Å le med sykdom

Hvorfor er latter viktig når vi blir syke? Er det ikke et paradoks at smerter, angst, bekymringer og nærstående død behøver påfyll av latter? Som helsepersonell kjenner vi gråtens alter med nødvendig sorg og avskjed. Men lærer vi som helsepersonell noe om sansen for humor? Ikke minst; hvor viktig er humor for pasientene?

Mange kjenner til humørsprederen på sykehuset som får andre pasienter raskere ut av sengen. De fungerer nesten som kjemiske apotek som påvirker andre positivt ved å spre sitt gode humør. De kan underholde et helt pasientrom med kommentarer og skaper latter og trivsel i alvoret. Dette rapporterer pasientene selv. Gapskratten har den evnen at den kan lufte ut bekymringer og gi de nye perspektiv på sykdomsopplevelsen. Den kan inspirere til samtaler som gjør at man kommer videre i prosessen. Humor har former som kan være brutalt ærlige. Kreftpasienten, som etter cellegift, skrøt av maten og som sa; «håper den er like god å kaste opp». Som sykepleier møter du alle former for humor – både galgenhumor og latterliggjøring. Hvordan har du det? Svar: «Helt sykt».

Mental pause

I en tversnittundersøkelse på 105 brystkreftpasienter i 2003 brukte mer enn 87 prosent av pasientene, i tillegg til ordinær behandling, en alternativ behandlingsform. Den vanligste formen etterfulgt av bønn var humor (1). Vårt behov for å distansere oss og samtidig komme nærmere vår egen lidelse er viktig. Pasientene kan si; «Hvis jeg noen gang trengte humor, så er det nå». For når alt annet virker håpløst kan humor gi en følelse av makt over situasjonen.

I den daglige kontakten med pasienten faller en kommentar eller to, og så bryter vi ut i latter. Sekunder senere føler pasienten seg litt lettere i kroppen. Hvorfor? Fordi pasienten har fått litt avstand til det som truer. En mental pause. Et glimt som rister løs anspente skuldre og stikker hull på bekymringer. Som løfter ham eller henne vekk av sykdomståka og klarner blikket noen sekunder. Det er viktig å få oppmerksomheten vekk fra noe annet enn repetisjoner av behandling, diagnose og søk etter symptomer. Hvordan har du det? spurte jeg én av pasientene. Vedkommende svarte: «Det gjør godt å le i alvoret».

Hente energi

Vi henter energi ved å se komiske bilder som får oss til å assosiere på noe nytt og morsomt. Det virker ikke bare avslappende, men fornyer våre indre ressurser og synet på oss selv. Som pasient orker du ikke se deg selv syk døgnet rundt. Din diagnostiske identitet kan lett brytes ned i spiraler av tungsinn og angst. Du ønsker å være noe annet enn «kreften». Selv med en dødsdiagnose vil du ha friske stunder som kan gi dagslys og sprell i tunnelen. Du ønsker å glemme smerte, tap, sorg og usikkerhet. Du ønsker dialog med den friske siden av deg. Én pasient beskrev tilværelsen sin slik: «Jeg føler meg som en gullfisk i et trangt akvarium omgitt av kreft. Jeg spurte vedkommende: «Det forstår jeg. Skal jeg fiske deg opp med sluk eller dynamitt?». Vi endte opp med å le over frustrasjonen og sykdomsopplevelsen.

Måten vi henter inn likevekt på er forskjellig. Det kan man også tenke om pårørende som skrev i en dødsannonse: Vennligst send ingen blomster til hjemmet – send en klovn». Behovet for å le er like stort på begge sider. «Med humor snur du det andre sinnet til, som Shakespeare skrev: «Nothing is good or bad – it is thinking that makes it so».

Kommuniserer til det friske

Humor har en egenskap som kommuniserer til det friske. Fra noen små sekunder til vedvarende samspill bidrar humor til mental likevekt. Den endrer ikke pasientens situasjon, men kan gi nytt syn på sykdommen som virker befriende. Noe av dette så engelskmennene under 1. verdenskrig. De brakte revyscenen inn rett bak fronten for å underholde soldatene. Hensikten var at latter og humor fikk soldatene til å slippe angst og spenning og deretter være bedre forberedt på ny strid (2). I dag reiser underholdningsartister til Afghanistan for å underholde norske soldater og bidrar med det samme – å få dem til å slappe av og tenke på noe annet.

Jeg traff Leif Juster på et av sykehusene jeg tidligere jobbet. Jeg sa til ham: «Du har bidratt til å holde den norske befolkningen frisk». Han så på meg med sitt lure blikk og svarte «Hva mener’u nåa?». «Du har jo fått folk til å le og slappe av. Ikke minst under krigen. Det er den beste medisinen du kan gi», svarte jeg. Han smilte og trykket hånden min. Det hører med til historien at jeg som nattoversykepleier smuglet Buster (hunden hans) inn på sykehuset i en barneseng – under dyna – slik at han fikk tatt avskjed med sin beste venn før han døde. Det ble et tårefullt gjensyn med latter og glede.

Historisk morsomt

700 år f.kr. bygde romerne sykehus inntil sine amfiteater. De så at pasientene kom seg raskere ut av sengen og var i bevegelse mot lyden som kom inn fra vinduet. Latteren og bruset fra amfiteateret gjorde dem mindre anspente. Tilhelingsprosessen gikk raskere. Over 1000 år senere oppdaget kirurgen Henri De Mondeville (ca. 1260–1316) at hans pasienter etter kirurgi hadde behov for oppmuntring. Han pleide å fortelle vitser til pasientene etter operasjonen og la merke til at dette hadde positiv virkning på deres rehabilitering. Han mente at kirurgen måtte forby vrede, hat og sorg hos pasienten. «Kroppen blir rund av glede og tynn av tristhet» skrev han (3).

Martin Luther brukte humorterapi mot sjelesorg. Abraham Lincoln så humor som motgift til depresjon. Han skal ha sagt: «en morsom historie har samme effekt på meg som et glass whisky. Den setter liv i meg og er bra for den mentale og fysiske fordøyelsen. Hadde det ikke vært for disse morsomme historiene hadde jeg vært død. De gir luftventiler i mitt humør og tungsinn». Først i 1964 etter at Norman Cousin behandlet seg selv med humor mot autoimmun sykdom (systemisk sklerose) tok forskning større fart. Han så morsomme filmer som fikk han til å le godt, og oppdaget at han hadde mindre smerter i kroppen etter latteranfallene. Samtidig spiste han store doser C-vitaminer og tok nøye målinger. CRP sank over tid, noe som bidro til at han ble frisk av infeksjonen i kroppen (4).

Inspirerer pasienter

Humor har evnen til å løfte oss ut av det triste. I de humoristiske bildene beveger vi oss utenfor den tradisjonelle stereotype boksen. Her kan vi lettere distansere oss fra vår egen sykdom og kan overraskes av at mange av de problemene vi sliter med virker små. Latter påvirker våre problemer positivt og kan bidra til at det er enklere å møte det som er vanskelig. Psykiater Viktor Frankl satt tre år i tyske fangeleiere, og det siste året i Auschwitz. Han forteller at han ikke hadde overlevd hadde det ikke vært for latteren. Hver eneste dag fant han på en morsom historie sammen med en medfange. Det hjalp han til å opprettholde den mentale balansen og mestre alt det vonde han opplevde uten å bli gal (5). Er vi gode på å hjelpe pasientene til å mestre mentale utfordringer? Og kan vi inspirere pasientene til å bruke sin sans for humor?

Kay Ann Herth intervjuet 14 terminale kreftpasienter som hadde mindre enn seks måneder igjen å leve. 85 prosent av pasientene som deltok i studien mente at humor ville være viktig for dem i den siste perioden. Herth konkluderte med at humor hjelper pasientene til å styrke deres selvfølelse. De følte seg mer ekte og normale når de kunne dele noe positivt. Humoren hjalp dem med å endre holdninger til egen sykdom. Situasjonen ble mindre truende. Og den forsterket pasientenes kommunikasjon ved å tillate dem å stille vanskelige spørsmål samt ta imot beskjeder de var engstelige for å få (6).

Avleder stress

Som sykepleier ble jeg tilkalt til en gammel dame som var døende. Hun følte seg bedre den dagen, satt oppreist i en stol og ville ha besøk av «Humoristisk poliklinikk». Mitt mål var ikke å være morsom, men å snakke med henne om hva som hadde vært morsomt i hennes liv. Det ble en lang samtale om hennes liv som fikk henne til å minnes mye av det som hadde vært morsomt. Hun lo godt flere ganger. Siden hun var en terminal pasient, sovnet hun i stolen. Hun døde 2 dager senere med et smil om munnen.

Professor Erica Slone ved Monash University i Australia forteller at kronisk stress svekker immunforsvaret og kan øke spredning av kreftceller. Hun skriver at stress sender signaler til kreftcellen som gjør at tumorceller frigjør seg via lymfesystemet og over i andre organer. At lymfesystemet blir en motorvei for kreftceller slik at de sprer seg raskere i kroppen. (8) Kan en klovnegruppe bidra til å avlede kronisk stress for kreftsyke barn? Kan de påvirke noen av «vondtene» og gi en kjærkommen latterpause fra alvor og behandling?

Vanskelig å generalisere

Humor påvirker stress. Det får tankene over på noe annet. Men siden sansen for humor forandrer seg etter hvert som vi blir eldre, er den vanskelig å generalisere. Vi påvirkes ulikt. Det du ler av behøver ikke andre le av. Derfor er din rolle som sykepleier og erfaring i møte med andre mennesker viktig. Gjennom din kliniske kompetanse vet du at sansen for humor er ulik.

Etter 25 år i klinisk arbeid har jeg allikevel erfart at det er noen generelle tema som oftere får frem smil og latter hos pasientene enn andre. Det er å snakke om noe annet en sykdom og symptomer. For det gjør pasientene daglig med andre pasienter og helsepersonell. Én pasient sa følgende: «Man blir stresset av å gjenfortelle sykdomshistorien sin flere ganger om dagen. Det gir meg flere bekymringer. Og når pårørende kommer på besøk spør de også om hvordan jeg har det». «Det er helt sykt … men så er jeg jo på et sykt hus. Skulle heller ønske at jeg var på et friskt hus».

Visitt med rød nese

Det er lettere å lokke frem latter og smil hvis du snakker med pasienten om hva hun eller han skal gjøre når vedkommende blir frisk, eller frisk nok til å komme hjem. På hjertemedisinsk avdeling bestemte vi oss for at vi skulle gå visitt med rød nese en dag. Rød nese er verdens minste maske og kommuniserer at jeg ønsker å le sammen med deg. Det handler ikke om å være klovn. Vi skulle fokusere på det som var positivt og ikke snakke om sykdom. Vi visste at mange pasienter var anspent av forventninger og ønsket å dra hjem. Visitten tok helt av. Pasientene smilte og lo og fortalte morsomme historier som gjorde visitten til en opplevelse full av latter. Når vi senere skulle gå visitt og være seriøse, var det mye lettere å ta opp vanskelige tema fordi vi hadde hatt det morsomt sammen tidligere på dagen.

Å vite hvor pasienten befinner seg i sin sykdom er verdifullt. Da har du nemlig større sjanse for å treffe riktig i dialogen. Der humor er til stede oppstår ofte en avslappet tone. Denne tonen er verdifull og byr på muligheten til å inspirere. På en barneavdeling pleide jeg å starte humoristisk interaksjon med å leke med foreldrene. Jeg festet røde neser på mor og far og blåste opp ballonger og hang dem fast i små og store tær. Foreldre som smilte og lo virket mindre stressende på barnet som etter hvert selv ønsket å delta i leken. Sykdom ble glemt i noen minutter. Samspill med pårørende skaper ikke bare trygghet men kan være en viktig kilde til å vite hva som får pasienten til å slappe av. Professor og forsker Rod Martin ved Universitetet i Western Ontario i USA sa i et intervju, at folk med mer sans for humor sannsynligvis er bedre i stand til å takle stress og derfor mindre negativt påvirket av det (8).

Studier på humor

Hvordan takler du ditt stress som fagperson? Er du flink til å hjelpe kolleger som er stresset? Og hvordan bruker du din sans for humor sammen med pasienten? Som sykepleier møter du ofte pasienten tidlig i sin sykdom. Kan det å kartlegge stressfaktorer, og finne ut hva som får pasienten til å slappe av, gi deg et grunnlag for å yte bedre sykepleie?

Forskning viser at stresshormoner som kortisol og katekolaminer øker ved kronisk stress. Hormonene senker immunforsvaret. I en studie blant 16 menn – som ble utsatt for humor/latter – sank stresshormonene betraktelig samtidig som de fikk en positiv endring i humøret (9). I en koreansk studie, fra 2014, deltok halvparten av 60 brystkreftpasienter i et humorprogram på fire samlinger. Disse ble fulgt opp ved at man målte angst-, depresjons- og stressnivå hos alle pasientene. Angst-, depresjon- og stressnivået hos dem som ble utsatt for humor sank betraktelig allerede etter bare én humoristisk samling (10). Samtidig er ikke dette store nok undersøkelser som kan generere entydige svar. Men de gir en positiv retning på at hos enkelte mennesker er dette av betydning.

Lindrer smerte

Så kanskje man skulle lage et humorprogram man kan tilby de pasientene som ønsker det? For mye av det å være syk består av å vente. Som pasienten sa etter å ha ventet flere timer på onkologisk poliklinikk: «Jeg hadde håpet at du skulle få se kreftcellene mine i et tidlig stadium».

Fysisk trening påvirker pasientene positivt ikke bare med hensyn til kreftsykdommen, men også hva gjelder humøret. Det virker avstressende. Man får mer overskudd inn i sosialt samvær der latteren har sine rom. Mange pasienter oppfordres til å trene selv under cellegiftbehandling. Er vi gode på å tilby pasientrettet trening?

Norman Cusin var smertefri i mer enn to timer etter å ha ledd godt. Det finnes også forskning som viser til at studenter som holder hånden i en bøtte is, har klart å holde den lengre når de var utsatt for humor. Det som lindrer mentalt lindrer også fysisk. Lindring handler om å berøre. Berøre tanker og følelser over i nye måter å akseptere livets realiteter på. Vår fantasi setter ingen grenser. Vi skal alle dø. Noen tidligere enn andre. Noen nesten ikke i det hele tatt! Noen blir 100 og føler seg som 50. Andre passerer 50 og får en krise. Måten vi skal dø på bekymrer mange. Slike bekymringer får luftekanaler når humor snur opp ned på våre forestillinger. De er med å justere negative tanker og smerte over i noe man kan akseptere. Og aksept er med å myke opp angsten og bidrar til å skape mindre oppmerksomhet på det som gjør vondt. For kan du le av det, kan du tillate deg å dø av det.

Fremme håp

Sven Svebak undersøkte 50 pasienter med kronisk nyresvikt. De ønsket å se om det var noe ved pasientenes livssituasjon og deres sykdomshistorie som kunne forutsi hvor lenge de kunne leve med sykdommen sin. Han fant at sansen for humor var den sterkeste forutsigelsen for at de hadde klart seg i sin sykdomsperiode. Det var 30 prosent større sannsynlighet for at de med høy score på humortesten fortsatt levde (11).

Humor i palliativ pleie kan fremme håp og følelsen av sammenheng (12). Det skal ikke mange dager på sykehus eller institusjon før alle dagene blir grå. Men for de dagene som får farge, er humor og latter til stede. I en studie på en palliativ avdeling i 2005, så man at terminale pasienter utvekslet 70 prosent av sin humor med pleiepersonalet (13). Det betyr at du som sykepleier har et stort ansvar som mottaker og formidler. Ingen ønsker å dø i smerte. Ingen ønsker heller å le seg i hjel.

Fra smil til latter

Men én mann i England døde av hjertesvikt etter et latteranfall som varte i 25 minutter. Han hadde sett på serien «the Goodies» og enken skrev til kanalen og takket for at mannen fikk en slik morsom avslutning. Men vi ønsker kanskje å dø med et smil om munnen? Det virker så fredfullt. Smilet kan fortelle om indre tanker som er positive. Og det kan si mye om tapperhet og mot. Fra fagpersoner kommuniserer smil ofte medfølelse. Det forteller at jeg ser deg – ønsker å forstå og hjelpe deg. Smilet inviterer inn og er en viktig bidragsyter til pasienten for aksept, forståelse og samarbeid. Men smilet inviterer også ut – til latter.

Smil til latter har kort avstand og kan bidra til å gi større mening for pasienten. Hvordan invitere til humor? Det meste handler om å respektere pasienten som menneske med navn, tidsplan og bekymringer. I vårt samspill kan det være lurt å unngå ventetid og at du som fagperson ikke stresser. Vær forberedt i ditt møte ved å følge opp og kommunisere. Tilby trygghet ved å ta deg tid til å høre hva pasienten tenker og ikke glem å småprate. Det er med på å skape en god tone for et samarbeid som skal vare livet ut for pasienten.

Bruk av humor

Humor skal alltid være på pasientens premisser. Det er pasienten som vet hvor han/hun er i sin sykdom og som viser når de er mottakelig. Det betyr ikke at du som fagperson kan ta initiativ og møte samspillet med inspirasjon. Skal man inspirere pasienten til å lukke opp latterdøra kan det være nok å snakke om humor. Ved å stille åpne spørsmål om hva som har vært morsomt i livet, kan det lede inn på minner og assosiasjoner som lett blir til latter. Riktig bruk av humor er en viktig ressurs i den daglige interaksjon mellom sykepleier og pasient. Den starter når du treffer pasienten med ditt håndtrykk, blikk, smil og viser at du har tid. Det starter med varhet – hvem er pasienten? Og som all annen sosial interaksjon vil det være riktig av deg å tenke hvor, hva og når?

Humor kan være et terapeutisk verktøy og bidra til å utvikle det terapeutiske forholdet (14). Men da skal man kjenne pasienten og vite hvor pasienten er. Ulike former for humor vil være relevant i ulike situasjoner med ulike pasienter. Personligheter er forskjellig. Noen er raskt på bølgelengde og kan uttrykke humor i frustrasjon. Andre kan slenge ut en humoristisk kommentar i håp om å få én i retur. Andre bruker lang tid på å akseptere sin situasjon og bli trygg. Noen synes ikke humor passer i det hele tatt. I vår sykepleie er det plass til alle. Som en pasient uttrykte det: «Det er ikke mye humor i tumor».

Rollen som sykepleier

Hvordan du kommuniserer og assosierer på hverdagslige, motstridende situasjoner kan bidra til at pasienten blir mindre anspent. For i din rolle som sykepleier viser du faglig trygghet og kan tillate å være deg selv. Det ser pasienten. Det inngir både tillit og aksept. Dessuten må du kanskje tillate pasienten å le? Kommuniserer du for mye alvor? Sterile rom gir lite inspirasjon. Ditt arbeidsmiljø kan være smittsomt. Latter på vaktrommet mellom kolleger, kan sende pasienten et signal om hva som er tillatt. Både filmer, bøker og bilder er fagmateriale som bør være lett tilgjengelig.

Pårørende er alltid en viktig ressurs. En kreftpasient hadde mistet håret etter cellegift. Familie dukket opp på sykehuset uten hår for i sympati og for å støtte pasienten og ikke minst forsøke å skape litt humor i alvoret. Vente-appen for kreftpasienter med et eget humorprogram er forhåpentligvis ikke langt unna. Men den viktigste ressursen er du som sykepleier, som gjennom din faglige kompetanse og erfaring i ditt nærvær, viser at du er mottakelig for humor – og som bruker din humoristiske sans positivt i samspill med pasienten. Det styrker og gir mot til å møte det ukjente.  

Referanser

1. Lengacher CA, Bennett MP, Kipp KE, Berarducci A, Cox CE. Design and testing of the use of complementary and alternative therapies survey in women with breast cancer. Oncol Nurs Forum. 2003;30(5):811–21.

2. Bremmer J, Roodenburg H. A cultural history of humor: From antiquity to the present day. Cambrige / Malden, MA: Polity Press;1997

3. Klein A. The healing power of humor. New York: Penguin Putnam; 1989.

4. Cousins N. Anatomy of an illness (as perceived by the patient). The New England Journal of Medicine. 1976;295:1458–63.

5. Frankl VE. Man’s search for meaning. Boston: Beacon Press; 2014.

6. Klein A. The courage to laugh: humor, hope, and healing in the face of death and dying. New York: Jeremy P. Tarcher/Puntam; 1998.

7. Chang A, Le CP, Walker AK, Creed SJ, Pon CK, Albold S. β2-Adrenoceptors on tumor cells play a critical role in stress-enhanced metastasis in a mouse model of breast cancer. Brain Behav Immun. 2016;57:106–15.

8. Martin R, Kuiper NA. Three decades investigating humor and laughter: an interview with professor Rod Martin. Eur J Psychol. 2016;19;12(3):498–512.

9. Lee SB, Stanley AT, Dottie B. Cortisol and catecholamine stress hormone decrease is associated with the behavior of perceptual anticipation of mirthful laughter. The FASEB Journal. 2008;22:946.11.

10. Kim SH, Kim YH, Kim HJ. Laughter and stress relief in cancer patients: a pilot study. Evidence-based complementary and alternative medicine. 2015.

11. Svebak S, Kristoffersen B, Aasarød K. Sense of humor and survival among a county cohort of patients with end-stage renal failure: a two-year prospective study. Int J Psychiatry Med. 2006;36(3):269–81.

12. Olver IN, Eliott JA. The use of humor and laughter in research about end-of-life discussions. Journal of nursing education and practice. 2014.

13. Borod M. Smiles toward a better laughter life: a model for introducing humor in the palliative care setting. J Cancer Educ. 2006;21(1):30–4.

14. Adamle KN, Ludwick R. Humor in hospice care: who, where, how much? Am J Hosp Palliat Care. 2005; 22: 287–290.