Jeg har noen råd til deg som veileder

Som veileder har du stor påvirkningskraft. De erfaringene studenten sitter igjen med etter praksis, legger grunnlaget for videre utvikling i neste praksis, skriver sykepleierstudenten.

Sykepleierstudiet består av flere praksiser. Studiet utgjør 180 studiepoeng hvorav 90 er i forbindelse med praksis. Som veileder har du her en avgjørende rolle i studentens mestringsfølelse.

I rammeplanen for sykepleierutdanning står det blant annet at «sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og ansvarsbevisste endrings- og pasientorienterte yrkesutøvere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning ved utøvelse av sykepleie».

For å lykkes med dette må studentene møte trygge og dyktige veiledere.

Motivasjon er viktig

Som tredjeårsstudent har jeg vært gjennom fire praksiser, og det er først nå i den siste praksisen min jeg har fått kjenne på hvordan det egentlig skal føles å være student i praksis.

Forstå meg rett, jeg har vært heldig med både praksissted og praksisveileder i mine tidligere praksiser. Men den siste hadde flere faktorer som gjorde at jeg var mer motivert og mottakelig for læring. Det var fordi jeg følte meg trygg.

Som veileder har du stor påvirkningskraft. De erfaringene studenten sitter igjen med etter praksis legger grunnlaget for videre utvikling i neste praksis.

Inkluder studenten

Gjennom studiet hører man flere «skrekkhistorier» om studenter som ikke har hatt en bra praksis. Min oppfatning, etter å ha snakket med medstudenter, er at nøkkelen til en god praksisperiode er å inkludere studenten.

Å være student å høre utsagn som «Stakkars deg som må ha student» og «Jeg trakk det korteste strået og måtte være veileder» fremmer verken læring eller mestring. Med bakgrunn i egne erfaringer – og erfaringer fra medstudenter – har jeg samlet noen enkle råd som vil gjøre praksistiden bedre for både deg som veileder for oss sykepleierstudenter.

Fakta

Mine råd til veilederen

Ta deg tid til å bli kjent med studenten: Gi studenten mulighet til å fortelle om tidligere erfaringer og eventuelle bekymringer. Hvis det ikke er obligatorisk med en forventningssamtale, så ta initiativ til det selv. En slik samtale legger grunnlaget for relasjonen videre i praksis.
Bygg relasjon: Det er ikke et mål at du skal bli en god venn med studenten, og det er heller ikke et mål å kun ha et profesjonelt forhold. Det er lov å snakke med studenten om ting som ikke er praksisrelevant. For eksempel hva studenten har gjort/skal gjøre i helgen og andre interesser. Dette bygger opp en trygg relasjon.
Vær engasjert: Det ligger ikke naturlig for alle å ta initiativ, så hjelp studenten med å oppsøke læringssituasjoner. Vet du om en prosedyre en pasient skal ha, så spør pasientansvarlig sykepleier om studenten kan få være med.
Inkluder studenten i kollegiet: Ta med studenten i lunsjsamtalen, og sørg for at kollegaene vet hvem studenten er. Å være student kan føles ensomt. Du har et ansvar for å inkludere studenten.
Bruk dine egne erfaringer: Alle autoriserte sykepleiere har vært student. Du husker selv hva som gjorde en god og en dårlig veileder. Ta med egne erfaringer inn i rollen som veileder.
Har du studentansvar på avdelingen? Etterspør hvordan studentene har det gjennom hele forløpet. Et «hvordan går det?» på tomannshånd er nok.

Det er ikke nødvendigvis en enkel jobb å være veileder, og du har mange forventninger tilknyttet rollen. Mitt håp er at disse rådene kan bidra til en bedre opplevelsen for studentene, og at det utdannes selvstendige og ansvarsbevisste sykepleiere.