fbpx Vi som ønsker å jobbe ut over pensjonsalder Hopp til hovedinnhold

Vi som ønsker å jobbe ut over pensjonsalder

Det må da være politisk vilje til å beholde sykepleiere i yrket og holde eldre sykepleiere lengre i arbeid? skriver kreftsykepleier 70+.

Jeg utdannet meg som sykepleier i voksen alder og har stolt jobbet som sykepleier både i kommunehelsetjenester og på sykehus. Jeg har gjennom årene skaffet meg videreutdanninger i psykisk helsearbeid og kreftsykepleie. Nå har jeg passert 70 år og er fortsatt i full jobb. Dette er et åpent brev til Barne- og likestillingsministeren og alle som jobber med pensjonsordninger, sykelønnsordninger og lønnsordninger.

Som fullt arbeidende sykepleier på 70 år føler jeg meg ikke verdsatt med de pensjons- og sykelønnsmessige betingelsene jeg får som «pensjonist». Jeg ønsker at statsråden setter på dagsorden hvordan arbeidskraftreserve blant sykepleiere ut over 67 år bør utnyttes bedre ved å gi de mer like rettigheter som øvrige arbeidstakere.

Sykepleiermangelen vil øke

Norsk Sykepleierforbund (NSF) gikk sterkt ut i 2016 og advart mot alvorlig sykepleiermangel og særlig blant spesialsykepleiere. NSF påsto at sykepleiere er den yrkesgruppen det er størst mangel på i Norge. Etter bestilling fra NSF utarbeidet Nova i 2016 en rapport om sykepleiermangelen i landet basert på informasjon fra Statistisk sentralbyrå, NAV og KS: « Kartlegging av mangel på sykepleiere i hjemmesykepleien og sykehjem». I rapporten fremkommer det at i 2015 var det stillinger tilsvarende 2 350 sykepleiere og 200 spesialsykepleiere som man aldri fikk kvalifiserte søkere til. I mangel på kvalifiserte søkere har sykehus og kommuner måttet ta inn helsefagarbeidere eller ufaglærte i vakante sykepleierstillinger. Rapporten viser til prognoser fra Statistisk sentralbyrå som har beregnet et underskudd på 28 000 sykepleiere i 2035. Mangelen på kvalifisert personell ved sykesengen både i sykehus og ute i kommunene vil etter min mening påvirker kvaliteten på sykepleien og på pasientsikkerheten, og jeg støtter NSF sin bekymring over sykepleiermangelen.

Et viktig poeng med Nova-rapporten er at gjennomsnittlig pensjonsalder er 57 år i sykepleieryrket. I dette ligger det både sykepleiere som er gått over til uførhet og de som har gått av på frivillig førtidspensjonering (AFP). Men det er viktig å fremheve at det er stor forskjell på helsesituasjon og arbeidskapasitet blant dagens eldre sykepleiere. Istedenfor ensidig å fokusere på dem som av helsemessige årsaker går av med uførepensjon eller AFP bør en ikke glemme de som fortsatt føler at de har noe å bidra med også etter fylte 67 år. Jeg mener vi i Norge nå må begynne å fokuseres på de er i arbeid og som ønsker å arbeide, også etter fylte 67 år. Og for å beholde sykepleiere lengre i jobb må det legges bedre til rette for å kunne kombinere jobb og pensjon i større grad. Det må da være politisk vilje til å beholde sykepleiere i yrket og holde eldre sykepleiere lengre i arbeid? Jeg tror løsningen ligger i arbeidsvilkårene for sykepleiere som ønsker å kombinere jobb og pensjon etter 67 år.

Taper tilleggspensjon ved arbeid etter 67 år

Endringen i « Lov om pensjonsordning for sykepleiere» som trådte i kraft 1. april 2016 ga deltidsarbeidende sykepleiere større rettigheter til å opparbeide seg pensjonsrettigheter ved at minstegrensen for innmelding i KLP ble redusert. Endringene betyr at sykepleiere som jobber i flere deltidsstillinger hos samme eller ulike arbeidsgivere kan legge sammen stillingene og få pensjonspoeng for stillingsprosent over totalt 20 stillingsprosent, mot den tidligere grense på 40 stillingsprosent. Endelig kan deltidsansatte få sine rettmessige pensjonsrettigheter og slippe å ende opp som minstepensjonister etter et helt liv som arbeidstakere.

Men endringer slo helt feil ut for de sykepleierne som ønsket å jobbe ut over fylte 67 år.

Etter lovendringen i pensjonsloven for sykepleiere vil de over 67 år som ønsker å stå i arbeid tape tilleggspensjon om de jobber ut over 20 prosent stilling. Før 1. april 2016 kunne sykepleiere etter 67 år jobbe 40 prosent stilling i uka uten å tape tilleggspensjon fra KLP.

Jeg har likevel valgt å stå i full stilling og har frasagt meg rettighetene til tilleggspensjon, da jeg føler at jeg har mer å gi i mitt yrke. Jeg tjener på dette totalt sett per i dag, da lønnen selvsagt er høyere enn det jeg ville fått om jeg bare mottok pensjonsutbetalinger med grunnpensjon og tilleggspensjon.

En av årsakene til at jeg har valgt å stå videre i arbeid er at jeg ikke har fullt opparbeidet pensjon slik som er tilfellet for flere kvinner i min generasjon. Av ulike familiære og sosiale årsaker er det mange kvinner som i perioder i livet ikke har arbeidet. Mange kvinner har blant annet vært hjemme og hatt omsorg for sine barn i perioden 1970–1980 og ikke fått pensjonspoeng disse årene.

Andre kvinner har bodd i utlandet og har ikke begynt å opparbeide seg pensjonsrettigheter før i godt voksen alder. De har dermed for få år i norsk arbeidsliv til å få mer enn minstepensjon.

Kvinner som ikke har fullt opparbeidede pensjonsrettigheter, slik som jeg, vil ha en større motivasjon til å stå i arbeidslivet, også etter fylte 67 år.

Men det føles diskriminerende at min arbeidsinnsats etter fylte 67 år gir meg tapte rettigheter på ærlig opptjent tilleggspensjon fra KLP. For meg som spesialsykepleier i 100 prosent stilling er tapet på tilleggspensjon 14 000 kroner per år fra fylte 70 til 72 år. Ikke all verdens penger, men de er tross alt en rettighet jeg mister ved å stå lengre i arbeid etter fylte 67 år.

Tap av sykepengerettigheter etter 70 år

Fra fylte 67 år nedsettes retten til sykelønn til 2 måneder i året. Det er en akseptabel betingelse. Sykepleiere som er sykemeldt mer enn 2 måneder etter pensjonsalder burde forståelig nok ikke få sykelønn ut over 2 måneder årlig, men heller redusere sin arbeidsinnsats etter helse og arbeidsevne. Men det at sykepleiere etter fylte 70 år ikke har noen krav på sykelønn er diskriminerende. Det er begrunnet ut fra at vi mottar full grunnpensjon, men for mange sykepleiere er grunnpensjon betraktelig lavere enn sykelønnsordningen er. For meg betyr det at om jeg blir syk nå etter fylte 70 år vil jeg få utbetalt det jeg har i grunnpensjon. Min grunnpensjon er per i dag 12 400 kroner brutto i måneden. Om jeg ikke hadde vært «pensjonist» ville jeg fått sykelønn ut fra min inntekt som er i underkant av 40 000 kroner brutto per måned ut fra tillegg, ansiennitet og kvalifikasjoner (spesialsykepleierlønn). Dette oppleves svært diskriminerende og føles som et ran av opparbeidede rettigheter som fullt arbeidende arbeidstaker i Norge.

Konsekvensene er at sykepleiere over 70 år ikke kan være syke i sitt arbeidsforhold uten å tape store inntekter. De kan ikke være borte på grunn av influensa eller omgangssyke. Jeg mener det ikke finnes grunnlag for å støtte begrunnelsen for at de over 70 år skal ha færre rettigheter enn de fra 67–70 år. Det oppleves som å bli straffet på grunn av alder, mens man egentlig burde bli belønnet for inn evne og innsats etter fylte 70 år.

Diskriminering på grunn av alder

I 2014 kom intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv ( IA- avtalen). Det overordnede målet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. Blant annet skal avtalen være et virkemiddel for å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, uten at det fremkommer spesifikke tiltak for å holde mennesker i jobb ut over 67 år. I intensjonsavtalen er det stor fokus på de med redusert arbeidsevne og på dem som blir uføretrygdet, og tiltak rettet mot denne gruppen mennesker.

Jeg vil påstå at arbeidstakere over 67 år har færre rettigheter i forhold til yngre med hensyn til sykelønnsrettigheter og tilleggspensjon. Det er særlig innenfor helse med mange kvinner i deltidsstillinger og mange kvinner uten fullt opparbeidede pensjonsrettigheter som rammes. Det finnes arbeidskraftreserve i eldre arbeidstakere som flere bør åpne øynene for. Norge trenger flere hender i helse- og omsorgsyrkene både i dag og i fremtiden. Ved å ta tak i de diskriminerende forholdene som jeg har belyst vil det kunne stimulere flere til å stå i jobb etter pensjonsalder.

Pensjonister er ikke alltid arbeidsuføre

Ut fra mitt ståsted som kreftsykepleier er det bekymringsfullt at antall kreftsykepleiere i sykehus og ute i kommunene ikke står i forhold til det økende antall kreftsyke og det økende omfanget av kreftbehandling som det satses så stor på. Både kreftpasienter og andre alvorlig syke i Norge har krav på faglig forsvarlig sykepleie. Pasientsikkerheten svekkes ved at vakante sykepleierstillinger og spesialsykepleierstillinger fylles med ufaglærte eller arbeidstakere med lavere helsefaglig utdanning.

Det er bekymringsfullt at sykepleiermangelen er så stor i Norge. Det må jobbes med flere tiltak samtidig. Det må både jobbes med å rekruttere flere inn i sykepleieryrket, både kvinner og menn må rekrutteres inn i yrket og da må arbeidsbetingelsene bli mer fristende for de unge. Blant annet må arbeidsbelastningen og arbeidspresset reduseres slik at færre blir ufør eller går av med førtidspensjonering. Og ikke minst må det legges til rette slik at flere over 67 år ønsker å stå lengre i jobb. Dagens pensjonister er ikke alltid arbeidsuføre. Mange sykepleiere er utslitt i sitt yrke. Sykepleiere og andre yrkesgrupper i omsorgsyrkene blir i stor grad ufør eller går av med førtidspensjon. Men fortsatt er det sykepleiere som ønsker å jobbe utover pensjonsalder, og som har stor arbeidskapasitet ut over pensjonsalder.

Jeg håper med dette at Barne- og likestillingsministeren ser at det er arbeidskraftreserve i sykepleiere ut over 67 år som bør utnyttes bedre om de kan få rettigheter lik de som øvrige arbeidstakere i Norge.

0 Kommentarer