Stående applaus for hjemmesykepleien i Hurum

Jeg er sykepleierstudent og er så heldig at jeg har fått en praksisplass i nettopp denne kommunen. En kommune med lange avstander og en befolkning bestående av mange eldre mennesker. Det er en kommune der alle kjenner alle og praten sitter løst. En kommune der hjemmesykepleien gjør sitt ytterste for at beboerne i kommunen skal beholde sin verdighet og livskvalitet.

Litt overtid i dag også

Klokka er 21.45 og vi har enda tre besøk igjen på vår liste før vi kan gå av vakt. Vakten slutter klokken 22.00, og før den tid skal vi også rekke å skrive journal. «Det blir nok litt overtid i dag også», sier veilederen min før vi svinger opp i neste avkjørsel.

23.30 parkerer vi bilen ved kontoret. Vi skriver journal og er enige om at dagen ble gjennomført på en fin måte til tross for overtiden. Så skifter vi og drar hjemover. Dagen etter skal vi på tidligvakt.

Hjemmetjenesten står i stormer de ikke kan forsvare seg mot på grunn av personvern og taushetsplikt. Bemanningen bærer preg av lav sykepleiedekning. Flere av de ansatte balanserer på tynn line med hensyn til å holde seg friske på grunn av overarbeid.

Flere av fastlegene i kommunen fungerer som en flaskehals i systemet på grunn av ubesvarte henvendelser og lange ventetider. Sykepleierne har et ansvar som de så vidt klarer å håndtere, fordi de stadig må stå i situasjoner der de trenger legevurdering.

Løsningen på dette blir som oftest å forsøke å håndtere situasjonen på best mulig måte innad i hjemmesykepleien. Og når sykepleierne ser at det ikke lenger er forsvarlig, kontakter de legevakt. Veien som kunne vært kort, blir lang, fordi man må vente på svar fra fastlegene.

Viser stor omsorg

Døgnet rundt kjører helsefagarbeidere, hjelpepleiere, assistenter og sykepleiere rundt omkring i Hurum. De setter sprøyter, steller, skifter, hjelper med mat, skifter på sår og hjelper på toalettet i tillegg til mange flere oppgaver du sikkert kjenner til at hjemmesykepleien bidrar med.

Men det du derimot kanskje ikke vet, er at disse menneskene – i hvite uniformer – setter seg ned der det er behov for dem. De smiler varmt, tørker tårer, ler med dem de møter, bretter dynen rundt kalde ben og viser omsorg til de som trenger det aller mest.

Jeg er imponert

Jeg er imponert over denne gjengen med godhjertede mennesker og synes at de fortjener en klapp på skulderen.

Jeg håper at de blir sett, hørt og satt pris på av virksomhetsleder og av annen ledelse høyere opp i kommunen.

Hvis disse menneskene ikke lenger klarer å balansere på de tynne linene sine, hvem skal da gjøre det? Jeg er sykepleierstudent i en kommune der hjemmesykepleien har en ekstremt krevende arbeidssituasjon. Likevel kan jeg tenke meg å jobbe der når jeg er ferdig utdannet sykepleier. Og dette på grunn av de ansattes pågangsmot og stå-på-vilje.

Basert på dette, synes jeg at vi skal gi en stående applaus for hjemmesykepleien i Hurum kommune.

Saken har tidligere stått på trykk i Røyken og Hurums Avis.