Liv laga: Bare en klem?

En ensom gammel mann som ber en sykepleier om en klem, er det så galt, da? Nei, det er ikke det, men etter et intimt morgenstell vil jeg heller markere avstand enn nærhet. Er motviljen jeg kjenner på kollisjonskurs med sykepleierollens fordring om nestekjærlighet og barmhjertighet?

Jeg er jo fortsatt meg – i hvite klær eller ikke. Skal jeg la den kjærlighetsøkende pasienten få klemmen sin eller skal jeg sikre mine egne intimitetsgrenser?

På en god dag finner jeg på en avvæpnende kommentar og trekker meg vennlig ut. På en dårlig dag gir jeg etter, deler ut en halvhjertet klem og angrer alltid etterpå, fordi jeg vet at det til syvende og sist er ham det går utover. Jeg blir utrygg og forsøker å unngå å havne i samme situasjon igjen. Dermed er jeg raskere, unnvikende og mindre hyggelig – og samtidig mindre grundig og mindre oppmerksom. Jeg blir en dårligere sykepleier.

I en arbeidsmiljøundersøkelse utført av Statistisk sentralbyrå (SSB) i fjor fortalte 17 prosent av sykepleierne at de er blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet flere ganger per måned eller mer. Ingen andre av SSBs yrkeskategorier er i nærheten av så høye tall.

Og kanskje er det ikke så rart. Vi jobber nært og intimt, både kroppslig og sosialt, med folk som av all verdens ulike grunner er ukritiske, grenseutprøvende, ruspåvirket eller bare ensomme og kjærlighetssøkende. Vi skaper tillit, kontakt og går rett inn i intimsonene med våre stikkpiller, vagitorier og grundige forhudsvask. Det burde ikke være overraskende at en del av disse utfordrer grensene våre.

Allikevel ble jeg forundret da jeg så de høye tallene fra SSB. For dette er sjelden noe tema på vaktrommet. Det har riktignok hendt at jeg har fått en advarsel på vei inn til en pasient beryktet for lange fingre eller slibrige kommentarer. Men vi snakker sjelden om hvordan vi (utover å hoppe unna) skal håndtere de seksuelt ladete situasjonene som oppstår uten å krenke egne grenser eller å gjøre pasienten skamfull.

Både i sykepleierutdanningen og i klinikken er seksualitet et underkommunisert tema. Men tallene fra SSB forteller oss at dette i høyeste grad er noe som inngår i sykepleierhverdagen.

Så la oss ta det innover oss. La oss snakke om det, hjelpe hverandre og våge å sette tydelige grenser. For vår egen skyld, men også for pasientens. For jeg er ganske sikker på at det er først når vi er trygge og ivaretar våre egne grenser at også den seksuelt utfordrende pasienten får den samme pleien som de andre.