Flere utskrivningsklare pasienter

Samhandlingsreformen forutsetter godt tverrfaglig samarbeid for å løse oppgavene den medfører.

Vil kompetansen i hjemmesykepleien redusere liggetid i sykehus blant de eldste? Eller er det andre faktorer som styrer utskrivingshastigheten?

Artikkelen til Hermansen og Grødem baserer seg på en empirisk testing av følgende hypotese: I kommuner med en økning av andelen sykepleieårsverk i pleie- og omsorgssektoren i perioden 2010 til 2013 har somatiske pasienter 80 år og eldre fått redusert liggedøgn i sykehus. Hypotesen fikk ikke støtte, men artikkelen tar opp sentrale spørsmål knyttet til samspillet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjeneste. Hvordan skal kommunene sikre tilstrekkelig kompetanse for å overta nye oppgaver fra sykehusene, spesielt i forhold til de eldste?

Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 2010–2013, og omfatter dermed kun det året samhandlingsreformen ble innført. I praksis opplevde vi at det i denne perioden ble fokusert på kortere liggetid på sykehuset og overliggerdøgn, samt kommunens plikt til å ta imot utskrivningsklare pasienter. Dette året var ikke samarbeidsrutiner mellom kommune og sykehus godt etablert slik det er i dag.

Vi erfarer at antallet utskrivningsklare pasienter er doblet i løpet av de siste tre årene. Dette stiller krav til fleksibilitet og tilpasning i hjemmesykepleien. I stor grad er det sykehuset som definerer at pasienter er utskrivningsklare, og kommunen kan i liten grad påvirke utskrivningstidspunkt. Som artikkelen påpeker, ser det ut til at kommunen på kort sikt har tilpasset seg samhandlingsreformen ved å ta imot flere pasienter med det tjenestetilbudet de har.

Artikkelen har kun sett på effekten av endringer i den totale andel sykepleieårsverk i en begrenset periode. Vår erfaring støtter forslaget til artikkelforfatterne om at det i videre forskning vil være av betydning å undersøke både spesialisering innen sykepleierprofesjonen og samspillet mellom de ulike profesjonene. Fra praksis erfarer vi at et godt samarbeid mellom ulike enheter og profesjoner i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten er en forutsetning for å kunne løse oppgaver på en tilfredsstillende måte når pasienter skrives raskere ut fra sykehus. Godt tverrfaglig samarbeid er også medvirkende til kompetansedeling og utvikling. Ringvirkningen av raskere utskriving medfører også et sterkere press på mottaksavdeling, korttidsopphold og rehabiliteringsplassene i de kommunale institusjonene. Dette fordrer ny kompetanse hos de ansatte både i hjemmesykepleien og i institusjoner til å utvikle gode pasientforløp og å ha økt fokus på rehabilitering.

Kommentaren er skrevet i samarbeid med Line Stenerud, virksomhetsleder for Hjemmetjenesten i Ski kommune.