fbpx – Vi er en del av løsningen og ikke problemet Hopp til hovedinnhold

– Vi er en del av løsningen og ikke problemet

Bildet viser utsnittet av en lege og en sykepleier som korona-hilser med albuene
TRENGER HJELP: – Norsk helsevesen vil aldri kunne ansette nok sykepleiere i fast stilling til selv å dekke alle hull i vaktplanen. For det finnes ikke nok folk, skriver innleggsforfatteren. Foto: Mostphotos

– Bemanningsbransjen bidrar kun med under én prosent av arbeidskraften i det norske helsesystemet. Men denne ene prosenten bidrar til å tette mange hull i vaktplanene rundt i Helse-Norge, skriver Bente Slaatten. 

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Under Arendalsuka tok leder av Norsk Sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, et kraftig oppgjør med bemanningsbyråene som leverer sykepleiere og annet helsepersonell til helsesektoren.

Det var under en debatt om morgendagens helseutdanning at Sverresdatter Larsen stilte spørsmål både ved fag- og språkkompetansen til sykepleiere som bemanningsbyråene leverer til helsevesenet.

Hun mente også at det er uetisk å hente sykepleiere fra utlandet, som noen byråer gjør, fordi vi dermed tømmer andre land for den kompetansen de sårt trenger selv. Konklusjonen til Sverresdatter Larsen er at vi må utdanne de sykepleierne vi trenger selv. 

Muligheter for utenlandske sykepleiere

Først vil jeg kommentere det å hente sykepleiere fra utlandet. Randstad Care er ett av de byråene som henter sykepleiere fra Spania. 

Spania har en svært god sykepleierutdanning. I Norge er utdanningen treårig. I Spania er den fireårig. I tillegg har alle spanske sykepleiere ett års praksis fra sykehus inkludert i studieløpet. Samtidig er det ikke lett å få fast jobb i Spania.

En av våre spanske sykepleiere forklarer det spanske systemet slik: «I Spania settes man opp på en liste. Plassen den enkelte får på listen, er avhengig av erfaring, utdanning og så videre. Og så er det opp til arbeidsgiver. De plukker dem de vil ha og tilbyr to uker her og 33 prosent der. Etter hvert som man bygger seg opp, kan man skimte en fast jobb i det fjerne. Men det kan ta tid. Alt dette gjør at det å komme i gang med et liv, med alt det innebærer, tar tid i Spania.» 

Denne sykepleieren er for øvrig snart ferdig utdannet intensivsykepleier i Norge – på vår regning. 

God løsning for alle

Det er altså feil at vi tømmer Spania for sykepleiere landet hadde trengt selv. Vi henter svært godt utdannede fagpersoner som utvikler seg gjennom å få ulike typer erfaring i Norge samtidig som de tilfører norsk helsetjeneste sårt trengt arbeidskapasitet og kompetanse.

Vi ser at mange av dem blir tilbudt fast stilling i Norge. Dermed blir de et rent tilfang til norsk helsevesen. Andre velger, etter noen år, å reise tilbake til Spania. Da kommer de tilbake til hjemlandet som en svært kompetent fagperson som går inn på et høyt nivå i det spanske helsevesenet. 

Når det gjelder språk, skjønner vi at det er en kritisk faktor. De spanske sykepleierne lærer norsk – også helsenorsk – på skole i Spania i ni måneder før de kommer. Vi gjør vurderinger av språknivået før de kommer ut i oppdrag og kontinuerlig underveis, og de fortsetter språkopplæringen mens de er i Norge. Det oppdraget den enkelte blir tilbudt, er tilpasset språknivået de til enhver tid ligger på. 

Vi har en arbeidskraftreserve

I det norske samfunnet er det hele tiden en arbeidskraftreserve «der ute». Det er pensjonister som fortsatt ønsker å gjøre en innsats i arbeidslivet, men ikke på fulltid. Det er utdannede sykepleiere som har forlatt yrket, fordi det ikke gir dem den fleksibiliteten de trenger for å få «livet» til å gå opp.

Det kan være barn og familieliv som krever sitt, eller det er andre jobber eller prosjekter som også skal ha plass. Denne arbeidskraftreserven plukker vi opp og får inn i helsevesenet i de periodene det er behov. Hvis ikke vi hadde vært der, ville de ha forsvunnet ut av yrket for godt. 

De fagfolkene bemanningsbransjen skaffer, kommer altså i stor grad gjennom å gi utenlandske sykepleiere muligheter i Norge, muligheter som de ikke får i hjemlandet, og utnytte arbeidskraftreserven som ligger i pensjonister og andre som ønsker mer fleksibilitet enn et tradisjonelt, fast arbeidsforhold gir. 

Det finnes ikke nok arbeidskraft

Norsk helsevesen vil aldri kunne ansette nok sykepleiere i fast stilling til selv å dekke alle hull i vaktplanen – hull som kommer av at ansatte blir syke, skal ha ferie, skal ha utdanningspermisjoner, får barn og så videre. For det finnes ikke nok folk.

Det hadde heller ikke vært formålstjenlig å ha fast ansatte med høy kompetanse gående ledig på sykehjemmet eller sykehuset til det oppstår et hull man bokstavelig talt kan putte dem i. Samtidig er det ingen god og varig løsning å pålegge ansatte overtidsjobbing langt utover det som kan regnes som rimelig for å få hverdagen på avdelingene til å gå opp. 

Det er her bemanningsbransjen bidrar til å løse et problem. Ved å gi utenlandske sykepleiere muligheter de ellers ikke ville ha fått, ved å hente inn helsepersonell som ønsker et mer fleksibelt arbeidsliv enn en vanlig fast jobb gir og ved å gi muligheter til pensjonister som ønsker å jobbe noe, greier vi å stille med fagfolk som tar topper, feriefravær, svangerskapspermisjoner, sykdom og så videre. 

Lill Sverresdatter Larsen konkluderer i debatten med at Norge må utdanne sykepleierne sine selv. Den konklusjonen er vi helt enig. Og Norge gjør faktisk det. Faktum er at bemanningsbransjen kun bidrar med under én prosent av arbeidskraften i det norske helsesystemet. Men denne ene prosenten bidrar til å tette mange hull i vaktplanene rundt i Helse-Norge. 

Bente Slaatten har tidligere vært forbundsleder i NSF (perioden 1998­–2007).

Les også:

– Viktig å beholde eldre sykepleiere en stund til, selv om noen har vondter

Eldre sykepleier
TYPISK: De eldre spesialsykepleierne synes de har interessante oppgaver. Men sjelden tid til pustepauser. Helsefagarbeiderne syns de har stor frihet i jobben. Arkivbilde: Bo Mathisen

– Seniorpleiere som slutter, har helseproblemer. De som bytter jobb har det for travelt, sier forsker Tove Midtsundstad. Se hva over 5 000 eldre sykepleiere og andre pleiere på sykehus har svart om hvordan de har det. 

Sykepleiere pensjonerer seg tidligere enn andre. I snitt er de 58 år.

Definisjonen på senior er alle over 50 år.

Nå har eldre pleiere på sykehus blitt studert av forskere. En fersk rapport fra Forskningsstiftelsen Fafo viser nye detaljer om seniorenes sorger og gleder på tampen av yrkeskarrieren.

– Målet er å finne ut hvordan sykehusene kan beholde senioransatte lenger, sier forsker Tove Midtsundstad, som er hovedansvarlig for rapporten.

Helsen er hovedproblemet

– Hva er det viktigste dere fant?

– At helseproblemer er hovedårsaken til at eldre pleiere forsvinner ut av yrket. Og arbeidsbelastninger, sier Midtsundstad,

Hun skynder seg å legge til:

– Det positive er at sykepleierne er en veldig velutdannet gruppe. Veldig mange har spesialutdanning. Her er det snakk om livslang læring. Sykepleierne er også positive til utvikling, også teknologisk. Mer enn i de andre gruppene vi har sett på.

Kartleggingen Fafo har gjennomført, er av sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere på 50 år og eldre som jobber eller har jobbet på sykehus.

Rapporten heter «Seniorer i sykehussektoren. Hvordan beholde seniorene og deres kompetanse».

Om undersøkelsen:
  • 5450 sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere fra hele landet har deltatt. De fleste er sykepleiere.
  • Medlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet svarte på undersøkelsen på nett i november og desember 2021. Svarprosenten var 38.
  • Pleierne er født mellom 1954 og 1968. Alle hadde jobbet på sykehus i 2015.
  • På intervjutidspunktet var de mellom 54 og 67 år.
  • Data fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er også brukt i analysen.
  • Oppdragsgiverne er NSF, Fagforbundet, Spekter, Senter for seniorpolitikk, KLP, Sørlandet sykehus HF og Vestre Viken HF.

Vil beholde dem lenger

– Vi ville finne ut mer om seniorer som skifter jobb og som går av med pensjon, sier Midtsundstad.

Resultatene legges frem onsdag 14. september, etterfulgt av debatt. Seansen kan streames via nettsiden til Senter for seniorpolitikk.

Se mer om hva pleierne har svart nedover i saken.

Tove Midtsundstad
HAR SPURT DEM: – Det er de ansatte som bestemmer om de vil bli eller gå. Så det er viktig å kjenne deres begrunnelser, sier forsker Tove Midtsundstad. Foto: Fafo

– Handler om bemanning og travelhet

– Når vi spør hva de selv mener skal til for å bli lenger, eller hva som var årsaken til at de har sluttet, så sier de ulike ting. Men veldig mye ender opp med å handle om bemanning eller travelhet, sier Tove Midtsundstad.

Det de fleste mener vil forhindre frafall, er økt grunnbemanning.

– Det har sykepleierne sagt i årevis … ?

– Ja, de sier de har det travelt, både fordi det er for få mennesker og fordi de har for mange oppgaver.

Da gjelder det å gå på for å løse begge problemene, mener forskeren, for å få bedre samsvar mellom kravene til de ansatte og hva de faktisk klarer å utføre.

– Vi må huske at denne undersøkelsen er fra de ansattes perspektiv. Men det er jo også de som bestemmer om de vil bli eller gå, så det er viktig å kjenne deres begrunnelser.

– Arbeidsgivers syn kommer ikke frem?

– Nei. Men utgangspunktet for kartleggingen er å bidra til å se muligheter på tvers av motsetningene mellom partene.

– Viktig å beholde de eldre man har

At det er mangel på helsepersonell, bestrider ingen.

– Partene er også stort sett enige om at det er vanskelig å rekruttere. Derfor blir det viktig å beholde de eldre man har en stund til, selv om noen har vondter her og der, sier Tove Midtsundstad.

Spørreundersøkelsen ble gjort under koronatiden, altså før jul i 2021.

– Det kan ha påvirket resultatene noe, men bare for dem som fortsatt jobbet på den tiden. For mesteparten av de pensjonerte og de som har skiftet jobb i utvalget sluttet før pandemien, sier hun.

Holder seg i helsevesenet

Da de ble intervjuet – i 2021 – var deltakerne altså enten pensjonister, uføre, på arbeidsavklaringspenger – eller i arbeid på sykehus eller et annet sted.

– Frafallet i form av jobb-bytter er ikke stort. De som har byttet jobb, har stort sett holdt seg i helsevesenet, som andre sykehustjenester, kommunehelsetjenesten eller bemanningsbyrå, forteller Fafo-forskeren.

– Takler det psykiske bedre enn det fysiske

Seniorene på sykehus bytter ikke jobb oftere enn de gjør i andre bransjer:

– Det er mest de yngre som bytter jobb. Selv om psykiske arbeidsbelastninger oftere trekkes fram som mer krevende av sykepleiere enn fysiske belastninger, så takler man ofte det psykiske og relasjonelle bedre med alderen enn det fysiske, sier Midtsundstad.

Folk blir tryggere og mer omgjengelige med årene, det viser flere undersøkelser, ifølge forskeren:

– Eldre håndterer konflikter litt greiere, og de jobber smartere med erfaring. Men de fysiske belastningene setter seg i kroppen og kan bli mer krevende hvis man i tillegg har helseproblemer. Støy er også noe man takler dårligere som eldre.

– Noen likte ikke turnus

– De som har byttet jobb i vår undersøkelse, viser til travelhet, stress og en stadig dårlig samvittighet. De får ikke gjort arbeidet slik de mener det bør gjøres – og det kan selvfølgelig tære på yrkesstoltheten, sier Tove Midtsundstad.

Noen sier de ikke likte turnus. Andre har ambisjoner og ønsker en mer utfordrende jobb. En del peker på lønn, og at de ikke føler seg satset på.

– Men når det altså gjelder tidlig pensjon, dreier det seg i stor grad om helsebelastninger og redusert arbeidsevne, presiserer hun.

«Mindre travelt.» Det går igjen når seniorpleierne sier hva som skal til for å holde på dem.

– Men det er jo ingen kvikk fiks.

Flere helsefagarbeidere på sykehus ... ?

I rapporten peker Fafo-forskerne på om det kan være mulig å ha flere helsefagarbeidere på sykehus. Men problemet er at de trengs også i kommunene, innser Midtsundstad.

Videre lurer forskerne på: Kan noen oppgaver gjøres av andre med annen utdanning? Kan arbeidet organiseres annerledes? Er alle møter nødvendig? Kan antallet oppgaver og spesielle typer oppgaver reduseres? Og overføres til andre?

– Kan andre enn sykepleiere administrere?

– Hvilke oppgaver kan andre gjøre?

– Kanskje noe administrativt. En del sykepleiere har ikke kontakt med pasienter. Kan deres oppgaver gjøres av andre?

Midtsundstad understreker at arbeidsgiverne og fagforeningene må finne løsninger sammen.

– Savner kjerneoppgavene

– Pleierne snakker mye om at de savner å jobbe med kjerneoppgavene. Mange andre oppgaver stjeler tid fra dem. Flere er frustrerte over datasystemene og alt de må dokumentere, og noen savner opplæring.

Dette gjelder særlig pleiere med mindre utdanning.

Særlig de med minst utdanning savner kurs knyttet til data.

– De får for lite trening når det kommer ny teknologi. Det skaper usikkerhet og ubehag.

– Lederne må også ha nok tid

Midtsundstad poengterer at også lederne er presset på tid:

– Man kan få mye til hvis ledere har nok tid, også.

– Skal de finne ut hva som er den reelle kompetansen til den eldre pleieren – hvor den passer, hvilken tilrettelegging som må til, om det trengs oppdatering – da må de to ha tid til å snakke sammen.

I undersøkelsen var mange opptatt av mangel på pauser:

– Ikke alle hadde tid lunsj hver dag, og enda færre hadde tid til en pustepause når det trengtes, sier Midtsundstad.

Hun synes tallene er litt urovekkende:

– Vi vet jo at det er viktig å ha rom til å hente seg inn igjen i en travel hverdag.

– Antallet eldre er ganske stabilt

Antallet pleiere på sykehus har økt slik:

  • 37 000 i 2011
  • 40 000 i 2019

Samtidig har andelen ansatte over 50 år gått ned. Nå utgjør de knapt en tredel.

– Det skyldes at flere yngre har kommet inn i yrket. Antallet eldre er ganske stabilt, sier Midtsundstad.

– Én av tre er eldre. Er det mye eller lite?

– Det er veldig forskjellig mellom bransjer, men sammenliknet med arbeidslivet ellers er andelen yngre høyere.

Mange eldre er spesialsykepleiere

Rapporten på over hundre sider er fullspekket av fakta som belyser seniorpleiernes verden.

Som at åtte av ti av seniorpleierne er sykepleiere. Og de er godt utdannet:

  • Sju av ti av seniorsykepleierne har en spesialisering.
  • Én av ti har en mastergrad, en master i kombinasjon med en spesialisering eller flere parallelle spesialiseringer.

– Har sykepleierne som bare har grunnutdanning ramlet av lasset?

– Jeg tolker det slik at det er vanlig for sykepleiere å spesialisere seg, sier Fafo-forskeren.

De fleste med spesialisering er intensivsykepleiere, psykiatriske sykepleiere, operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere eller kreftsykepleiere.

Blant hjelpepleiere og helsefagarbeidere har én av fire videreutdanning, de fleste innen barsel og barnepleie eller psykisk helse.

Mest deltid blant helsefagarbeidere

  • Fire av ti seniorer i pleieyrkene jobber redusert, ifølge Statistisk sentralbyrå.

De fleste av disse er hjelpepleiere og helsefagarbeidere uten videreutdanning, mens det er færrest blant sykepleiere.

Hovedgrunnen for å velge deltid er helseproblemer. De føler seg utslitt om de jobber mer. Heltid og turnusarbeid er for krevende for dem.

Over 30 prosent jobber natt

30 prosent av seniorene har nattevakter. Av disse har flesteparten tredelt turnus, men noen jobber kun natt.

Arbeid kun på dagtid er mest vanlig blant spesialsykepleiere. Det er minst vanlig blant hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning.

Syns arbeidet er givende

Ni av ti de yrkesaktive seniorpleierne synes at de har interessante og givende arbeidsoppgaver. Åtte av ti synes at de får den opplæringen og treningen de trenger.

De aller fleste føler seg verdsatt av nærmeste leder.

Og videre:

  • Seks av ti føler også de har stor frihet i jobben.
  • Sju av ti syns arbeidet er psykisk krevende.
  • Fem av ti syns arbeidet er svært fysisk krevende.
  • Åtte av ti mener de har for mye å gjøre.
  • Halvparten syns de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de bør gjøres.
  • En av fire opplever ofte situasjoner som grenser til det faglig uforsvarlige.

Det er altså mengden oppgaver og belastninger som er hovedproblemet for arbeidsmiljøet, konkluderer forskerne.

Ikke manglende lederkontakt, verdsetting, kompetanse og motivasjon.

Spesialsykepleierne har det mest interessant

Sykepleierne, hjelpepleierne og helsefagarbeiderne i undersøkelsen vurderer arbeidsmiljøet ganske likt.

Men det er flest spesialsykepleiere som mener de har interessante arbeidsoppgaver.

På den annen side er det flest hjelpepleiere og helsefagarbeidere som syns de har stor frihet i jobben og føler seg verdsatt av nærmeste leder.

Noen opplever arbeidet som fysisk tungt og at pårørende kan være en belastning. Det gjelder særlig hjelpepleiere og helsefagarbeidere.

Mangler ofte kolleger

Ofte er det ikke full bemanning på arbeidsplassen, ifølge pleierne i undersøkelsen.

Én av fire sier det skjer daglig, halvparten sier det skjer ukentlig.

Spesialsykepleiere opplever dette oftest, spesielt operasjonssykepleiere, intensivsykepleiere og jordmødre. En av tre av disse sier det skjer hver dag.

15 prosent av de spurte sier at de ukentlig må droppe matpausen. Noen sier det skjer på nesten hver vakt.

En av tre sier at de ikke kan ta seg pustepauser ved behov. Særlig gjelder det spesialsykepleiere og ansatte på avdelinger med døgndrift.

Vil ha mindre stress

Noen av informantene har søkt annet arbeid. Hva er grunnen? Slik har de svart:

  • Arbeidssituasjonen og arbeidsbelastningene er hovedårsaken.
  • Halvparten ønsker en mindre stressende jobb
  • 15 prosent ønsker en fysisk lettere jobb
  • 20 prosent vil bort fra turnusarbeid
  • 15 prosent viser til generelt dårlig arbeidsmiljø.
  • 25 prosent viser til manglende verdsetting.
  • 10 prosent viste til helseproblemer.

Blir tilbudt ekstra fridager

Seniortiltaket flest får tilbud om, er ekstra fridager utover den ekstra ferieuken alle får fra de fyller 60 år.

Fritak for nattevakter er en vanlig form for tilrettelegging.

Andre tiltak som pleierne nevner:

  • Selvvalgt turnus
  • Redusert arbeidstid med lønnskompensasjon
  • Bytte av arbeidsoppgaver

Unge pensjonister

Sykepleiere er i gjennomsnitt 58 år når de pensjonerer seg. Tallet inkluderer de som går av med uførepensjon.

Sykepleiere som går av, 2021:
  • Alderspensjon/AFP (avtalefestet pensjon): 64,4 år
  • Alderspensjon/AFP/uførepensjon: 58 år

Kilde: Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.