fbpx Mann nok til å gå Y-veien? Hopp til hovedinnhold

Mann nok til å gå Y-veien?

Bildet viser Thea Martine Olsen
VÆR POSITIV: Jeg håper at forbundet, med studentleder Thea M. Olsen i spissen etterlever sine egne vedtekter og stiller seg positiv til at flere helsefagarbeidere, spesielt menn, får mulighet til å gå Y-veien, skriver Jan Kristoffer Johnsen. Foto: Kari Anne Dolonen

Hvorfor er NSFs studentleder Thea M. Olsen negativ til at arbeidsvante helsefagarbeidere skal få muligheten til å bli sykepleier? spør Jan Kristoffer Johnsen.

Studentleder Thea M. Olsen i Norsk Sykepleierforbund kommer i VG 21. mars med følgende utfordring «Mann nok til å bli sykepleier?». Hun argumenterer for at det finnes utallige måter å jobbe som sykepleier. Det er mer enn bare pleie og stell. Det er et spennende og variert yrke. Det er ikke minst et viktig arbeid. Så hvor er alle mennene? spør hun.

Autorisert som helsepersonell

Det er flere kvinner som går studieforberedende og i oktober 2015 var det 169 282 kvinner som studerte mot bare 113 833 menn. Det er flere menn enn kvinner som går yrkesfag. Helse- og oppvekstfag, videregående opplæring, har en andel på 17 prosent menn, mens det finnes kun 9 prosent mannlige sykepleiere.

Når jeg begynte på helsearbeiderfaget på videregående, så var fagbrevet blitt lansert som salig blanding av hjelpepleieren og omsorgsarbeideren:
«Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten.»

Sentrale arbeidsområder:

  • utøvelse av faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum
  • arbeid med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak
  • planlegging, utføring og deltagelse i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren
  • å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper
  • å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk
  • journalføring, dokumentasjon og rapportering

Det var to år på skolebenken med teori, og to år i praksis. I praksis perioden så jobber man tett opptil sykepleiere, leger, pårørende og ikke minst pasienten. Da må du ha grunnleggende sykepleie som fundament for å gjøre en god jobb. Det stilles ett hav av krav til kompetanse på ernæring, hygiene, diagnoser, journalføring, kommunikasjon, samhandling og grunnleggende sykepleie. Mange ganger har ikke sykepleieren tid til å se til pasientene fordi de drukner i byråkrati, innkomstsamtaler, legevisitter og journalføring. Da er det helsefagarbeideren som observerer og tar hånd om pasientens grunnleggende behov. Dette er kunnskap, kompetanse og erfaring som man ikke kan lese seg til, det må læres. Fagbrevet er beviset på at du er kvalifisert for å bli autorisert som helsepersonell.

Nå åpnes det endelig opp for at helsefagarbeidere som har bestått fagbrev, skal få søke seg til sykepleien, høyere utdanning. Dette kalles på folkemunne Y-veien, yrkesfaglig veien. Ett eksempel, hvor dette allerede blir benyttet er hos elektrikerne, de kan søke seg til «elektroingeniør utdanningen», uten studiekompetanse. Flere universiteter og høyskoler har allerede dette tilbudet. Hemmeligheten er at de tar ekstra timer i fag som norsk, matte og fysikk, første semester mens de studerer ingeniørfag. Den viktigste forskjellen fra en vanlig A4 ingeniør student blir at elektrikeren, Y-vei studenten, allerede har relevant arbeidserfaring. Slik jeg ser det så stiller Y-vei studentene sterkere faglig, enn vanlige A4 studenter.

Kunne søke seg til sykepleien

Nå som Høgskolen i Oslo og Akershus åpner for at helsefagarbeidere kan gå Y-veien er jo dette en ypperlig anledning for menn med fagbrev å søke seg til sykepleien. Når vi også vet at det er ett skrikende behov etter sykepleiere, spesielt i kommunene, da bør jo det applauderes av Norsk Sykepleierforbund, at flere helsefagarbeidere, spesielt menn, får mulighet til å søke seg til sykepleien. Dessverre så er forbundet negative til Y-vei muligheten. Hvorfor er forbundet negative til at arbeidsvante helsefagarbeidere skal få muligheten til å bli sykepleier? Spesielt synes jeg det er underlig når det i 2016 var ett problem i seks av ti kommuner å ansette nok sykepleiere. Det virker som ett samfunnsproblem når det står nesten 4 000 ledige sykepleierstillinger, uten kvalifiserte søkere, ifølge NAV-tall. Sykepleiere trenger definitivt ett lønnsløft og bedre arbeidsvilkår, men det er tydeligvis også behov for flere arbeidskollegaer. Når det er mangel på sykepleiere så går det negativt utover både tilgjengeligheten og kvaliteten til helsetjenestetilbudet. Dagens situasjon er rett og slett ikke i tråd med befolkningens behov. Forbundet har selv vedtatt at de skal:

«påvirke helsetjenestetilbudet slik at det tilfredsstiller befolkningens krav og behov når det gjelder kvalitet og tilgjengelighet.»
«påvirke sykepleierutdanningen i samsvar med sykepleietjenestens behov.»
«utvikle sykepleietjenesten og sykepleiefaget i samsvar med befolkningens behov for sykepleie.».

Dermed håper jeg at forbundet, med studentleder Thea M. Olsen i spissen etterlever sine egne vedtekter og stiller seg positiv til at flere helsefagarbeidere, spesielt menn, får mulighet til å gå Y-veien.