fbpx Helgearbeid og heltidskultur Hopp til hovedinnhold

Helgearbeid og heltidskultur

De stadig kortere vaktene går under radaren til storsamfunnet. Dette er et langt større problem enn langvakter.

Hele 70 000 personer i Norge oppgir at de er direkte undersysselsatt. De fleste er kvinner, og mange jobber i helsesektoren. Fra 2011 til 2013 bevilget Stortinget, med arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i spissen, 75 millioner kroner til forsøk som kan bidra til å redusere omfanget av ufrivillig deltid, og styrke muligheten for dem som ønsker større stilling.

Bred kartlegging

I 2014 har disse forsøkene blitt evaluert. I denne forbindelsen har vi reist land og strand rundt på flere titalls møter, konferanser og seminarer. Vi har evaluert, presentert resultater, diskutert og snakket med sykepleiere, helsefagarbeidere, ledere, politikere og andre om turnus. Nå ved årets slutt sitter vi igjen med to typer data og erfaringer; de som er vitenskapelig  produsert gjennom evaluering av forsøk og tiltak, og de som vi har samlet gjennom diskusjon og samtale med folk; damene og noen få herrer i helse og omsorgsarbeid. Vi som skriver denne kronikken har forsket på dette i mange år, sågar doktorert på temaet. I lys av et nytt arbeidstidsutvalg ønsker vi å presentere kunnskap om det vi mener er viktig for å gå i en konstruktiv retning når det gjelder turnus og heltid i helsesektoren.

Fra uønsket deltid

Siden 2010 har vi som opererer i forskningsfeltet «arbeidstidsordninger» begynt å bruke et nytt begrep, nemlig heltidskultur. I stedet for å prøve ut tiltak som reduserer uønsket deltid har vi i mange prosjekter rettet søkelyset mot hva som skal til for å bygge heltidskultur. Inntrykket er at dette grepet faller i smak. Det betyr at man i stedet for å være opptatt av å bygge ned barrierer, leter etter nye muligheter for å organisere arbeidstiden – og man prioriterer dem som vil arbeide heltid! Det liker folk flest og det åpner nye dører. Å skape en heltidskultur innebærer mye mer enn å lage turnus basert på fulltid, oftest 34–35,5 timers uke i den sektoren vi snakker om. Heltidskultur handler også i stor grad om samfunnet rundt arbeidsplassen. Tilgang på barnehageplass hele uka – hele døgnet, likestillingen hjemme; det vil si en far som mestrer og er positiv til hele dager med ansvaret for barna sine, alene.

3,5 timers vakter

Heltidskultur handler også om hvor mange dager av uken som skal berøres av arbeid. Mange steder er arbeidsveien lang og kronglete. Da blir det desto viktigere, ja helt nødvendig, å berøre færrest mulig dager med arbeid. Vårt inntrykk er at det i dag er vanlig med 5- og 6-timers vakter, helt ned til 3,5 timer har vi hørt om. Det er tydelig at det er gjort ostehøvelkutt i vaktlengder, for å balansere budsjettene. Vaktlengder på 6 timer eller mindre gir aldri heltidskultur, uka har ikke nok dager! De korte vaktene er uheldig på mange måter; de stykker opp arbeidstiden, ødelegger arbeidsmiljøet, krever unødig mye administrasjon og er krevende å takle for dem som bare er til stede i arbeidstoppene på de mest intense tidene på dagen. De stadig kortere vaktene går under radaren til storsamfunnet. Dette har vi kalt; «skalt og valt med damer» og er i dag et langt større problem enn langvakter.

Skal vi få nyutdannete til å jobbe heltid, må de sosialiseres inn i en heltidskultur. De må tilbys hele stillinger helt fra starten av i sin yrkeskarriere. Heltid er nødvendig for at de skal få en lønn å leve av. Mer heltid tjener også pasientene. Flere ansatte på heltid gir kontinuitet i arbeidet, pasientene får færre ansatte å forholde seg til og det er lettere å rekruttere kompetente ansatte.

Infrastrukturen

Når barnehagene i kommunene har stengt i helgen, hver onsdag eller stengetiden er kl. 17.00 så er en grunnleggende forutsetning for heltidskultur ikke til stede for dem som arbeider turnus. Like fullt sitter damene med dårlig samvittighet for å jobbe såkalt frivillig deltid. Uten å mukke påføres de skyld og skam for sin arbeidsmoral. Det er vårt inntrykk. Ved å sammenlikne med Finland, hvor 93 prosent av samlevende par arbeider heltid, så blir det overtydelig hvilke elementene som må på plass for å skape heltidskultur: 24/7 (24 timer i døgnet – 7 dager i uken) barnehage, varmt gratis skolemåltid, en skiftkultur hvor storfamilien hjelpes ad og et sivilt samfunn giret på skift og turnus eksempelvis med bevissthet om at foreldre ikke alltid kan stille opp på kveldstid. Og streng håndhevelse av mulighetene til å jobbe ekstra. Ekstra vakt skal som regel, slik det praktiseres i Finland, tas ut som ekstra fri. Summen er at heltid gir status og holdninger hvor den gode arbeider er ansett som den beste mor! Lavt sykefravær og egenrapportert opplevelse av å være likestilt i arbeidet, tyder på at ordentlig organisert omsorgsarbeid er mulig, samtidig som det gir mindre strev for de ansatte: Innenfor rammen av en heltidskultur! En tillitsvalgt vi møtte sukket da hun hørte om Finland: hun fornemmet det og sa «de er virkelig med og drifter landet!»

Ondets rot

Vårt inntrykk er at det siger inn at ny organisering av helgearbeidet er nøkkelen til bedre turnus for alle. Helgene har de små stillingene, helgene har de ledige vaktene, helgene er lavt bemannet. Helgearbeidet er ekstra stridt. På den ene siden har vi møtt ansatte som arbeider 26 av 52 helger og mer enn det (selv om det er ulovlig). Hvorfor gjør de det når de er småbarnsmødre, kan vi spørre? Jo, de ledige vaktene ligger på helg: «Jeg er skilt med tre barn, jeg har uønsket deltid og er helt avhengig av å jobbe ekstra for å få en inntekt å leve av. Når de ledige vaktene er i helgen så må jeg jobbe helg.» På den andre siden; for de som arbeider heltid med hver tredje helg som arbeidshelg er det stort press på å arbeide mer helg. Enkelte steder har man inngått avtaler om at ansatte skal arbeide en helg ekstra i halvåret, eller i kvartalet. Noen steder har man også avtale om at ansatte arbeider annenhver helg mot at de får ekstra lønnstillegg. Vårt inntrykk er at mange helsearbeidere synes det er «å gå tilbake i tid» å arbeide annenhver helg – det er helt uaktuelt for de fleste. Helgene er «hellige», også helsearbeidere vil ha fri når andre har fri og de vil være sammen med familien i helgene.

Langvakt i helg løser turnusfloka

Derimot har vi erfart at det å arbeid flere timer på helg, men færre helger, er en mer attraktiv mulighet. Når helgen først er berørt med arbeid – hvis det løser turnusfloka – kan en heller tenke seg å jobbe mer: Langvakt hver 4. helg er en mulighet når det gir god nok helgedekning. Da forsvinner de små helgestillingene og det blir ikke så belastende å arbeide helg.

Utfordringen med å få nok ansatte til å arbeide helg kan også understøttes ved at man får bedre betalt ved å arbeide helg. Per i dag tjener helsearbeidere mer på å arbeide en mandag kveld, enn på å arbeide søndag formiddag. Det er ikke lukrativt å arbeide helg. I Finland har man 100 prosent tillegg i lønn på alle søndager. En slik løsning ville trolig gjort det langt mer attraktivt å arbeide helger i Norge også. 

Evaluering

Vi har evaluert forskjellige turnuser hvor man organiserer arbeidet med langvakt. En type er turnus med langvakt bare i helgene, hvor ansatte arbeider vakter på 12–14 timer hver 4. helg. En annen type langvaktturnus innebærer lange vakter 3–4 dager i strekk, for så å ha en uke fri. Vi har også sett at enkeltmedarbeidere har fått økt sin stilling ved å jobbe planlagte lange vakter, men hvor resten av kollegiet jobber i en tradisjonell turnus. Lange vakter viser seg – når de er godt organisert og tilpasset pleietyngden – å ha noen gode effekter. For den ansatte berøres færre dager med arbeid, og bemanning blir jevnet ut mellom vaktene når hele vaktlaget har samme arbeidstid. Dette vesentlige grepet faller bort hvis bare en av personalet jobber for eksempel dobbelt. Lange vakter, når hele skiftet jobber langvakt, åpner for større fleksibilitet om når ting behøver å bli gjort. Det er de samme pleierne som er der når pasientene våkner, som er der når pasientene legger seg. Dette gir rom for en mindre rutinepreget hverdag, hvor man i større grad kan ivareta pasientenes individuelle behov. Når de ansatte arbeider flere timer på helg, reduseres behovet for vikarer i helgene. Dette medfører tettere oppfølging av pasientene, og bedre kontinuitet i pleien.

Gir bedre tid

I de gode tilfellene kan langvakter bidra til å redusere tid brukt på vaktskiftet. Fordi de ansatte arbeider fra morgen til kveld, slipper man et vaktskifte midt på dagen. Det blir bedre tid til pasienten, uro som gjerne starter når personalet er samlet i vaktskifte, dempes. Medisinbruken går ned og matbudsjettet opp, har vi erfart. Selv om arbeidstiden er lengre, kan opplevelsen være en ny ro, både for ansatt, pårørende og pasient.

Lange vakter er ingen sesamløsning. Men vakter lengre enn dagens 5–6 timersvakter er det vi må vi bygge heltidskultur på! Vi vet fra idrettsmedisin at tre dagers hvile gir kroppen god restitusjon. Ved å kutte ut de korte vaktene og basere turnusene på 9–12 timers vakter vil vi kunne oppnå firedagers uke og arbeid hver fjerde helg. Det gir tre dager til restitusjon, hver uke. Men det fordrer arbeidsgivere som holder fingrene av fatet; ikke presser eller frister de ansatte til å jobbe ekstra i friperioden. Dette tilsvarer det en har fått til i Finland, hvor en i liten grad arbeider uplanlagt og utover ukearbeidstid.

Å drifte landet

Helsearbeidere er en viktig og nødvendig ressurs for å drifte landet vårt. Det gir en god følelse å være helt nødvendig for å få hjulene i samfunnet til å gå rundt. Denne «godfølelsen» forutsetter at det er samsvar mellom det som sies i offentligheten og verdsetting som skjer gjennom lønn og status i dagliglivet. Det er her det skurrer i dag. Helsearbeidere føler en form for spinking og sparing i det man i et av verdens rikeste land hevder er et viktig arbeidsområde.

Bærekraft i turnus

I dag arbeider 220 000 ansatte i den kommunale helsetjenesten. De utfører 140 000 årsverk. Statistisk sentralbyrå har laget et foretrukket referanseforløp for estimert arbeidskraftbehov i denne tjenesten. I 2040 er det behov for 220 000 årsverk. Da har vi de neste 25 årene på å bygge om den båten vi sitter i, fra deltid til en virkelig heltidskultur! Etter hvert har vi også mange gode eksempler på bærekraftig turnus som grunnlag for bra arbeid! 

Vaktlengder på 6 timer eller mindre gir aldri heltidskultur, uka har ikke nok dager!

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse