fbpx Vi bør kunne administrere p-stav og spiral Hopp til hovedinnhold

Vi bør kunne administrere p-stav og spiral

Bildet viser helsesøster Åshild Stangeland som sitter ved en benk for en gynekologisk undersøkelse

Også helsesøstre bør kunne administrere inntak og uttak av spiral og p-stav. Det handler om trening for å bli en trygg utøver, skriver Åshild Stangeland.

I regjeringens handlingsplan Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022) ( 1) pekes det på at lett tilgjengelighet til prevensjon, god veiledning og tilgang til flere sikre prevensjonsmetoder har vært viktige tiltak i innsatsen for å forebygge uønskete svangerskap og abort.

Internasjonale kunnskapsoppsummeringer anbefaler økt bruk av langtidsvirkende prevensjon (LARC) som p-stav, hormonspiral og kobberspiral, og norske helsemyndigheter anbefaler i tråd med dette at flere kvinner gis mulighet til å velge p-stav og spiral ( 2).

Disse prevensjonsmetodene gir best beskyttelse mot graviditet, er mer brukervennlige enn andre typer prevensjon og er uten farlige bivirkninger.

Mengdetrening

På Lillehammer har vi opplevd en markant økning i bruk og etterspørsel av både p-stav og spiral siden 2016, spesielt i aldersgruppen 20–24 år. Etter at LARC har blitt tilgjengelig på helsestasjonen for ungdom, ser vi også en økning av bruken hos de yngre jentene, ned til 16 år.

På Lillehammer helsestasjon jobber helsesøster og jordmor side om side, og både jordmor og helsesøster administrerer inntak og uttak av p-stav og spiral. Vi har satset på å samle denne kompetansen hos jordmor og helsesøster, da vi stadig har nye leger.

Vår erfaring er at det ikke er noen kvalitetsforskjell på hvem av oss som legger det inn.

På helsesøsterkongressen i år traff jeg mange flotte helsesøstre og ledere, som hadde en formening om at jordmødre er bedre kvalifisert til å legge inn spiraler. Vår erfaring er at det ikke er noen kvalitetsforskjell på hvem av oss som legger det inn; det er en prosedyre som må læres. Det handler mest om å få litt mengdetrening for å bli en trygg utøver.

Prosjekter

Et av prosjektene var Familieplanlegging og forebygging av aborter og uønskete graviditeter for ikke-vestlige minoritetskvinner i Lillehammer kommune, forkortet FAMILI.

Det begynte egentlig i 2013, før jordmødre og helsesøstre fikk utvidet rekvireringsrett. Kommunejordmødrene Berit Fougner og Guro Grøv Svensen startet opp et prosjekt for å gi ikke-vestlige minoritetskvinner et gratis kvinnehelsetilbud. Minoritetskvinner kunne komme til helsestasjonen for å ta celleprøver, få gratis prevensjon eller bare ta en prat om graviditet, fødsel, familieplanlegging og kvinnehelse generelt.

Bakteppet var en nasjonal satsing fra helsemyndighetene, da forskning viste at det tas flere aborter blant ikke-vestlige minoritetskvinner enn blant etnisk norske.

– Vårt mål var blant annet å hjelpe kvinnene, slik at de lettere kan kontrollere når de ønsker å få barn, sier Fougner og Svensen.

De har årlig fått prosjektmidler fra Fylkesmannen i Oppland og dermed hatt mulighet til å forlenge satsingen.

I forbindelse med prosjektet for minoritetskvinner kjøpte helsestasjonen blant annet inn en sterilisator og annet nødvendig utstyr for å kunne administrere p-stav og spiral.

Trygg sex

Helsestasjonen hadde dermed nødvendig utstyr og kompetanse på plass da prosjektet Trygg sex – helsestasjon for studenter og unge voksne 20–25 år ble etablert i januar 2016. På samme tid kom rundskrivet om helsesøsters og jordmors utvidete rekvireringsrett ( 4).

Prosjektet var et samarbeid mellom helsestasjonen, studentsamskipnaden på Lillehammer og Sex og samfunn i Oslo. Et tilskudd fra Helsedirektoratet skulle gå til å styrke studenthelsetilbudet innen seksualitet for studenter og unge voksne i alderen 20–25 år.

Studentsamskipnaden avdeling helse utvidet sitt tilbud med økt kapasitet på campus Storhove, Høgskolen i Lillehammer. Helsestasjonen utvidet sitt ungdomshelsetilbud med kveldsåpent en gang i uken for studenter og unge voksne. Sex og samfunn bisto med kompetanseheving gjennom kurs, foredrag og veiledning av helsepersonell med fokus på ung seksualitet.

Prosjektets hovedmål var å styrke tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse til studenter og unge voksne i Lillehammer kommune. Det innebar å forebygge seksuelt overførbare infeksjoner, uplanlagte graviditeter og abort samt å øke kompetansen på seksuell og reproduktiv helse blant helsepersonell.

P-stav-opplæring

Prosjektet varte fra januar 2016 til juni 2017. Jenter mellom 20 og 24 år fikk gratis langtidsvirkende prevensjon i prosjektperioden. Da vi startet prosjektet, hadde vi allerede to kompetente jordmødre til å administrere LARC fra dag én. Som eneste helsesøster i prosjektet ønsket jeg å sikre meg kompetanse både på innleggelse og uttak av p-stav og spiral.

P-stav-opplæring, inn- og uttak, fikk jeg gjennom Sex og samfunn. For at jeg skulle få lagt inn spiral under veiledning, tok vi kontakt med Bayer. De formidlet kontakt med en jordmor fra Oslo jordmor og kvinnesenter, som kom til vår arbeidsplass og veiledet oss i innsetting av spiral.

Vi hadde på forhånd rekruttert kvinner som ønsket å få satt inn spiral.

Vi hadde på forhånd rekruttert kvinner som ønsket å få satt inn spiral, slik at vi kunne få gjennomført den praktiske veiledningen. Bayer har finansiering som er godkjent av Helsedirektoratet, og kan dermed tilby denne typen veiledning og opplæring kostnadsfritt.

I løpet av prosjektperioden fikk 110 kvinner spiraler og 256 kvinner p-staver, administrert av helsesøster og jordmor.

Økt bevissthet

Prosjektet har også resultert i at vi fortsetter å ha tilbud om helsestasjon for studenter og unge voksne, med midlertidig støtte fra Fylkesmannen, studentsamskipnaden og høgskolen. Etter prosjektets slutt deler vi ikke lenger ut gratis p-staver og spiral, men vi har like stor pågang. Vi merker at studentene har fått økt bevissthet om sin seksuelle helse ved at de i større grad har et ønske om mer informasjon om langtidsvirkende prevensjon.

Vi har ikke merket noen markant nedgang i etterspørselen etter p-stav og spiral, selv om de over 20 år nå må betale for det selv. Flere av kvinnene som har fått satt inn p-stav, har ønsket å bytte prevensjonsmiddel, hovedsakelig fordi de har opplevd å få uregelmessige og hyppige blødninger. Mange av disse velger å gå over på hormonspiral i stedet for å gå tilbake til p-piller.

Forskningen tilsier at spiral er å foretrekke blant LARC-metodene på grunn av sjeldnere forekomst av ukontrollerte blødninger, færre hormonelle bivirkninger og lengre virkningstid sammenliknet med p-stav ( 3).

Forskningen tilsier at spiral er å foretrekke blant LARC-metodene.

I starten av prosjektet var det mange av jentene som aldri hadde fått informasjon om eller blitt presentert muligheten for spiral. Et flertall trodde at unge kvinner som ikke hadde født barn, ikke kunne få satt inn spiral. De yngste på helsestasjon for ungdom visste ikke at bidragsordningen også gjelder for LARC. P-stav og spiral er dermed gratis for 16- og 17-åringer.

Vi er i en unik posisjon til å gi oppdatert og grundig informasjon på helsestasjon for ungdom. Når vi da i tillegg kan gi tilbud om både innsetting og uttak av p-stav og spiral på helsestasjonen, opplever vi at terskelen for å velge nettopp LARC senkes betraktelig.

Ett av målene ved å gi helsesøstre og jordmødre mulighet til å administrere langtidsvirkende prevensjon, var å sørge for lettere tilgjengelighet til LARC-metodene ( 4). Våre erfaringer peker på at det er nettopp det som skjer. På Lillehammer helsestasjon har LARC blitt et reelt alternativ både for jenter opptil 25 år og minoritetskvinner.

Veien videre i Lillehammer kommune

Det lovpålagte helsestasjonstilbudet skal gjelde for ungdom opptil 20 år. I de nye retningslinjene ( 5) står det at det i noen kommuner kan være ønskelig å utvide helsestasjonen for ungdom til å omfatte ungdom opptil 25 år, spesielt i større byer og kommuner med høgskoler, folkehøgskoler eller andre studiesteder.

Forebygging av uønskete svangerskap og abort er viktig i folkehelsearbeidet ( 6). Med hjemmel i lov om svangerskapsavbrudd § 1 er samfunnet forpliktet til å drive forebyggende arbeid for å holde antallet aborter lavt ( 7). Når da kvinner i Norge i aldersgruppen 20–24 år er blant dem med høyest forekomst av selvbestemt abort, er det enda en grunn til at målgruppen for en ungdomshelsetjeneste i en studentby også bør omfatte denne aldersgruppen.

Samfunnet er forpliktet til å drive forebyggende arbeid for å holde antallet aborter lavt.

Både relevante forskningsresultater og Helsedirektoratets retningslinjer konkluderer med at LARC er et viktig hjelpemiddel for å redusere uønskete svangerskap ( 6, 8). På Lillehammer har vi både kompetansen og utstyret, og vi kan fortsette med å tilby kvinner i den aktuelle målgruppen LARC.

De unge jentene på helsestasjon for ungdom er sikret et tilbud om LARC, men de mellom 20 og 25 år har foreløpig bare et midlertidig tilbud, som foreløpig er avhengig av finansiering fra år til år.

Prosjektene FAMILI og Trygg sex har resultert i en stor forbedring av prevensjonstilbudet på helsestasjonen. Kvalitetsforbedringen har vært viktig for å kunne følge opp Helsedirektoratets anbefalinger og relevant forskning.

Andre må komme etter

Selv om vi har fått drahjelp av prosjektmidler, tenker jeg at noe tilsvarende er fullt ut gjennomførbart i andre kommuner. Ressursene som kreves for å etablere et tilbud om LARC, er litt teknisk utstyr og opplæring av ansatte.

Jeg kjenner bare til en annen helsesøster som legger inn spiraler: Mariann Olsvik, som jobber på Sex og samfunn i Oslo. Mulig det er flere, men på helsesøsterkongressen 2017 ga de fleste uttrykk for at det fortsatt var en vei å gå. Hva er det som hindrer helsesøstre i å innføre et tilbud for ungdom på sine helsestasjoner med så god faglig begrunnelse?

Spiral er digg!

I starten av min sykepleierkarriere jobbet jeg på gastrokirurgisk avdeling og gikk rundt med en prosedyrebok i lomma. Vi ble stadig utfordret på nye prosedyrer og veiledet hverandre fortløpende. Denne siden av sykepleieren i meg har våknet til liv igjen. Dette er gøy! Øvelse gjør mester!

Ja, jeg innrømmer gjerne at det var litt skummelt i starten. Alt nytt må læres. Jeg klarer fortsatt ikke alltid å kjenne om livmoren er antevertert (foroverbøyd) eller retrovertert (bakoverbøyd), men det går bra likevel. Ja, jeg ble litt nervøs da en jente ble svimmel og kvalm og kastet opp etter innsettelsen. Denne typen reaksjon kan forekomme, men det er ikke så ofte vi ser det.

Jeg innrømmer gjerne at det var litt skummelt i starten.

Vi forbereder dem på at det kan kjennes ut som intense menstruasjonssmerter. I forberedelsesfasen pleier vi også å nevne at det kan være lurt å ikke ha så mange planer etter innleggelsen. Da kan det være godt bare å dra hjem og legge seg under et varmt ullteppe.

Selv om innsettelsen kan være smertefull, sier flertallet at den var verdt det. Vi legger ofte en varm rispose over den nedre delen av magen; mange sier at det lindrer. Flere forteller at de trodde det skulle være mye verre enn det faktisk var.

Storparten er fornøyde med å ha sikker prevensjon i fem år, og slippe å huske å måtte ta en pille til et bestemt tidspunkt hver dag. Senest denne uken var det en 17-åring på kontroll som sa: «Spiral er bare så digg!»

Referanser

1. Helse- og omsorgsdepartementet. Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017–2022). Oslo; 2016. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/contentassets/284e09615fd04338a817e1160f4b10a7/strategi_seksuell_helse.pdf (nedlastet 12.12.2017).

2. Helsedirektoratet. Spiral og p-stav (langtidsvirkende reversible prevensjon – LARC) [internett]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 25.09.2017; sitert 08.12.2017]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/seksuell-helse/spiral-og-p-stav-langtidsvirkende-reversible-prevensjon-larc

3. Dean G, Goldberg AB. Intrauterine contraception: devices, candidates, and selection. UpToDate; 2016. Tilgjengelig fra: http://www.uptodate.com/contents/intrauterine-contraception-devices-candidates-and-selection (nedlastet 12.12.2017).

4. Helsedirektoratet. Utvidet rekvireringsrett til helsesøstre og jordmødre for prevensjonsmidler – Helsesøstre og jordmødres administrering av langtidsvirkende, reversibel prevensjon (LARC). Oslo; 2015. IS-13/2015. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/utvidet-rekvireringsrett-til-helsesostre-og-jordmodre-for-prevensjonsmidler-helsesostre-og-jordmodres-administrering-av-langtidsvirkende-reversibel-prevensjon-larc (nedlastet 12.12.2017).

5. Helsedirektoratet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom [internett]. Oslo: Helsedirektoratet [oppdatert 22.11.2017; sitert 08.12.2017]. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten

6. Helsedirektoratet. Handlingsplan. Forebygging av uønskede svangerskap og abort 2010–2015. Strategier for bedre helse. Oslo; 2012. Tilgjengelig fra: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/745/Handlingsplan-forebygging-av-uonskede-svangerskap-og-abort-2010-2015-statusrapport-juni-2012-IS-2019.pdf (nedlastet 12.12.2017).

7. Lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd (abortloven). Tilgjengelig fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1975-06-13-50 (nedlastet 08.12.2017).

8. WHO. Medical eligibility criteria for contraceptive use. Genève; 2009.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse