Tilby hele stillinger!
Nyutdannede sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere må tilbys hele stillinger, de må sosialiseres inn i en heltidskultur, skriver artikkelforfatteren.
Under en flytur til Oslo for noen måneder siden møtte jeg en av mine tidligere sykepleierstudenter ved Nord universitet. Hun jobbet som flyvertinne! Jeg ble mildt sagt overrasket da jeg husket henne som en svært dedikert student som gikk ut med toppkarakterer.
Hun kunne imidlertid fortelle at hun også jobbet som sykepleier ved et av sykehusene i Nord-Trøndelag. Men siden hun ikke fikk mer enn 50 prosent stilling ved sykehuset, var hun avhengig av å beholde flyvertinnejobben i SAS, slik at hun var sikret 100 prosent lønn. Dette er dessverre ikke et enkeltstående eksempel. Som lærer ved sykepleierutdanningen ved Nord universitet møter jeg mange av dem som skal ivareta framtidas syke og omsorgstrengende. Til tross for at de aller fleste ønsker hele stillinger når de er ferdig utdannet, tilbys mange bare deltidsstillinger. Slik tvinges nyutdannede til å arbeide deltid - ufrivillig deltid.
Venner seg til å arbeide deltid
Dersom man ikke får hel stilling fra man er nyutdannet, venner
man seg til å arbeide deltid. Etter hvert får mange familie, og den
som arbeider deltid tar ofte mer ansvar hjemme mens partneren som
arbeider fulltid blir hovedforsørger. Slik blir helsearbeidere vant
med en lønn og et arbeidstidsmønster tilsvarende redusert stilling,
og deltidsarbeid som var uønsket kan bli mer frivillig og passende
når man får barn. Arbeidstidsnormer og muligheter i det enkelte
yrket legger altså føringer for ansattes arbeidstid.
Hele 44 prosent av sysselsatte kvinner i Nord-Trøndelag
arbeider deltid. Vest-Agder er det eneste fylket i landet hvor
flere kvinner jobber deltid enn her i Nord-Trøndelag. Der arbeider
44,5 prosent deltid. I Sør-Trøndelag arbeider 35 prosent av
kvinnene deltid, mens landsgjennomsnittet er 34,5. Man kan spørre
seg hvorfor det er så mye deltid nettopp her.
70 prosent er deltidsstillinger
Deltidsandelen varierer mellom sektorer og mellom ulike virksomheter. Spesielt ser vi at mange arbeider deltid i helse- og omsorgssektoren, der omtrent 70 prosent er deltidsstillinger. Det er mange argumenter for at helse- og omsorgssektoren bør organiseres med hovedsakelig hele stillinger. Først og fremst er det viktig overfor pasientene som i dag ofte har store og sammensatte utfordringer. For å ivareta den faglige kvaliteten på arbeidet og pasientsikkerheten er det behov for kompetente ansatte i store stillinger. Det vil gi større kontinuitet, forutsigbarhet og stabilitet. Når ansatte bare er på jobb 2-3 dager per uke gir det dårligere kontinuitet og kvalitet. En omfattende deltidskultur har også økonomiske konsekvenser for den enkelte ansatte. Deltidsansatte har en mindre forutsigbar lønn, og mange sliter med å få lån. Samtidig har de en lite forutsigbar arbeidstid og fritid, fordi mange er avhengig av å arbeide ekstravakter når arbeidsgiver har behov. Heltidsarbeid gir derimot fulle arbeidstakerrettigheter, som for eksempel sykelønn og styrkede pensjonsrettigheter. I et arbeidsgiverperspektiv vil en heltidskultur medføre færre ansatte å forholde seg til, det blir lettere å rekruttere kompetent arbeidskraft, samt holde på den. Samtidig vil det være viktig å bygge en heltidskultur for å være i stand til å møte morgendagens behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren.
Oppgjør med etablerte normer og verdier
I arbeidet med å etablere en heltidskultur vil man måtte
fokusere på både organisering av arbeidstid, samt ta et oppgjør med
etablerte normer og verdier. Heltid i helse- og omsorgssektoren
innebærer ofte 35,5 arbeidstimer per uke, og det er uendelig mange
måter å organisere dette på. Vakter på 12 timer innebærer at en har
arbeidet ukearbeidstiden i løpet av tre vakter, og gir
gjennomsnittlig tre dager arbeid og fire dager fri per uke. Vakter
på 7,5 timer berører fem dager med arbeid, mens vakter på 9 timer
berører 4 dager med arbeid. Vaktens lengde er grunnleggende for
hvilken rytme som skapes mellom arbeid og fritid, altså hvor mange
dager som berøres av arbeid. Enkelte steder er vaktene helt nede i
4-5 timer. Det betyr at man ikke kommer opp i full stilling, selv
om man arbeider hver dag. Det er behov for innovasjon i måten man
organiserer turnusen på, slik at arbeidet kan organiseres med
hovedsakelig hele stillinger.
I dag ligger forholdene til rette for at både kvinner og menn
skal kunne arbeide heltid, også når de får barn. Mange er også
avhengig av å arbeide heltid for å ha en lønn de kan forsørge seg
av. Nyutdannede sykepleiere og helse- og omsorgsarbeidere må tilbys
hele stillinger, de må sosialiseres inn i en heltidskultur. Det
trenger samfunnet, arbeidstakerne og ikke minst
pasientene.
0 Kommentarer