Samarbeid gir bedre forskning

For å stille de rette forskningsspørsmålene er det helt avgjørende at man får impulser utenfra sitt eget miljø. Det gjør oss mer treffsikre, slik at forskningen har større relevans over tid og er nyttig for pasientene.

Det er et stort potensial for mer samarbeid mellom miljøer med ulik kompetanse. Ved å bygge opp større forskningsgrupper der medlemmer med forskjellig erfaring kan jobbe sammen, kan man bedre utnytte mangfoldet både i seg selv og i gruppen som helhet. Komplementær kompetanse fra erfarne forskere fra større miljøer øker også sjansene til å nå opp i konkurransen om eksterne midler.

Må se utover norske miljøer

Aktivitetsnivået i en forskningsgruppe vil være avhengig av mange forhold. Både indre motivasjon og ytre incentiver bidrar til økt innsats. I tillegg vil strategiske beslutninger, prioriteringer og ressurser innvirke på hvilken retning forskningen tar. Ordninger som støtter opp om forskermobilitet, er en annen viktig faktor for å sikre nye impulser, metodeutvikling og kvalitet gjennom forskerutveksling med andre land. For å nå langt innen forskning må man kjenne til hva som foregår på forskningsfronten og knytte kontakter til større miljøer.

Internasjonalt samarbeid gir mye mer enn bare publikasjonspoeng. Mange land har de samme utfordringene i helsetjenesten, og man kan lære mye av å ha et bredere perspektiv. Det gir også mulighet for å gjøre sammenliknende studier der man ser på likheter og forskjeller i funn fra forskjellige land. Helsetjenestene blir stadig mer komplekse og skal løse sammensatte problemer. Å trekke på erfaringer fra forskere i andre land kan åpne for nye ideer og løsninger. En ekstern rådgivningskomité er også viktig for å sikre at forskningen har et bredere og mer internasjonalt perspektiv.

Globale utfordringer må løses sammen

Norge trenger en kritisk masse av forskere som samarbeider og forsker innen ett og samme fagområde for å være synlig på den internasjonale forskningsarenaen. For å oppnå dette er det vesentlig at det nasjonale rekrutteringsgrunnlaget er godt. Etableringen av de nye mastergradsprogrammene i avansert klinisk sykepleie har vært helt avgjørende for å sikre rekruttering av yngre forskere med nødvendig kompetanse til allerede etablerte forskningsgrupper innen våre fagområder. God metodekompetanse i kombinasjon med avansert klinisk spesialkompetanse er helt grunnleggende for å fremme forskning som kan bidra til å fornye helsetjenestene.

For eksempel vil diabetesutfordringene både globalt og nasjonalt kreve en betydelig innsats i årene som kommer. På verdensbasis er det forventet en økning av personer med diabetes, fra 415 millioner i 2015 til 642 millioner i 2040. Det må satses mer på forskning som bidrar til tjenesteutvikling, og ikke minst på å utvikle ny kunnskap om tiltak som styrker enkeltindividets evne og mulighet til å håndtere sine helseutfordringer.