Ingenting er skrevet i stein

Ved starten av forrige århundre organiserte kvinner seg til felles kamp for nye rettigheter. Disse ble kalt suffragetter og hadde en særdeles hard og tøff kamp.

De kjempet dels for kvinners formelle og sosiale rettigheter i samfunnet og dels for en endring av fastlåste kjønnsroller. Bevegelsen kom til som et resultat av lang tids undertrykkelse og undervurdering av kvinner i det vestlige samfunnet, i sammenheng med tankene fra opplysningstiden om at alle mennesker har lik verdi og like rettigheter. De gikk i protesttog og ble arrestert. De sultestreiket og ble tvangsforet.

De rettigheter vi har i dag er ikke en selvfølge og er ikke skrevet ned i stein for evig tid.

Dette så vi så sent som i fjor da regjeringen prøvde seg på reservasjonsretten for leger, slik at de kunne unndra seg å henvise til abort. Det ble ett felles opprop fra grasrota over hele landet og den måtte trekke forslaget til lovendring.

Vi er ikke i mål og det kreves i fremtiden et kontinuerlig fokus på opparbeidede rettigheter og bevaring av dem.

I vårt arbeidsliv er det foreslått endringer via lovverket som vil ramme kvinner ettertrykkelig.

Angrepet på Arbeidsmiljøloven berører styringsretten til arbeidsgiver, midlertidige ansettelser med konsekvenser for både ung og gammel. Gravide kvinner vil ha en svekket rettighet ved ansettelse. Vi er ofte avspist med deltid og får lav pensjon. Dette vil igjen føre til en sosial dumping av et helt kjønn. Arbeidstiden kan bli utvidet med de konsekvenser det har for å kunne delta i samfunnsdebatten og det sosiale liv. Andelen arbeidende kvinner i arbeidslivet vil synke. Annerledesdagen søndag kan forsvinne som fridag og kvinner I helseyrkene blir i størst grad rammet.

Likelønn og likestilling blir en utopi.

Ny nasjonal helseplan for sykehusene i spesialisthelsetjenesten vil si noe om hvilke sykehus som skal ha akuttfunksjon. Dette igjen blir til slutt et bosettingspørsmål for Norge. Skal det bo mennesker i distriktsnorge og hvilket helsetibud skal de ha? Gravide kvinner som ikke bor i umiddelbar nærhet til en fullt utrustet fødestue vil ha et dårligere tilbud enn dem som bor i storbyer med fødestuen som nabo. Vi dør og blør like fort i distriktene som i sentrale strøk..

Høyresiden med Erna Solberg og Sylvia Listhaug prøver å latterliggjøre norsk kvinnekamp med henvisning til at kjønnslemlestelse og tvangsekteskap er viktigere saker å kjempe for. Det er beundringsverdig at de setter fokus på dette, men det er også andre saker som skal kjempes for.

Kvinnebevegelsen eller suffragister, som er betegnelsen uavhengig av kjønn, er opptatt av akkurat det samme og høyresiden bør tie stille. De har ikke nevneverdig historie for å ha stått i bresjen for kvinnerettigheter. Hadde det vært opp til dem haddde vi ikke hatt dagens abortlov for eksempel.

Listhaug bør kjenne sin besøkelsestid når hun er så historieløs at hun ikke verdsetter denne dagen mer enn at hun våger å latterliggjøre den. Hun hadde ikke vært der hun er i dag uten kampen for stemmerett.

Like rettigheter mellom kjønn vil være en evig kamp vi ikke kan slippe ut av syne. Ingenting er skrevet i stein.

Les: Historisk sus over 8. mars