Vi trenger mer tverrfaglig forskning i sykehus

Sykepleieforskning – hva betyr det ordet egentlig? Er det forskning på pleien vi sykepleiere gir til pasientene? Eller betyr det at det er sykepleiere som driver forskning? Vi hører sjelden begreper som fysioterapiforskning, ergoterapiforskning eller legeforskning når det er snakk om forskning fra disse fagfeltene.

«Sykepleieforskning» er et begrep det er vanskelig å identifisere seg med, spesielt når jeg tenker på egen forskning. Forskningen vår kan best beskrives under paraplyer som «pasientsikkerhet» og «implementering». Den er tverrgående når det kommer til profesjoner. Vitenskapelig og metodisk tilnærming til problemstillingen betyr mer enn hvilken profesjon man tilhører.

Må også forske tverrfaglig

I en travel og kompleks sykehushverdag jobber de ansatte tverrfaglig for å ivareta pasientene best mulig. Tverrfagligheten må også speiles i forskningen. Et eksempel på det kan være forskningen vi utfører på kvalitetsforbedring, komplikasjoner og systemtiltak, spesielt innen «Trygg kirurgi» og sjekklister i pasientsikkerhetsprogrammet til Helse Vest.

Forskningen vår er preget av tverrprofesjonalitet, der medisinere, kirurger, anestesileger, anestesi-, operasjon- og intensivsykepleiere, psykologer og statistikere bidrar med både klinisk og akademisk kompetanse i forskningen.

Samarbeid på tvers av profesjoner, avdelinger og institusjoner har vært en av nøkkelfaktorene for å lykkes både med å implementere pasientsikkerhetstiltak og publisere forskning i høyt rangerte internasjonale tidsskrifter.

Også fagutvikling er viktig

Fag og fagutvikling drives ikke bare frem av forskning. I våre sykehus er det mange dyktige kollegaer som jobber med kvalitetsforbedringsarbeid, undervisning, fagdager, prosedyrer og retningslinjer, anbudsprosesser, revisjoner og andre aktiviteter som stimulerer faget. Ikke alt handler om forskning.

En av mine studenter på videreutdanning til anestesi-, operasjon- eller intensivsykepleier spurte om han risikerte å komme på B-laget dersom han ikke tok mastergradsdelen av utdanningen. Vi må sørge for at det ikke blir et slikt skille i sykehusene. Forskning gir status, men det er også nødvendig å gi rom for faglig utvikling utenom forskningen.

Framveksten av mastergradsutdanninger i høyskolene er viktig og vil over tid kunne heve både kvaliteten og statusen i sykepleien, som igjen kan føre til bedre rekruttering. Men i vår travle og komplekse sykehushverdag trenger vi mange dyktige klinikere og personell med akademisk kompetanse.