Redd våre sykehus før det er for sent

Mitt nyttårsønske er at mange tusen flere våkner opp av likegyldighetsdvalen og engasjerer seg i sykehuskampen. For du er vel klar over hva som er i ferd med å skje? Og du er vel klar over at Helse Sør-Øst vil legge ned Ullevål sykehus? Og du er vel klar over konsekvensene?

Kan du og jeg forestille oss hva som skjer hvis vi eller en av våre kjære blir så syke at de trenger sykehus og vi møter stengte dører? Da vil vi garantert våkne opp fra vår likegyldighetssøvn, men da kan det være for sent, for Norge har en dag ikke nok sykehuskapasitet til å hjelpe alle.

Jeg viser til det mange dyktige skribenter har skrevet om i utallige kronikker om den planlagte Gaustad-utbyggingen, mangelfulle utredninger, vedtak om nedleggelse av Ullevål sykehus og andre viktige sykehus.

Mange klager i det uendelige over hvor mye galskap det er blant ledelsen ved Oslo universitetssykehus og Helse Sør-Øst. Ja, det er noe radikalt galt med disse og med stortingspolitikerne våre. Og her vil jeg tilføye at det er noe radikalt galt med majoriteten av det norske folk som ikke engasjerer seg og går til kamp mot disse. Det er så lettvint å klage og klage og ikke handle. De andre har skylda og de andre får ordne opp. Nå må folket våkne. Tenk om vi kunne fått et engasjement her slik det var 22. juli 2011.

Kast helseforetakene

Slik jeg ser det var 2001 ulykkesåret for sykehusene i hele landet da helseforetakene ble innført. Politikerne overførte da makten til foretakene. Derfor mener jeg at en av mange veier å gå er å kaste foretakene og å tilbakeføre sykehusene til kommunene og fylkeskommunene.

Og som vi alle vet, ble da New public management (forretningsprinsippet) innført. Sykehusene skal drives som butikker hvor profitt er det viktigste og som prioriteres foran våre liv.

Savner engasjement

Jeg savner også engasjement på grasrota i pasientorganisasjonene. Jeg er medlem i flere organisasjoner og prøver å få folkene der til å engasjere seg. Pasientorganisasjonene er flinke til å arrangere turer og sosiale sammenkomster for sine medlemmer. Og det er prisverdig. Men hvorfor engasjerer de seg ikke i kampen for våre sykehus som skal redde våre liv?

Både Ullevål og Aker sykehus venner har vært fantastisk flinke til å synliggjøre det som nå skjer. Våre sykehusvenner består av trofaste ildsjeler som dag etter dag og natt etter natt kjemper for våre sykehus og våre liv. De har markert seg i mange aviser, vært på NRK Østlandssendingen flere ganger og mange har delt facebookinnlegg. Likevel er det altfor få som kommer på banen. Mange jeg snakker med svarer «Ullevål blir ikke lagt ned i vår tid».

Våkn opp!

Hvordan vekke folk? Vi må få folk til å våkne og jo flere som våkner og markerer seg for politikerne jo lettere blir det. Oslo har 673 000 innbyggere. Facebook-siden til «Nei til nedleggelse av Ullevål» har 3240 medlemmer og siden til «Vi som ønsker Aker sykehus tilbake» har 6460 medlemmer.

Fikk vi ti prosent av Oslos befolkning til å melde seg inn i sykehusvennenes foreninger, vise engasjement og til å marsjere i gatene til Stortinget blir det drøyt 60 000.

Her har vi innstillingen til altfor mange. Vi lar andre føre kampen og ordne opp for oss så blir alt bra.

Min oppfordring til alle er å følge med, snakk med venner, følg med på nett og aviser, delta i diskusjoner, møter, underskriftskampanjer med mer. Alle kan bidra med noe. Dette gjelder kampen for ditt og mitt liv!