Glemmer det enkleste – hånden

SMITTEVERN: Artikkelforfatterne etterlyser mer oppmerksomhet på håndhygiene. Foto: Colourbox

I arbeidet med antibiotikaresistente bakterier er det ikke nok å bare fokusere på feilbruk og utvikling av nye preparater, ifølge artikkelforfatterne.

Fall kan være skadelig og farlig, forteller litteraturen. Det understøttes av egen erfaring. Et ankelbrudd, forstuing av det andre beinet og hard medfart for halebeinet snudde opp ned på hverdagen for en av oss i sommer. Dette handler ikke om utfordringene fallet medførte. Det handler om å ha vært pasient på akuttenheten og kirurgisk sengepost på et sykehus og senere i hjemmesykepleie. Som pasient var det avgjørende å oppleve effektiv smertelindring i tillegg til grundig og empatisk kommunikasjon. Verre stilt var det med håndhygienen. Den bekymringen er verd noen refleksjoner.                                                                                      

Fare på ferde

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer resistensutvikling mot antibiotika som en global trussel (1). Her hjemme har media nylig vært opptatt av MRSA-smitte på nyfødt intensiv på Universitetssykehuset Nord-Norge (2). Vi er enige med Gahr Støre, Micaelsen og Huitfeldt: Nå er det fare på ferde, og vi trenger årvåkenhet fra fagmiljøene (3). Men, for at Norge skal kunne ta en ledende rolle i arbeidet med antibiotikaresistente bakterier, holder det vel ikke å fokusere på feilbruk og utvikling av nye preparater? For å beskytte svake pasientgrupper mot alvorlige infeksjoner trengs et virksomt smittevern med høy kvalitet. Korrekt håndhygiene kan hindre alvorlig smitte og øke pasientenes sikkerhet. Det stiller krav til helseprofesjonene; vi må kunne og omsette i handling!

Hygieniske mangellapper

Å være pasient i en akutt situasjon betyr at man har liten kontroll over det som skjer. Tvil til side; på tross av travel kontekst var erfaringen at behov ble sett, satt ord på og velvillig dekket. Erfaringen som imidlertid ble brysom, var mangler knyttet til håndhygienen. Hånddesinfeksjon eller håndvask ble ofte utelatt av sykepleiere og leger og andre, enten det var fra den ene til den andre pasienten i flersengsrom på akuttenhet eller på sengepost, eller sågar inn og ut av ulike prosedyrer. Et tankekors var at vi var pasienter fra flere tosengsrom, noen av oss nyopererte og andre i behandling for infeksjon etter operasjoner, som delte et knøttlite bad og toalett. Det er jo ikke spesielt gode rammer for forebygging av smitte!

Stellefrakken

Jeg må få med noen få ord om manglende bruk av stellefrakk/beskyttelsesfrakk, som er anbefalt brukt ved utførelse av arbeidsoppgaver der det er risiko for forurensing av arbeidstøy (4,5). For stellefrakken, den glimret med sitt fravær, både på sykehuset og i hjemmesykepleien, vel å merke sett bort fra hjelp til en dusj som nyoperert. Da ble stellefrakken brukt som beskyttelse for vann. Den ble altså ikke brukt systematisk for å holde arbeidstøyet rent og forebygge kryssmitte/smitteoverføring.

Konsekvenser for pasientene

Helsepersonells valg og handlinger i praksis har konsekvenser for pasienters liv og helse.

Når det slurves med for eksempel håndhygiene, vil hendene kunne overføre smittestoff fra omgivelsene til pasient, og fra pasienten til miljøet. Det kan føre til infeksjoner som kan få alvorlige konsekvenser for pasienter med lengre behandlingstid, smerter, lidelse og i verste fall død.

Undersøkelser i Norge har vist forekomst av helsetjenesteassosierte infeksjoner i sykehjem med 5,5 prosent (6) og 4,5 prosent for sykehus (7). Infeksjonene fører til behov for økt bruk av antibiotika. Og alvoret er tydelig, nylig er det publisert en artikkel om dødsfall i Norge nettopp på grunn av antibiotikaresistens (8).

Helseprofesjonene på sitt beste

Tilbake til pasienterfaringen. Arenaen var først en sengeplass i en type akuttenhet på et flersengsrom. Skilleveggen mellom sengene var florlette, tette gardiner. Egne og andres lyder ble alles eie, og vi var vitner til hverandres stillfarne samtaler med helseprofesjonene gjennom døgnet. Komplisert kunnskap ble tålmodig omsatt og tilpasset til et betryggende nivå av sykepleiere og legespesialister til engstelige og mindre engstelige pasienter i ulike aldre. Den virkelig gode erfaringen var at flere var gode til å «lese» usagte behov (9), som når en sykepleier med nyve i pannen spør om alt egentlig er bra – eller når anestesilegen spør «Hva er din bekymring?».

Hedersprisen går til første natts møte med en erfaren hjelpepleier. Da hun skulle hjelpe meg opp til et nattlig ærend fra en seng med et hav av puter og utstyr, sier hun disse kloke ordene: «Fortell meg hva du trenger og hvordan og jeg skal hjelpe deg». Da kom tryggheten sigende, for her ble smertene satt i sentrum og hjelpepleieren ga bort styringen. En viss faglig korrekthet var det jo også i dette da, å ta utgangspunkt i hva man klarer selv, altså egne ressurser og funksjonsnivå.

«Det enkle er best …»

Vi er bekymret for erfaringen med svikt i håndhygienen. Håndhygiene er et av de viktigste og mest kostnadseffektive smitteverntiltak for å redusere smitteoverføring og forebygge spredning av antibiotikaresistente bakterier (10). Det er også det enkleste tiltaket.

Gahr Støre, Micaelsen og Huitfeldt (3) etterlyser helter til å ta lederskap og handling. Men det holder ikke å gjøre dette bare på et politisk plan. Fagmiljøene må med. Smittevern krever økt fokus. Mer kunnskap må omsettes i handling. Vi vil være med.

 

Referanser:

1) WHO, 2015. Antibiotic resistance. http://www.who.int/mediacentre/factsheets/antibiotic-resistance/en/ Lastet opp 1. September 2016.

2) Holdal E & Hansen HI (2016) Ytterligere fem personer bekreftet smittet av MRSA-bakterien. NRK, Troms 5. september. https://www.nrk.no/troms/ytterligere-fem-personer-bekreftet-smittet-av-mrsa-bakterien-1.13121133 Lastet opp 10. September 2016.

3) Gahr Støre J, Micaelsen T & Huitfeldt A (2016) Den globale helsetrussel. NRK Ytring 9. September. https://www.nrk.no/ytring/den-globale-helsetrussel-1.13125756 Lastet opp 10. September 2016.

4) Folkehelseinstituttet (2009) Basale smittevernrutiner i helsetjenesten. Hentet fra www 31/8 2016: https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/09.-basale-smittevernrutiner-i-hels/

5) Akselsen, P.E., Elstrøm, P. (red) (2012)  Smittevern i helsetjenesten. Gyldendal Norsk Forlag AS 2012, 2 utg.

6) Folkehelseinstituttet (2016) Forekomst av infeksjoner og bruk av antibiotika i sykehjem våren 2016. https://www.fhi.no/nyheter/2016/nois-resultater-varen-2016/ Lastet opp 31. August 2016.

7) Folkehelseinstituttet (2016) Infeksjoner og antibiotikabruk i sykehus, våren 2016. https://www.fhi.no/nyheter/2016/infeksjoner-og-antibiotika-i-sykehus-nois-varen-2016/ Lastet opp 31. August 2016.

8) Berild D (2016) Et uventet dødsfall? Leder. Tidsskrift for Den norske legeforening. Nr. 14/15. 136:1182. http://tidsskriftet.no/article/3506942 Lastet opp 5. September 2016.

9) Heyn L (2015) Kommunikasjon – menneskets grunnleggende behov for å forstå og å bli forstått. I Holter, IM og Grov, EK (red) Grunnleggende Kunnskap i Klinisk Sykepleie – Sykepleieboken 1. Oslo: Cappelen Damm

10) Folkehelseinstituttet (2016) Smittevern 23. Håndhygiene. Nasjonal veileder. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/handhygieneveileren.pdf Lastet opp 3. September 2016.

Les også: