Rør ikke arbeids­miljøloven

Arbeidsmiljøloven regulerer forholdet mellom arbeidstakernes behov og arbeidsgivers styringsrett. Den er også en lov om forebyggende helsearbeid på arbeidsplassen, noe vi vet ledere jobber med hver dag og som er en enorm utfordring for mange. Så får vi en ny regjering, som bretter opp armene og foreslår saliggjørende endringer som visstnok er i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Fleksibel nok

Regjeringen foreslår endringer i Arbeidsmiljøloven med den begrunnelse at loven ikke lenger ivaretar behovene i dagens arbeidsliv og at virksomhetene ønsker større fleksibilitet og enklere måter å gjøre tilpasninger i arbeidstiden på. Det vises også til at sentrale fagorganisasjoner stopper arbeidstidsordninger som arbeidstakere og lokale tillitsvalgte ønsker.

Norsk Sykepleierforbund (NSF) mener at dagens lov er svært fleksibel og gir rom for omfattende unntak og tilpasninger i tråd med virksomhetene og de ansattes behov og ønsker.

Konstruert behov

Forslagene bygger på et konstruert behov, da man legger til grunn at mange alternative arbeidstidsordninger blir stoppet av sentrale fagforeninger.

Det foreligger svært dårlig belegg for en slik beskrivelse. Tallenes tale er klar og viser at i 2013 inngikk NSF om lag 60 avtaler om turnus med utvidede vaktlengder og i 2014 ble det inngått om lag 80 avtaler. Forut for disse avtaleinngåelsene ligger en grundig gjennomgang og vurdering av ulike momenter som har betydning for om arbeidstidsordningen kan sies å oppfylle lovens krav, herunder opplysninger om arbeidets innhold, vaktlengder, fordeling av arbeid og friperioder, pauser og arbeidstakernes syn på ordningen.

Regjeringens forslag vil jevnt over ikke føre til forenklinger, snarere det motsatte. De vil bidra til økt byråkratisering.

Ekskluderende arbeidsliv

Arbeidstidsordninger som foreslås, jeg nevner i fleng: lange vakter, kort hviletid mellom vaktene, press på å godta overtidsarbeid, hyppigere søn.-og helgedagsarbeid og dårligere kompensasjon for hjemmevakt. Dette vil begrense mulighetene for tilrettelegging for ansatte med redusert arbeidsevne og får som konsekvens at nye grupper skyves ut av arbeidslivet.

Regjeringen og partene i arbeidslivet underskrev 4. mars 2014 en ny intensjonsavtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Jeg hører gjerne fra deg, Robert Eriksson, hvordan du tenker deg videreføring av dette arbeidet samtidig som du jobber for det jeg vil påstå er en ordning for ekskluderende arbeidsliv!

Forslagene vil ramme mange som arbeider døgnbasert, særlig innenfor politi og helse- og omsorg. NSF ser svært alvorlig på at det foreslås endringer som vil ramme grupper av arbeidstakere som fra før har belastende arbeidstidsordninger og til dels høyt sykefravær. Helse- og omsorgssektoren er kvinnedominert, og endringene er derfor også svært betenkelig ut fra et likestillingsperspektiv.

Forskning som foreligger om konsekvensene av arbeid utenfor normalarbeidsdagen viser til at skift-/turnusarbeid og nattarbeid kan innebære store helsebelastninger og økt risiko forarbeidsskader og ulykker.

Videre vises det til at lange arbeidsøkter påvirker sikkerhet og at en rekke negative helsemessige konsekvenser øker risikoen for skader/ulykker.

Avvis forslagene

Robert Eriksson, jeg kan ikke se at arbeidsmiljøloven er i slik utakt med arbeidslivet som ditt departement beskriver. Det er halsbrekkende øvelser du ber allerede hardt prøvde yrkesgrupper om å utføre. Forslagene innebærer redusert innflytelse for tillitsvalgte og sentrale fagorganisasjoner og undergraver det etablerte trepartssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Arbeidet med likestilling og inkluderende arbeidsliv vil svekkes og ledere vil etter hvert ikke klare å holde flokken sin samlet for å gi den beste omsorg og helsehjelp til våre nærmeste i sykdom og alderdom. Det skulle skinne av norsk helsevesen og omsorgen for våre eldre….

Måtte Stortinget avvise regjeringens angrep på arbeidsmiljøloven!