fbpx Lytt til sykepleierstudentene, det er livsfarlig å la være! Hopp til hovedinnhold

Lytt til sykepleier­studentene, det er livsfarlig å la være!

Tegning av frustrert gutt/mann som river seg i håret

En kliniker får ikke færre grå hår av å følge debatten som har oppstått i fagmiljøene etter “varsleren” Cathrine Krøgers innlegg: “Flere mastere? Skrekk og gru”, skriver lege, Nils Christian Tvedt Karlsen.

Gjennom sine innlegg kritiserer hun blant annet at den ensidige prioriteringen av teori, fagterminologi, kommunikasjon og etikk i sykepleiestudiet går på bekostning av realfag som anatomi, fysiologi og sykdomslære. Slik kritikk skal man tydeligvis være meget forsiktig med som student. 

Livreddende bombenedslag fra en hagleskytter?

Studentene selv beskriver kritikken som “befriende” og “innertier” dersom man leser kommentarfeltene. Men forfattere, forlag og fagmiljøet forøvrig har vartet opp med beskyldninger om overdrivelser og karakteriserer Krøger som en tendensiøs hagleskytter som delvis skyter seg i foten. Finn og Per Nortvedt sammenligner Krøgers innlegg med ”et bombenedslag”, og inviterer til en slags tåkepratallianse. 

Det mest befriende innlegget hittil i debatten har vært filosof og sykepleierstudent Ylva Stokke Westads. Hun går langt i å antyde at akademisering av trivialiteter på bekostning av realfag kan koste liv. Vi som jobber på sykehus vet at dette er riktig, og langt fra noen overdrivelse. Uten sykepleiere som kan anvende kunnskap i fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære, er pasientsikkerheten definitivt i fare. Ved sengekanten er det forventninger om nettopp denne kompetansen som skiller profesjonen sykepleier fra f.eks. hjelpepleiere. 

Beredskapen var høy etter nasjonal eksamen

Som forventet avdekket NOKUT-oppsummeringen av nasjonal eksamen i anatomi og fysiologi i mars et bekymringsverdig svakt kunnskapsnivå i anatomi og fysiologi, med strykprosent på hele 29 %. Flertallet gjør det vesentlig dårligere enn middels, og toppkarakterer er blitt en utrydningstruet art. I debatten som oppstod i kjølvannet, pekte skolene umiddelbart på studentenes mangler og utfordringer. Angrep er det beste forsvar, og plutselig ble kunnskapsministeren forledet til å diskutere inntakskrav fremfor innhold i sykepleiestudiet. Ingen viste det minste tegn til selvransakelse, ikke utad i det minste.

Er studentene i stand til å evaluere sin egen utdanning?

Hva hadde strykprosenten blitt dersom elevene fikk lov å sette karakter på realfagsundervisningen sin? De hadde ikke hatt mye å evaluere, for sannheten er at både anatomi/fysiologi og sykdomslære til sammen i snitt kun utgjør ca. 15 % av studiepoengene i bachelor i sykepleie! Tallet er basert på et gjennomsnitt av 23 utvalgte skoler som har læringsplanen tilgjengelig på nett. Selvfølgelig er det mange andre viktige temaer og fagområder som skal introduseres i løpet av tre års studier, men 15 % menneskekropp virker uforholdsmessig lite når man skal jobbe med syke mennesker. Ved Høgskolen i Sogn og Fjordane har man eksempelvis så stor hastverk med å bli ferdig med all anatomi, fysiologi, biokjemi, mikrobiologi, sykdomslære og farmakologi at man doserer ut alt dette på 4,5 måneder inkludert fadderuke og eksamen! Dette er til sammenlikning under halvparten av tiden medisinstudentene i Oslo får på å tilegne seg nøyaktig samme faglige nivå før de fordyper seg videre. “Men de tar igjen det de mangler i praksisen”, svarer skolene når vi tar kontakt. Studentene er ikke enige, men hva vet vel de om å studere sykepleie?

Lytt til studentene - det er ikke farlig!

Den nettbaserte læringsressursen SykepleiePluss ble til i samarbeid med Innovasjon Norge og i tett dialog med studentene fra alle norske skoler som utdanner sykepleiere. Bare i prøveperioden mottok vi over 2500 individuelle skriftlige spørsmål og tilbakemeldinger fra ivrige studenter som vil lære og bidra til å forme sin egen undervisning. Vi ønsker tilbakemeldinger velkommen, og opplever ikke dette som hverken farlig eller truende. De få gangene vi har kommet over “bomber” eller “tendensiøse hagleskyttere” har dette uten unntak resultert i konstruktive endringer og hevet kvalitet på vår undervisning. Denne tette dialogen med studentene har lært oss to ting om våre fremtidige kollegaer: For det første ønsker de å bli gode, spesielt i de grunnleggende realfagene. For det andre har de allerede under utdanning mange viktige tanker om hva som skal til for å bli eksperter som redder liv.

”Look to Hedmark” sa NOKUT-direktør Terje Mosland da han presenterte resultatene 17. mars i år. Ikke fordi skolen utmerker seg karaktermessig, men fordi de jobber målrettet for å fange opp studenter som sliter faglig. Isteden for “Look to Hedmark” kunne kanskje de fagansvarlige driste seg til å prøve strategien “Ask your students”? Eller enda enklere, bare lytte til dem?

Her kan du lese alle innleggene i "Krøger-debatten".

Det mest befriende innlegget hittil i debatten har vært filosof og sykepleierstudent Ylva Stokke Westads.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse