Sykt vanskelig er ikke å være syk

«Endringene og omveltningene gjør at ungdomstiden kan oppleves som krevende selv om alt som skjer er helt normalt» heter det i regjeringens nylig framlagte ungdomshelsestrategi ( #Ungdomshelse – regjeringens strategi for ungdomshelse 2016-2021). Ved å normalisere ungdomstiden som en periode med utfordringer knyttet til å tilpasse seg nye roller, kan leseren senke skuldrene. Kategoriseringen av «tidløse» utfordringer og andre utfordringer «knyttet til vår tid» er med på å rydde i begrepene helt fra starten. Det å ha det sykt vanskelig, er ikke det samme som å være syk – noe jeg har minnet meg selv og andre på når jeg synes politikere, fagfolk og journalister snakker som om hele ungdomsbefolkningen er syk og trenger å fanges opp for å få behandling. Ryddig i begrepsbruken er viktig også for å kunne gi de som virkelig trenger det den oppfølgingen de har krav på.

Behov for ekstra innsats

Strategien gir en faktaoversikt når det gjelder oppvekstvillkår, livsstil og levevaner. Deretter følger kapitler som tar for seg områder fra utfordringsbildet for områder der regjeringen ser behov for ekstra innsats, som innen psykisk helse og ungdom som pårørende og etterlatte. Disse temaene er blandet litt sammen med kapitler som på ulik måte handler om utvikling av helsetjenesten i forhold til nåværende kunnskap, som det faktum at vi må forholde oss til en digital generasjon.

Hvert kapittel avsluttes med mer og mindre konkrete mål og tiltak. Ungdoms egen deltakelse som en nøkkelfaktor i å lykkes med tiltakene blir behørig omtalt. Sitatene fra ungdom underveis vitner også om deres deltakelse i utarbeidelsen av strategien.

Mål om bedre tilgjengelighet

Når det gjelder tiltak er det naturlig for meg å trekke fram målet om bedre tilgjengelighet i lavterskel helsetjenester som skolehelsetjenesten. Vi kjenner godt til regjeringens tiltak på området, som i hovedsak handler om å bevilge penger til kommunene gjennom de frie midlene. I tillegg kom det fra i år et øremerket tilskudd som «flinke kommuner» kan søke på.

Alle som følger med på området vet at de bevilgede midlene ikke kommer barn og unge til gode i mange kommuner. Siden det ikke er rapporteringsplikt vet vi ikke hva pengene faktisk brukes til. I dag kunne vi høre på radioen at ordførerlønnen har gått markant opp de siste årene. Jeg skal ikke påstå at pengene som er bevilget for å styrke tilgjengeligheten i helsestasjons- og skolehelsetjenesten er brukt på det, men tanken slår meg…

Få bedre oversikt

Det vi vet er at det så langt er kommet langt færre stillinger i tjenesten enn det det burde i forholdt til de store summene det er snakk om. Det er derfor gledelig å lese i strategien er at: «Helsedirektoratet og Statistisk sentralbyrå skal samarbeide om å få bedre oversikt over årsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og vurdere mulige løsninger for virkninger av en bindende minimumsnorm i denne tjenesten(skolehelsetjenesten). På denne måten vil man kunne sette in mermålrettede tiltak både knyttet til antall årsverk og sammensetning av yrkesgrupper».

I strategien står det: «Barn og unge forteller at skolehelsetjenesten ikke er tilgjengelig når de ønsker det. Elever gir klart uttrykk for at de ønsker at helsesøster skal være til stede på skolen hver dag».

Det handler om å ta vare på den største ressursen vi har.