – Tallene er altfor lave, sier skikkethetsvurderingseksperten, Kari Kildahl.

Sykepleierstudiet er et av 27 som har krav om skikkethet.

Det heter seg at «en student som utgjør en mulig fare for barnehagebarn, elever, pasienter, klienter og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, vil ikke bli ansett som skikket for yrket».

For å gjøre en løpende skikkethetsvurdering, trenger utdanningsinstitusjonene hjelp, blant annet fra medstudenter. I dag kommer flest meldinger fra ansatte ved institusjonene, tett etterfulgt av praksisfeltet – og deretter medstudentene.

Økning i meldinger, men sannsynligvis mørketall

Antallet tvilsmeldinger på studenter ved studier som har krav til skikkethet, har økt fra 53 i 2010 til 212 i 2018 i Norge.

– Jeg tror ikke den store økningen er reell, men at det kan ha sammenheng med en viss underrapportering de første årene, sier Yngve Bersvendsen ved Norsk Senter for forskningsdata (NSD).

For sykepleierstudentenes del var det 23 tvilsmeldinger i 2010. Deretter har det gått litt ned og opp til 46 i 2018, viser tall fra NSDs database for statistikk for høgre utdanning. Det er altså 46 tvilsmeldinger på godt over 12 000 sykepleierstudenter i landet, og noen av tvilsmeldingene gjelder samme student.

– Tallene er altfor lave, jeg er sikker på at det er store mørketall. Vi uteksaminerer nok studenter som ikke er skikket, sier Kari Kildahl.

Hun har jobbet i full stilling som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering ved Oslomet siden september 2014, og er leder for nasjonal arbeidsgruppe for institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering som ble opprettet i 2013.

Strengere forskrift i 2016

Etter at forskriften om skikkethetsvurdering ble endret fra 1. juli 2016, er reglene blitt strengere og mer omfattende. Det kan også være en årsak til økningen tallene fra NSD viser.

– Nå kan vi utestenge studenter i fem år, mens det før var maks tre år. Det er også blitt tydeligere at vi skal vurdere fremtidig yrkesutøvelse og gjøre en løpende skikkethetsvurdering fra de starter. Terskelen for reaksjon fra vår side skal også være lavere mot slutten av studiet, sier Kildahl.

I tillegg er det flere utdanninger som nå er omfattet av skikkethetsvurderingene, blant annet alle lærerutdanninger.

Her ser du alle de 27 utdanningene som har krav om skikkethet.

Økning i alvorlighetsgrad

Kari Kildahl har ikke sett noen særlig økning i antall tvilsmeldinger ved Oslomet siden hun begynte i jobben i 2014.

– Men jeg ser at sakene blir mer alvorlige og tøffe.

– Hvordan da?

– Flere studenter sliter tungt både med psykiske og fysiske utfordringer. Vi får også flere rus-saker. Ikke så mange, men før fikk jeg kanskje to i året, og nå får jeg kanskje fire ved Oslomet.

Dette samsvarer også med Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse som gjøres av Studentsamskipnaden i Norge hvert fjerde år, opplyser Kildahl.

Må kunne ulike former for kommunikasjon

Grunnen til skikkethetsvurdering for visse studier er at disse studentene vil jobbe nært sårbare grupper som barn, syke og eldre. Men en annen viktig grunn, mener Kildahl, er at de må beherske mange ulike former for kommunikasjon.

– Sykepleiere skal for eksempel kunne kommunisere med minst tre grupper: Pasienter/brukere, kolleger og pårørende. Det er ikke alle som fikser det, og det vil kunne gå ut over andre ting. Man kan for eksempel gjøre fatale feil i pasientbehandlingen, sier Kildahl.

Hun påpeker at mange også sliter med selvinnsikt.

– Hvis de attpåtil ikke innser at de ikke er god på kommunikasjonsbiten, sier vi at de bør tenke seg om og kanskje finne seg et annet yrke, sier Kildahl.

Kravene til uskikkethet

I forskriften står det ramset opp flere punkter for at en student kan være uskikket for studiet.

Dette skal til for ikke å være skikket

Forskriftens §4 sier dette om hva som skal til for at en sykepleierstudent ikke er skikket:

  • a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg, forståelse og respekt for elever, pasienter, klienter eller brukere.
  • b) studenten viser manglende vilje eller evne til å samarbeide og til å etablere tillitsforhold og kommunisere med elever, pasienter, klienter, brukere, pårørende og samarbeidspartnere.
  • c) studenten viser truende eller krenkende atferd i studiesituasjonen.
  • d) studenten misbruker rusmidler eller tilegner seg medikamenter på ulovlig vis.
  • e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser.
  • f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i studiet og kommende yrkesrolle.
  • g) studenten viser uaktsomhet og uansvarlighet som kan medføre risiko for skade av elever, pasienter, klienter eller brukere.
  • h) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel atferd i samsvar med veiledning.

– Er det et minimumsantall av de åtte punktene som må være oppfylt før man sender inn en tvilsmelding?

– Nei, det holder med om man er i tvil om ett av punktene, men det er sjelden jeg får melding om bare ett punkt. Som oftest er det tre eller fire, noen ganger alle, sier Kildahl.

Levere tvilsmelding

– Når bør studenter levere en tvilsmelding om en student?

– Det er et veldig stort spørsmål. Det kommer an på situasjonen. Men hvis det skjer noe ulovlig, for eksempel under praksis og studenten forsøker å skjule det, er det en opplagt grunn.

Ellers handler meldingene Kildahl får fra medstudenter mest om aktiviteter på ulike sosiale medier.

– De kan ha en blogg hvor de for eksempel skriver om sine problemer med psykisk helse, om stemmene i hodet som forstyrrer dem i praksis. Eller de bryter taushetsplikten eller har holdninger som gjør at medstudenter føler seg krenket eller tråkket på.

Hun får også meldinger om studenter som er gratispassasjerer på gruppearbeid.

– Har dere opplevd å få tvilsmeldinger som er begrunnet i personlige konflikter som ikke har noe med rollen som helsepersonell å gjøre?

– Ja, innimellom, men det er egentlig veldig få. Det er kanskje én per år hvor vi lurer på om dette egentlig er saken. Da handler det om å snakke med dem for å finne nærmere ut hva dette er. Jeg henlegger kanskje to av meldingene jeg får hvert år.

Slik gjøres det

– Hvordan leverer man en tvilsmelding?

– Hver utdanningsinstitusjon har sine system, men ved Oslomet har vi en nettside om skikkethetsvurdering hvor det ligger et skjema som må fylles ut sammen med en begrunnelse. Jeg vet at mange andre studiesteder har det samme skjemaet på sine sider, fordi de har fått det av oss.

– Får studenten vite hvem som har meldt sin tvil?

– Ja. Hvis det er hemmelig, kan den det gjelder bli så opphengt i hvem som har meldt, at det kan stå i veien for å bli skikket. Dessuten er det yrkesforberedende å sende en tvilsmelding. Man trener på å stå for det man mener og å være i en ubehagelig situasjon.

En av tre blir skikket

– Hva skjer med studentene etter at de har fått en tvilsmelding på seg?

– De kalles inn til samtale, og så blir de tilbudt individuell tilpasset veiledning. Den som har meldt, blir ikke orientert om saken, annet enn at meldingen er mottatt.

– Hvordan går det med dem som meldes?

– En tredjedel blir skikket og fortsetter. En tredjedel blir veiledet ut av yrket. Noen ber vi ta en pause, mens noen tar tvungen permisjon. Tvungen permisjon kan være at de stryker i fag eller praksis, slik at progresjonsreglene stopper dem til de har bestått. Det kan også være at institusjonsansvarlig i skikkethetssaken velger å utestenge dem fra videre praksis til skikkethetssaken er avgjort.

Informerer om skikkethet

Før 2014 hadde Kari Kildahl 25 prosent stilling som institusjonsansvarlig for skikkethetsvurdering. I tillegg var hun studieleder.

– Men da fikk jeg ikke tid til å gjøre skikkethetsvurderingen ordentlig, det ble bare brannslukking. Vi har jo mellom 11 000 og 12 000 studenter ved Oslomet som går på studier med krav om skikkethet.

Da hun fikk stillingen på fulltid, måtte hun også ta ansvaret for å informere om skikkethet, både til studenter og ansatte. Siden hun også leder nasjonal arbeidsgruppe for institusjonsansvarlige for skikkethetsvurdering, blir det mye veiledning, hvor hun blant annet besøker andre utdanningsinstitusjoner.

– Arbeidsgruppen har arbeidet for at alle som er institusjonsansvarlige skal få en ordentlig stillingsprosent til å arbeide med skikkethet, og at arbeidet gjøres synlig på den enkelte utdanningsinstitusjon. Det begynner å komme seg nå. I fjor gjorde vi et rykk mot de små utdanningsinstitusjonene, så nå er flere av dem med også, sier Kildahl.

Arbeidsgruppen er dessuten medarrangør på den nasjonale skikkethetskonferansen hvert år med opptil 150 deltakere, samt et arbeidsmøte for institusjonsansvarlige hvor de diskuterer saker.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.