En helt vanlig vakt i hjemme­tjenesten

Klokken er 07.15. Du er tidlig på jobb for å være godt forberedt til dine kollegaer kommer. PCer slås på, telefoner gjøres klare, hvor mange er vi i dag? Krysser hver eneste dag fingrene for at ingen ringer for å melde forfall. Pc er på. Du ser på arbeidslistene til din gruppe og alle de andre gruppene i din tjeneste. Er arbeidet likt fordelt, rett kompetanse på rett sted. Ligger det til rette for at fru Hansen og Herr Nilsen får den beste hjelpen vi kan tilby? Sjekk hvem er på jobb, har alle sertifikat, er noen uten medisinkurs, fins det flere enn deg som kan sette injeksjoner? Spørsmålene er mange, og puslespillet komplisert. Som vakthavende sykepleier er det ditt ansvar å koordinere dette.  Deadline er 08.00. Da skal alle være ute og klar til jobb. Alt er fordelt. Du har pakket det du trenger og er den siste til og samle nøkler.

Estimert behandlingstid 10 minutt

Første bruker har estimert behandlingstid (vedtakstid) 10 minutt. Inn, veksle noen ord, levere medisin, se at morgendosen blir tatt. Resten av dagens medisin legges igjen. Ferdig, ut igjen, inni bilen, signer ut besøket. Du har brukt 15 minutter. Det blir røde tall i displayet, pasienten hadde behov for en lengre samtale. Videre til neste, estimert tid 47 minutter. 90 år gammel bruker trenger hjelp til vannlatning, sette frem medisiner da medisinposene er vanskelig å åpne med krokete fingre. Matlysten er på det minimale og vekta går ned, lysten til å være hjemme er lik null, men helsa er for bra til institusjon der tryggheten lokker. Prøver så godt en kan å motivere og trygge, men klokken tikker og du må videre. Neste hus, opp en trapp inn en dør, personen er alvorlig kreftsyk og skal avslutte livet hjemme. Denne personen er ung og har barn som er med på reisen. Estimert tid selvfølgelig, men her får klokke være klokke. Du tar den tiden som trengs. Utfordringene er mange, sterke smerter, ubehag, kvalme urolighet, angst for det som skal skje. En hel familie som trenger omsorg, ikke bare tekniske ting som smertepumpe, medisinering og væsketilførsel. Spørsmålene er mange og samtalene lange, men følelsen er god når du forlater. Familien føler seg ivaretatt og fornøyd med å få avslutte slik de ønsker. Dette er mulig med godt samarbeid mellom sykehus og kommune, samt god kompetanse i kommunen.

Tiden må hentes inn hos andre

Du har brukt for mye tid og tiden må innhentes hos andre. Slik er det og dette jevner seg ut over tid. Alle skal ha den hjelp de har krav på. Du fortsetter dagen, medisinering, matlaging, hjelp opp av seng, hjelp til å spise, blodprøver, injeksjoner, mat via knapp på magen (Peg), stomi, og et tett Suprapubiskateter. Kateteret går inn i et hull over blæren, spruten står når du tar ut det gamle kateteret. Et griseri, men du unngikk spruten, og lettelsen er stor for brukeren. Atter en gang er takknemligheten stor for at vi er der.

Klokka er lunsjtid. Antall besøk har vært femten på første runde, noen korte noen lange. Etter lunsj er du som vakthavende sykepleier inne. Det er mye som skal ordnes. Du har mange pasienter som skal ha oppfølging rundt medisinendringer, utstyr skal bestilles, papirer skal ordnes, meldinger og beskjeder skal leses. Du ønsker at alt skal være avklart til seinvakten kommer på. Klokka er 15.00. Det er tid for rapport til seinvakt, i dag er det du som også er seinvakt.

Vi har en stresset hverdag, og det er vanskelig å skjule dette for våre tjenestemottakere. Stadig vekk avsluttes dagen med en følelse av å ikke strekke til. Dette er ikke en god følelse.

Sterke og faglig dyktige medarbeidere

Lønn, turnus, og helgejobb er ting som betyr mye for oss som har valgt yrker der dette er uunngåelig. Alle vil vi ha god lønn og når kommunene ligger under staten er det lettere å søke sykehus istedenfor kommune. I tillegg har du som nyutdannet en helt annen form for trygghet i jobben din. Du har et større og nærmere nettverk rundt deg. I kommunen tror mange at man blir overlatt til seg selv. Vi har ikke legene fire tastetrykk unna, men vi har sterke, faglig dyktige sykepleiere og hjelpepleiere i våre kollegaer. Samholdet er godt. Dette gir oss en god trygghet. Jeg er helt sikker på at man i kommunen utvikler en helt annen form for selvstendighet og beslutningsevne enn i sykehus. Hjemmetjenesten byr på så mange herlige og læringsrike utfordringer. Etter samhandlingsreformen mangler det ikke på sykepleiefaglige handlinger, men det går selvfølgelig i bølger. Noen ganger er det mange kompliserte tilfeller, andre perioder ingen.

Bemanningsproblemer gjør utfordringene større for oss som står igjen. Vi må trå til for å fylle opp ledige vakter slik at vi fortsatt kan drive en forsvarlig praksis med påkrevd sykepleiekompetanse tilgjengelig.

 Vi er sykepleiere og vi ønsker å gjøre en god faglig jobb for de som behøver vår hjelp. Det er mennesker som mottar vår hjelp så dagene er lite forutsigbare, det kan ikke planlegges i minste detalj for vi vet ikke hva dagen bringer. Det er vi som vet hva en god jobb innebærer. Så til dere som bestemmer. Ta en utfordring og kom å se hvordan vi har det og hva vi gjør!