Legestreiken – den angår vel ikke meg?

Landets leger har flere unntak fra arbeidsmiljøloven. Det vil si at mens jeg som sykepleier er beskyttet av lengde på vakt, timer per uke, hviletid og fridager her og der, står legene mer sårbare. De har ikke arbeidsmiljøloven i ryggen. Når jeg har jobbet mine 7,5 timer en dag, kan jeg nærmest slippe det jeg har i hendene og å gå sliten, men fornøyd hjem. Legen jeg sa «ha det» til i gangen er så vidt halvveis i sin vakt. Men dette er greit for legene på avdelingen, for de er innstilt på å ha lengre vakter - for å få ting til å gå opp.

Over 60 arbeidstimer

Kort fortalt styres legenes turnus av kollektiv rullering. Det vil si 12 uker som går og gjentas. Her ligger travle uker med over 60 arbeidstimer. Flere lange vakter blir etterfulgt av rolige vakter og uker. Dette er ok fordi det gir forutsigbarhet og trygghet, samt motivasjon for å komme seg gjennom travle uker, vel vitende at rolige perioder kommer. Den rullerende kollektive turnusen ivaretar alle og stiller alle på lik linje.

Som sykepleier vet jeg svært godt at vaktarbeid og skiftarbeid er tungt arbeid for kroppen. Og slike tunge og lange vakter er ved dagens situasjon jevnt fordelt mellom alle legene. Dette er et system som gir alle like plikter, rettigheter og lik fordeling av arbeidspress. Et vern om det kollektive kan man si.

Truer den kollektive freden

Men når noen truer denne kollektive freden skjønner jeg godt at legene steiler. For hvem vil vel gi arbeidsgiver fritt spillerom til omrokkering av turnusukene. En mulighet til å sette opp en lege på flere travle 60 timers uker på rad, mot fri på turnus når en for eksempel har obligatoriske kurs, permisjon eller ferie? Som en av legene på ortopedisk avdeling beskrev det: «Legene blir sin egen ferievikar.»

Det er kanskje ikke lett å sette seg inn i hva 60 timer på jobb vil si. Hvis man ser for seg å jobbe 08.00 - 20.00 mandag til fredag runder man 60 timer. Dette blir egentlig ikke helt riktig, da legene jobber mye kveld, natt og helg, men la gå. I stedet for en rolig dag på kontoret, erstattes det med løping, masse telefoner, dokumentasjon, operasjoner, mottak av pasient og mye kjeft og ros. I tillegg er det en dårlig pasient på en bygning litt unna, en hjertestans, og til slutt når man skal legge seg for å hvile klokken 03.00 ringer telefonen fra sykepleier fra en av avdelingene for et lite spørsmål.

Uforsvarlig

En slik uke kommer legene seg gjennom, men når arbeidsfreden trues av muligheten til å måtte jobbe flere slike på rad blir det langt verre. Akademikerne ville undersøke hva andre folk syntes om flere slike vakter/uker, og har utført en undersøkelse hvor det kommer frem at så mange som 69 prosent av allmenheten mener flere enn to 60-timers uker er uforsvarlig for en lege. Da vil jeg si at det er ganske mange som har skjønt det!

Hvem skal ivareta legene?

Legene våre ivaretar oss når vi er syke. Men hvem skal ivareta legene? Hvem skal passe på at de er på topp og klare for jobb, uthvilte og motiverte? Hvem skal sørge for hviletid fra uke til uke? Landets leger er ikke et verktøy for å spare penger, og de er ikke superhelter (sånn egentlig). De er vanlige mennesker, med lidenskap for faget og for å hjelpe pasienter. De er mennesker som jobber hardt kortere perioder, men som også trenger hvile. En overarbeidet lege er en sliten lege. En sliten lege er en slurvet lege. Og en slurvet lege er en farlig lege. Hvor stilles kravet om forsvarlighet og kvalitet i det legene skal gjøre?

Noe vi andre tar for gitt

Landets leger streiker blant annet for noe vi andre tar for gitt. Jeg forventer at jeg stort sett har 30 – 40-timers uker (avhengig av arbeidshelg eller ikke) med hviletid. Det er aldri noe tull med turnus og merarbeid før ferie og kurs. Det er ikke snakk om at jeg må jobbe inn ferien min ved å jobbe mange fulle og slitsomme dager og uker for så å ha fri på turnus når jeg skal ha ferie. Det er en rettighet jeg har som norsk arbeidstaker. Så hvorfor skal legene risikere dette?

Hvem er de neste?

Så angår legestreiken meg som sykepleier på ett av landets største sykehus? JA! Jeg er avhengig av at legene på avdelingen min - mine kollegaer - har solide arbeidsforhold som beskytter det kollektive, og som fordeler arbeidstyngde og arbeidstimer, slik at når jeg går på jobb i helgen er det med en lege som er motivert, uthvilt og årvåken. Fortjener ikke pasientene også dette? Og hvis legene mister denne rettigheten – hvem er da de neste? Sykepleierne? Hjelpepleierne? Fysioterapeutene? Alle?