Vi blir ikke vurdert som noe annet enn en arbeidsressurs
Når din syke mor skal legges på operasjonsbordet, kan hun ende opp med å bli tatt hånd om av folk som har kun har et minimum av utdanning. Ingen kunnskap om anatomi, fysiologi, risiko for skader, hypotermi … you name it.
Nylig fikk jeg et informasjonsbrev fra KLP med resultater fra årets arbeidslivsundersøkelse. I årets undersøkelse har de sett spesielt på «hvordan arbeidsglede kan bidra til å holde folk lengre i jobb».
Det er kjent fra nyhetene at Norge kan spare milliarder på at arbeidstakere står ett år lengre i jobb. Dette gjelder de mange kvinner og menn som jobber i helse og omsorgssektoren, og som kjent vil vi ha en enorm mangel på disse om bare få år.
Jeg har hørt det meste
Jeg har 25 år bak meg i det offentlige helsevesenet som assistent, sykepleier og de siste 11 år som operasjonssykepleier. Og jeg har hatt god anledning til både å observere og delta i svært mange omstillinger og svingninger i de økonomiske rammene som styrer dette vesenet.
Jeg har hørt festtaler, applaus og mindre festlige taler om budsjettsprekker og formaninger om å spare. Full ansettelsesstopp har jeg også fått med meg. Mange av dem, faktisk. Et kjapt søk på Finn.no viser at det kun gjelder for vanlige sykepleierstillinger.
Vi blir også nevnt hvert år som en av grunnene til at økonomien går skeis. «Lønnsoppgjøret til sykepleierne ble dyrere enn forventet.» Tenk det. Vi hadde faktisk et lønnsoppgjør i år også. Det holdt altså ikke med applaus i år heller (ja, jeg måtte nevne det.).
Forslagene hagler
Imens stikker økonomer og politikere hodet sammen for å finne ut hva de skal gjøre for å demme opp for eldrekrise og sykepleiermangel. For å erstatte den varslede mangelen på operasjonssykepleiere, har de begynt å ansette operasjonsteknikere enkelte steder i landet.
Når din syke mor skal legges på operasjonsbordet, kan hun ende opp med å bli tatt hånd om av folk som har kun har et minimum av utdanning. Ingen kunnskap om anatomi, fysiologi, risiko for skader, hypotermi … you name it. Bare nevner at vår spesialutdanning er på masternivå.
Forslagene om løsninger hagler i møterommene. Det er få eller ingen operasjonssykepleiere som er invitert i stor grad. I Bergen blir det også hvert år utdannet nok operasjonssykepleiere for å dekke etterspørselen her, men lederne på utdanningen her ble ikke spurt om dette.
Et kaos uten oversikt
I årets store økonomiske krise i Helse Bergen (som virkelig er en økonomisk krise) letes det med lys og lykte på hvor det kan spares samtidig som vi skal ta inn det store etterslepet/ventelistekøen etter pandemien.
Plutselig skal det omorganiseres, personell skal flyttes på, og ingen kan føle seg trygg på at man har den samme arbeidsplassen man hadde i går. Et kaos der ingen har oversikt. Sånt skaper utrygghet og en følelse av å ikke ha innvirkning på egen arbeidssituasjon.
I tillegg er vi plukket ut til et pilotprosjekt kalt «Tidlig og tett på». Et tiltak for å få oversikt og kontroll på det store sykefraværet. Det høres tilforlatelig ut, eller ikke? HR-avdelingen var på besøk og informerte oss om dette.
Skal spre arbeidsglede og virus
På direkte spørsmål til HR-avdelingen om hva som kunne være følgene hvis man hadde stort korttidsfravær, fikk vi dette til svar: «Man kan forsøke å få tilrettelagte arbeidsoppgaver, men hvis ikke avdelingen har kapasitet til dette, må man vurdere om man virkelig klarer å stå i 100 prosent stilling».
Vi ble også fortalt at det var bedre å komme på jobb selv om vi følte oss «litt pjusk». Nevner at vi hadde en pandemi der viktigheten av å holde seg borte for ikke å smitte hverandre ble kraftig belyst. Nå blir vi altså oppfordret av HR til å spre både arbeidsglede og virus i samme smella.
Jeg kan fortsette i evighet, men jeg skal fatte meg.
En hån for oss på gulvet
Jeg innledet med årets arbeidslivsundersøkelse fra KLP som står i dyp kontrast til det som virkelig blir diskutert og prioritert på styrerommet i de store helseforetakene. Det står for meg som en hån for oss som jobber på gulvet. Vi blir overhodet ikke vurdert som noe annet enn en «arbeidsressurs». Vår verdi synker i takt med at man blir mer og mer utbrent. I likhet med pensjonen. For du må jo redusere stillingen din hvis du ikke klarer å gi jernet.
Hvordan kan vi rekruttere og beholde god kompetanse for fremtiden med dette som bakteppe? Med økonomer og HR bak spakene? Det går jo ikke hvis ikke man begynner å se og høre på dem som fysisk jobber der skoen trykker. I det minste ser på oss med menneskelig respekt.
Imens kan styret og sjefen drite på draget så pengene renner ut, mens du kan forsøke å spare for dem. Sånn som det er i AS Norge ellers.
10 Kommentarer
Merete Gundersen
,Helt enig med deg Kristin! Jeg er en av dem som valgte å slutte på Haukeland akkurat på grunn av det du skriver der!
Justyna
,Helt enig med en kollega som har skrevet testen. Det ble spart årevis på vår helse, fordi vi må spare.. og alt forlat til vår dårlig samvittighet.
Min samvittighet følgt meg til den plassen jeg er nå- sykemeldt siden april, svimmelhet, dårlig søvn og angst…
Når jeg har påpekt at ledere må ta være på oss helsepersonalet fordi som på flyet man må ført ta være på seg selv før du hjelper andre ved ulike( er tillitsvalgt) ble jeg ikke hørt- ble fortalt at hva jeg forvente vi er jo i helsevesenet som er fattig har ikke penger.. da spørrer jeg hva med felles samfunn som vi står i tjeneste for, hva rettferdig fordelt penger ??? Hvorfor mannlig dominerte yrker tjener bedre enn kvinnelig dominerte yrke? Er vi ikke sammen dom samfunn, er vi ikke likeverdig?
Gro Bjørnø
,Godt skrevet😊👌
Christine
,Veldig bra skrevet! Og spesielt det med økonomer og HR bak spakene. Likeså at store deler av ledelsen består av tidligere sykepleiere, leger m.m, som dessverre altfor sjelden egner seg til å være gode ledere, men bare er plassert der fordi de har vært i gamet noen år. Helt siden jeg begynte å jobbe som sykepleier i 2008, har jeg hørt på det evinnelige gnålet om å spare penger, og det forundrer meg hvordan det er mulig å i år etter år ALDRI greie å gå med overskudd??? Hvor blir pengene av??? De kommer ihvertfall aldri oss på gulvet tilgode, men det er stadig forbedringer i administrasjonen og ledelsen. Det lukter korrupsjon av hele systemet spør du meg, det må jo være noe riv ruskende gale med de som fordeler pengene i disse budsjettene, når de ALDRI greier å få pengene til å strekke til. De gjør altså en så dårlig jobb med økonomien, at de må være så smålig at de ikke engang kan betale mange av oss med videreutdanning den lønnen vi har videreutdannet oss for å få heller. Nei, det er så til de grader på vei utfor stupet med dette helsevesenet, og siste rest av stoltheten over yrket mitt forsvant etter corona applausen.
Lin Rivenes
,Innertier ,🎯 av en kommentar 👍
Beathe
,Godt skrevet og til ettertanke. Ser stadig tendens til at "kvalitet og kompetanse" i helsevesenet blir ofret for sparekniven. Tror ikke helt folk skjønner alvoret og konsekvensen av dette på sikt. Er redd vi går i helt feil retning...
Lin Rivenes
,Utrolig godt skrevet 👍
Mona Hoff
,Godt skrevet!! Så sant, så sant!
Lin Rivenes
,Denne Diskusjon er -som bestilt 🎯💫👍
Liv
,Vår unike kompetanse har egentlig aldri blitt verdsatt. Høres ut som vi kan erstattes av gud og hvermansen. Det er så trist.
Jeg har heller aldri skjønt hvordan det å behandle syke mennesker kan/skal gi overskudd i kassen. Det går ikke an å planlegge for hvor mange eller hvor syke pasientene er, altså hva de vil koste.
La oss være nok folk ansatt og på jobb så vi kan utføre vårt flotte yrke med verdighet og yrkesstolthet. Det vil alle profittere på !