Viktig studie

Det stilles strenge krav om å gi riktig medisin, styrke og dose til rett tid til pasienten. Ifølge Stortingsmelding 18: riktig legemiddelbruk til eldre pasienter/beboere på sykehjem og i hjemmetjenesten, er medisinlisten ikke helt korrekt for 50–90 prosent av pasientene. Dette gjør det skremmende å være utfører, især når vi er bevisste på problemet. I artikkelen «Fakta om feillegemiddelbruk» i Apotekforeningens tidsskrift 1-2014, kan vi lese at minst 1000 pasienter dør årlig av feilmedisinering i Norge. Det er derfor et viktig arbeid Holler et al. har gjort på Ålesund sykehus. De har sett om medisinlisten blir mer korrekt når sykepleiere blir kurset i hva de skal se etter, og spørre om, for å få samlet inn riktig legemiddelinformasjon. Sykepleierne har fått systematisk ansvar for samstemming, og økt opplæring i studien. På den ene avdelingen hadde ledelsen og personalet gode rutiner fra før, noe som ga mer korrekte medisin-lister. Dette samsvarer med det vi ser i praksis i hjemmetjenester i Oslo og Bærum.

Multidosebruk har gitt sykepleiere i Norge nye utfordringer. De bruker mindre tid på å dosere og reflektere over medikamentbruken, men lener seg mer på foreskriver og apotek. Det er derfor viktig at samstemming problematiseres og at studier som dette blir gjennomført og publisert. Farmasøyter har spisskompetanse, og bør lære opp sykepleiere til bli gode på legemiddelanamneser. De sitter også på verdifull kompetanse som har vist seg nyttig for fastleger som har brukt dem som sparringpartnere ved legemiddelgjennomgang.

Man kan drøfte hvem skal ha ansvaret for samstemming og betale regningen. Er det legen som faktisk ordinerer medisinen, sykepleier eller innleid farmasøyt, som også i Holler og medforfatteres undersøkelse viser seg å tilføre ytterligere korrigeringer på medisinlisten? Det vil være samfunnsøkonomisk og helsebesparende å få redusert pasientskader knyttet til feil legemiddelbruk. I dag koster feil og uheldig legemiddelbruk Norge 490 000 liggedøgn og cirka 2 milliarder kroner (2). Samtidig er det ressurs- og tidkrevende å innhente informasjon fra helseaktører, apotek, pasient og pårørende for å få korrekt medisinliste, noe studien også viser. Danmark har valgt å ha en elektronisk medisinliste som alle forholder seg til, mens de arbeider med å få resten av helseinformasjonen samkjørt. Så sant den legemiddellisten er korrekt må det medføre besparelser for millioner av kroner. I Norge er det flere prosjekter på gang for at det i fremtiden skal bli en felles elektronisk medisinliste. Et av disse er « En innbygger – en journal» lansert av Jonas Gahr Støre i 2012. Det tar tid å få dette på plass mellom de ulike EPJ-er og helseaktører. I mellomtiden må vi støtte viktig arbeid med å samstemme medisinlister, få gode prosedyrer og belyse verdien av dette, som i Hollers studie. Dette krever politisk vilje og ledelsesforankring, noe som blir synliggjort både i studien og i Pasientsikkerhetsprogrammet som er initiert av Helsedirektoratet.